Feildiagnostisering i psykiatrien

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som har opplevd å bli feildiagnostisert i psykiatrien? Hvilke(n) diagnose(r ) fikk dere, og hvilke(n) diagnose(r ) skulle dere hatt? Tok det lang tid før det ble oppdaget at dere hadde fått feil diagnose? Ble oppfølging og behandling bedre etter at dere fikk riktig diagnose?

[AnonymBruker]

Ja. Ble feildiagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, schizofreni, bipolar lidelse og schizoaffektiv lidelse. Forskjellige behandlere satte forskjellige diagnoser. Det tok 10 år før feilene ble oppdaget. Da ble disse diagnosene fjernet, og jeg ble diagnostisert med Asperger syndrom i stedet.

Behandlingen og oppfølgingen ble mye bedre etter at riktig diagnose ble satt. Medisineringen og samtalebehandlingene ble stanset, og jeg fikk hjelp med praktiske ting i stedet. Det beste som skjedde var at medisineringen ble stanset, og at ved kommunikasjonsproblemer/misforståelser så begynte folk å prøve å forstå og rette opp i misforståelser. I stedet for å bare anta at jeg er gal på en eller annen måte og ikke ta meg seriøst, slik som de gjorde tidligere.

[Gjest Thea]

Ha fått en rekke diagnoser da jeg var pasient. Startet med depresjon og ble medisinert for dette. Så ble den erstattet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og nye medisiner kom. Så kom det ny behandler og alle diagnoser ble fjernet. Så kom diagnosen PTSD og angst og enda nye medisiner. Så ble de fjernet og neste behandler kom tilbake til depresjon. I en kort tid trodde de jeg var grensepsykotisk og ble medisinert for det også. En ting at de skifter diagnoser, det betyr ikke så mye. Det verste er all de medisinene som man blir satt på og tatt av for så å prøve nye. Følte meg litt som en "prøvekanin" innimellom. Enkelte av disse medisinene har jo en del ekle bivirkninger. Er i dag frisk. Har en diagnose -angst og PTSD, de andre diagnosene som har vært er borte.

[Gjest Gjest]

Jeg har fått feil diagnose på den måten at en fysisk skade ble tatt for å være psykisk.

Legene mente jeg var hypokonder, med helseangst og trodde jeg bare innbilte meg smertene.

Da jeg omsider ble grundig undersøkt viste det seg at jeg hadde en skade som måtte opereres i tillegg til en omfattende nerveskade. Var ikke mye innbilte smerter akkurat !

[AnonymBruker]

I likhet med mange andre har jeg fått diagnosen emosjonelt ustabil PF, som har blitt rettet til PTSD og uspesifisert dissossiativ lidelse. Behandlingen ble MYE bedre etter rett diagnose. Behandlingen mot PFen gjorde meg verre, men etter jeg fikk behandling rettet mot traumene mine har jeg blitt så godt som frisk.

[AnonymBruker]

I likhet med mange andre har jeg fått diagnosen emosjonelt ustabil PF, som har blitt rettet til PTSD og uspesifisert dissossiativ lidelse. Behandlingen ble MYE bedre etter rett diagnose. Behandlingen mot PFen gjorde meg verre, men etter jeg fikk behandling rettet mot traumene mine har jeg blitt så godt som frisk.

Vel, for min del nekter de å revurdere diagnosen sin,selv om et sykehus jeg var overført til for spesialisert terapi skrev meg ut fra gruppebehandling hos dem, med stempel "Feil diagnose" i papirene.

Det har gått prestisje i saken. Å få mere hjelp for mine psykiske plager? Nei, det kan jeg bare glemme.

De har avvist å hjelpe noe mer i tre år på rad.

[AnonymBruker]

Vel, for min del nekter de å revurdere diagnosen sin,selv om et sykehus jeg var overført til for spesialisert terapi skrev meg ut fra gruppebehandling hos dem, med stempel "Feil diagnose" i papirene.

Det har gått prestisje i saken. Å få mere hjelp for mine psykiske plager? Nei, det kan jeg bare glemme.

De har avvist å hjelpe noe mer i tre år på rad.

Er det emosjonelt ustabil PF de mener at du har?

[AnonymBruker]

Få se... Først i tenårene pratet jeg med en overlege/psykiatiker, hun diagnostiserte meg med kronisk sosial angst. Noen år senere ble jeg innlagt pga suicidialforsøk. Enda senere var jeg hos en spykolog som diagnostiserte meg med schizoid personlighetsforstyrrelse med paranoide trekk (han var uenig i tidligere diagnose). Enda senere ble jeg diagnostisert med asperger (han var uenig i begge tidligere diagnoser og mente at jeg ikke passet på asperger egentlig, men siden han ikke fant noe annet som passet så mente han det var det jeg hadde). Enda senere igjen ble jeg diagnostisert med unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse (han var igjen uenig med de tidligere diagnosene, utenom den første - som han mente hadde blitt verre fordi jeg ikke fått hjelp og derfor har utviklet seg til en personlighetsforstyrrelse).

Jeg får fortsatt ikke hjelp. I stedet er jeg blitt plassert på uførepensjon.

[AnonymBruker]

Paranoid schizofrei, hebefren schizofreni, schizotyp personlighetsforstyrrelse, anorexi, bulimi, dissoiativ lidelse, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, schizo-affektiv lidelse, ptsd.

Jah... jeg tror det var alle diagnosene jeg fikk.

Har det fint i dag.

[AnonymBruker]

Få se... Først i tenårene pratet jeg med en overlege/psykiatiker, hun diagnostiserte meg med kronisk sosial angst. Noen år senere ble jeg innlagt pga suicidialforsøk. Enda senere var jeg hos en spykolog som diagnostiserte meg med schizoid personlighetsforstyrrelse med paranoide trekk (han var uenig i tidligere diagnose). Enda senere ble jeg diagnostisert med asperger (han var uenig i begge tidligere diagnoser og mente at jeg ikke passet på asperger egentlig, men siden han ikke fant noe annet som passet så mente han det var det jeg hadde). Enda senere igjen ble jeg diagnostisert med unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse (han var igjen uenig med de tidligere diagnosene, utenom den første - som han mente hadde blitt verre fordi jeg ikke fått hjelp og derfor har utviklet seg til en personlighetsforstyrrelse).

Jeg får fortsatt ikke hjelp. I stedet er jeg blitt plassert på uførepensjon.

Anbefaler deg på det aller, aller sterkeste å finne deg en behandler (psykolog, psykiater) som arbeider privat men har driftsavtale (da betaler du kun egenandel). Disse har tid og mulighet og rom til å følge deg opp over tid (så slipper man bli kasteball), og har ofte mulighet til å jobbe "friere" enn de gjør på ulike DPSer. Det reddet meg, det har reddet flere jeg kjenner. Ikke gi opp, kjære deg!

[AnonymBruker]

Min erfaring er at psykiatere og noen psykologer og majoriteten av leger i psykiatrien deler ut stigmatiserende feildiagnoser i vilden sky, særlig hvis man som psykisk syk er så frekk at man har et positivt selvbilde og ikke ser på, i mangel av et bedre ord, plageåndene som gud selv.

Det er veldig populært med diagnoser som går på personlighet og rusmisbruk, selv om man ikke har noen av disse lidelsene, men da føler de de får tilfredstilt sine fordommer som er så utbredt i enkelte yrkesgrupper, og får satt en stigma på armen til han som hadde altfor høy selvfølelse til å ta feilvurderinger bygd på erfaringer med andre fra psykiateren på alvor.

Ellers er de hindre med det at det er så tabubelagt blant legene her i landet å hjelpe folk med angst med medisiner som hjelper, og skyver de over i narkotikamiljøer for å kjøpe angstdempende de trenger og aldri vil misbruke.

Norsk psykiatri og deler av legestanden, fytt i helvete hvor mange svin det er blandt dem. Jeg regner med at de har påført meg så mye stress og forbannelse i 35 år at jeg kommer til å dø 5-10 år tidligere enn jeg ville gjort ellers.

[AnonymBruker]

ja jeg gikk til psykolog i 10 år med diagnosen mild forbigående deprisjon, har vel hatt 15 + psykologer og ble alltid "frisk" og de avsluttet.

nå har jeg endelig kommet til en psykriater og psykolog spesialist og fått fiagnosene manisk depresiv, emonsjonel ustabil personlighetsforstyrrelse, blandet personlighetsforstyrrelse, PTSD, generalisert angst, sosial angst, og en del annet

endelig har jeg blitt hørt og får hjelp, men det var et helvete å komme dit..

[Gjest Stigmatisert]

Jeg har fått feil diagnose på den måten at en fysisk skade ble tatt for å være psykisk.

Legene mente jeg var hypokonder, med helseangst og trodde jeg bare innbilte meg smertene.

Da jeg omsider ble grundig undersøkt viste det seg at jeg hadde en skade som måtte opereres i tillegg til en omfattende nerveskade. Var ikke mye innbilte smerter akkurat !

i legevisitt i går, fikk jeg vite at legen hadde konkludert med "helseangst" i en legeerklæring som ble skrevet for 2 måneder siden. Jeg har gjentatt og gjentatt det som er feil, overfor legen, men han sier bare at jeg bare inbiller meg plagene. Han henviste tidligere til Dps og de avviste med begrunnelsen "... forutsetter at fastlegen undersøker og behandler problemstillingen".

Jeg er så ødelagt av plager og kampen i møte med legen tapper krefter for å håndtere det hele

[Gjest Raggy]

Først het det bare angst så kalte de det sorg også var det bioplar for så å bli adhd, etter alt dette landet jeg på ptsd samt angst av div arter. Kaos fra laos vil jeg si!

Ble friskemeldt av dps selvom jeg var veldig syk når behandlingen var ferdig der, derfor har jeg gått i noen år uten behandling men nå tror jeg endelig jeg skal klare å få litt hjelp. Ja selvom stedet jeg har søkt meg til sier at de ikke har et tilbud som kan gjøre meg frisk fordi det kreves så mye jobbing. Hvor jeg kan bli frisk eller hvordan vet jeg ikke, kjenner på meg at det nærmer seg ufør selvom jeg har et ørlite håp om å kunne bli arbeidsfør igjen... sleng over noe tryllestøv a!