Småbansfamilie

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie med en en jente på 2 år og nr 2 på vei. Bor i utkanten av Oslo.

Min familie bor 40 min kjøretur unna, og de prøver å komme 1-2 ganger mnd.

Mannens familie bor 10 min unna, men er så og si aldri her. Svigerfar gadd ikke en gang komme i bursdagen hennes.

Mine venner har stort sett tatt med seg barna sine og flytta på landet og gubbens venner har ikke barn, og har lite forståelse for at dette låser oss litt i forhold til festing og tidspunkt å møtes på.

Vi har heller ikke lappen og bil, så det er umulig for oss å dra på besøk langt unna. Jenta vår slår seg også fort vrang når vi kjører kollektivt, så det prøver vi å skåne medpasasjerer for.

Vi kjenner ikke lenger noen i området her, og det er nesten aldri andre barn ute på lekeplassen.

Jeg føler vi er en ensom familie og at barna våre kommer til å få en kjedelig oppvektst sittende hjemme med oss...

Vi har ikke råd til finne på stort, og kommer oss ikke til steder heller.

Er det flere der ute som føler seg mer ensomme etter at de fikk barn???

Evt. noen gåde råd til hva vi kan gjøre for å bli kjent med noen??

[AnonymBruker]

Hva med å ta lappen da?

Selvfølgelig blir man isolert når man 1- ikke kan gjøre kollektivt, og 2 ikke kjører bil.

Hva med barsel-gruppen`?

[AnonymBruker]

TS

Vi har ikke råd til å ta lappen desverre, og enda mindre råd til å holde en bil...

Barselgruppe har jeg ikke. Da ingen i gruppen vi var på helsestasjonen snakka norsk.

[AnonymBruker]

tror det er lurt å flytte et sted hvor det er flere barn.ikke nødvendigvis til noe kjempe stort men bare bedre. og dere burde virkelig prøve å få til kollektiv reising.så dere kan være mer sosiale.

[Tiarra]

Reis kollektivt! Datteren deres kommer nok til å bli vant med det og slapper mer av etterhvert.

[AnonymBruker]

Jeg fikk god kontakt med enkelte foreldre i barnehagen til barnet mitt. Andre møtte jeg jevnlig på lekeplassen. På den måten fikk jeg som voksen nye venner som var i samme situasjon som meg. Må legge til at jeg var veldig åpen for å ha med andres unger hjem.

[AnonymBruker]

Hvor i oslo bor du da? Du er jo anonym, så det gjør vel ikke noe å si det. Kanskje noen i nærheten har noen tips.

[sauen87]

Jeg tror også jeg ville flyttet til et område med flere barnefamilier. Der er det kanskje billigere å bo også, slik at dere kan få litt bedre råd.

Hvis ikke finnes det endel aktiviteter dere kan delta på, der dere kan treffe andre i samme situasjon. Vi har gått på babysang/barnekor, åpen gymsal, åpen barnehage osv. Dette er også som oftest gratis, eller veldig billig.

Eventuelt kan du jo ligge ut en "kontaktannonse" her, finnes helt sikkert andre i samme situasjon her inne! Eller kanskje du kan ta kontakt med noen tidligere venner som bor i nærheten og er i samme situasjon?

[Sulosi]

Meld deg på baby og småbarnssang, bruk åpen barnehage. Det bør være flere tilbud å velge mellom så om du ikke trives ett sted kan du forsøke neste. Jeg traff venner i Drammen ved å benytte meg av slike tilbud. Den åpne bhg i sentrum trivdes jeg ikke på men kirka i min bydel hadde og åpen bhg og der var det lett å komme i kontakt med de som gikk der.

[lille katt]

Jeg lurer også på hvor i Oslo dere bor. Det er mange områder i Oslo som er typisk rekkehus-, flermannsbolig- og sameiestrøk. Her hvor vi bor kryr det av unger både rett utenfor døren og i området ellers. Vi har heller ikke allverdens nettverk her siden vi er innflyttere, men barna storkoser seg likevel. Jeg har vært heldig og fått varige venner i barselgruppe, men har også blitt litt kjent med andre foreldre i f.eks. barnehagen.

[Gjest Sansol]

Hvor i Oslo bor du da? Det er nok flere som føler som deg

[AnonymBruker]

TS

Tusen takk for mange gode svar.

Vi på Ellingsrudåsen, helt nord i Grorudalen.

Flytting er lite aktuelt da vi har relativt lite lån i forhold til størrelsen på leiligheten.

Og siden vi begge jobber er vi avhengi av god kollektivdekning for å rekke til og fra.

Var mye i åpen bhg og babysang når snuppa var liten, men fikk lite kontakt med andre, selv om jeg prøvde.

Får prøve enda hardere når babyen kommer til høsten.

Har også forøkt å bli bedre kjent med foreldre i bhg, og noen har jeg absolutt fått god kontakt med, men de drar stort sett bort i helgene, når vi har størt behov for å finne noen å være sammen med.

Tror det er litt av problemet, de fleste norske familiene finner på ting/reiser til famile osv i helgene fordi det er lite å gjøre rundt her...

[Tiarra]

TS

Tusen takk for mange gode svar.

Vi på Ellingsrudåsen, helt nord i Grorudalen.

Flytting er lite aktuelt da vi har relativt lite lån i forhold til størrelsen på leiligheten.

Og siden vi begge jobber er vi avhengi av god kollektivdekning for å rekke til og fra.

Var mye i åpen bhg og babysang når snuppa var liten, men fikk lite kontakt med andre, selv om jeg prøvde.

Får prøve enda hardere når babyen kommer til høsten.

Har også forøkt å bli bedre kjent med foreldre i bhg, og noen har jeg absolutt fått god kontakt med, men de drar stort sett bort i helgene, når vi har størt behov for å finne noen å være sammen med.

Tror det er litt av problemet, de fleste norske familiene finner på ting/reiser til famile osv i helgene fordi det er lite å gjøre rundt her...

Man kan jo planlegge litt å prioritere og finne på ting sammen med barna. Altså hvis man på dø og liv er avhengig av å reise i helgene, kan man jo finne på noe sammen i en eller annen ukedag. På den måten kan barna også få nære venner. Vi brukte å invitere de barna barnet vårt omgikk mest med nå og da, barna får lekt sammen og spiste middag sammen og lekte enda mer sammen så på barnetv sammen. Hvis det er fint vær lekte de ute sammen. Da de var mindre var en forelder med på besøk. Vi kunne finne på å grille i skogen midt på ukedagen når det var fint vær. Barna har fortsatt kontakt med barnehagevenner, selv om de ikke går på samme skole.

[Gjest PiaC]

Jeg foreslår Alta i nord-norge har mange venner som bor der og har stiftet familie der. Det er en trygg liten plass i forhold til oslo vil jeg tørre å påstå. I tillegg er det mange barn der, + at det er mye billigere å bo der og man sparer mange penger ift skatt og lignende. Uansett håper jeg at dere finner ut av det, jeg føler med dere.

[AnonymBruker]

Flytt, eller belagt deg på at livet vil være slik.

Selv om barna dine får venner i barnehagen er det ikke gitt at du vil bli venner med deres foreldre, ergo bør dere selv ta tak i situasjonen og gjøre noe.

[AnonymBruker]

TS

Jeg ser mange sier vi skal flytte, men det er ingen mulighet!

Vi har jobbene våre her, og en stoor flott leilighet til en relativt billig penge til å være i Oslo i hvertfall.

Og det er vel ingen garanti for at vi automatisk får masse nye venner på ett nytt sted??

Og uten lappen og bil er ikke å flytte ut på landet ett alternativ uansett...

Skulle selfølgelig gjerne bodd nærmere min famile men da snakker vi Bærum og det har jeg værken lyst eller råd til!!

[AnonymBruker]

TS

Jeg ser mange sier vi skal flytte, men det er ingen mulighet!

Vi har jobbene våre her, og en stoor flott leilighet til en relativt billig penge til å være i Oslo i hvertfall.

Og det er vel ingen garanti for at vi automatisk får masse nye venner på ett nytt sted??

Og uten lappen og bil er ikke å flytte ut på landet ett alternativ uansett...

Skulle selfølgelig gjerne bodd nærmere min famile men da snakker vi Bærum og det har jeg værken lyst eller råd til!!

Det virker ikke som om det er så mye dere kan gjøre da,

dere vil ikke flytte, kan ikke ta lappen, kan ikke bruke offentlig transport, blablabla.

Og du spør hvordan dere skal få venner?

De kommer faktisk ikke og ringer på - man må GJØRE noe selv for å få dem.

[Gjest Turid]

Det kommer gjerne av seg selv, sånn etterhvert. Men man må "bo seg til" på et sted. Når ungen din blir litt eldre, får hun venner i barnehagen, vær åpen for å invitere dem med. Vi gjør ofte det; de blir med oss hjem etter barnehagen og hentes etter barne-tv. Og så blir mitt barn invitert med andre hjem. Vi har også et barn til, og det er klart det kan være ganske krevende å være åpen for besøk, men det må man nesten. Og så er det jo det med å la barn i nabolaget være velkommen på besøk. Du som bor i utkanten av oslo, har utallige muligheter, det er nok masse potensielle venner og lekekamerater i nabolaget. Og mange føler nok på ensomhet, sånn som dere!

[lille katt]

TS - dere trenger ikke å flytte langt. Med to barn vokser dere kanskje litt ut av leilighet snart? Er det ikke aktuelt med rekkehus eller flermannsbolig? Det finnes mange bra områder i nærheten av der dere bor nå .

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at vi har det på samme måte. Bor også på østkanten i Oslo. Prøver å fokusere på det positive og at vi har hverandre. Prøver å gjøre hyggelige ting sammen og ikke tenke så mye på at vi er ensomme. Tenk på de som ikke har familie engang, de som er syke og sitter hjemme. Eller innvandrere uten nettverk.

Men jeg ville absolutt øvd meg på å ta kollektivtrafikk. Da kan man jo om ikke annet kommet seg litt rundt, selv om man må gjøre det alene.

At "ingen snakker norsk" er kanskje et problem, men det går an å gjøre det til noe interessant også, det kan jo hende noen av naboene og sånt er koselige likevel.