hjertebank, svimmelhet og tungpust

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp her, for nå forstår jeg virkelig ikke kroppen min lenger. For å ta dette litt lett uten for mye tekst så skal jeg bare ramse fort opp her;

I den siste tiden har jeg gått rundt med hjertebank, svimmelhet og tungpust hele tiden. Fra jeg sovner til jeg står opp. Jeg har angst, og dette minner meg veldig mye om panikk anfallene man kan få. Men nå sitter jeg altså helt rolig, uten noe å være redd for, men kroppen min har skikkelig adrenalin kick/hjertebank.

Dette er utrolig slitsomt! Noen som vet hva i all verden dette er?

[AnonymBruker]

Jernmangel kanskje?

[Gjest Gjest]

Høres ut som panikkanfall.

Har hatt det selv.

Kom helt ut av det blå oftest uten tilsynelatende noe som helst grunn. Når en først begynner merke noe av ubehaget stresser en seg litt opp det forverrer plagene. Skikkelig guffent. Men klarer en tenke på at dette er ikke noe å bekymre seg for, roe seg ned så går det raskere over.

Et triks som fungerte for meg var å puste inn i en pose for å få nok oksygen tilbake i blodet igjen (Hadde en tendens til å hyperventilere og da ble jeg utrolig svimmel)

Sitte helt rolig hvor en konsentrerer seg om å slappe av i hele kroppen og tenke på å puste rolig. Følge med at en puster godt med magen uten å anstrenge seg for mye.

Viktigste er å ikke bli redd eller bekymret, da blir det ofte mye verre.

[Hoppetaujenta]

Hmm...jeg syns det kan høres ut som en skikkelig vårforelskelse som har tatt bolig jeg.

De kan nemlig også fortone seg nokså slik...

[Gjest anonym]

dTror nok det kan være angst du har.og du stresser og tenker så mye på det i tillegg.Du må nok prøve og sette fokuset over på no annet.Så fort du merker dette kommer bør du sette i gang med noe.Ta en tlf og få i gang en samtale.Sett i gang og støvsug eller annet.

Og med engang du evt merker du f.eks skulle blitt redd skal du si høyt eller inni deg selv:La meg nå gå se og redd jeg kan bli. For du kan IKKE blir redd på kommando.Men si det om igjen mange ganger og etter hvert så skal det slippe litt tak.Så kan du gjøre det neste gang du merker noe redsel

Ikke no tull detta bare så det er sagt.Veit hva jeg prater om der,nettopp forsi jeg hra vært i situasjonen med angst sjøl.Og gikk til psykolog,og det er der jeg lærte dette !

Og på meg fungerte det veldig bra.Ikke bestandig jeg blei helt fin,men hjalp likevel.Men du må ikke gi opp og si det.

[Gjest Eurodice]

Jeg trenger litt hjelp her, for nå forstår jeg virkelig ikke kroppen min lenger. For å ta dette litt lett uten for mye tekst så skal jeg bare ramse fort opp her;

I den siste tiden har jeg gått rundt med hjertebank, svimmelhet og tungpust hele tiden. Fra jeg sovner til jeg står opp. Jeg har angst, og dette minner meg veldig mye om panikk anfallene man kan få. Men nå sitter jeg altså helt rolig, uten noe å være redd for, men kroppen min har skikkelig adrenalin kick/hjertebank.

Dette er utrolig slitsomt! Noen som vet hva i all verden dette er?

Ingen på et forum kan vite dette. Det kan være hjerteflimmer. Jeg hadde det på samme måte som deg i mange år, med bra perioder innimellom. Jeg hadde også "nerver" og angstproblemer. Jeg fikk "gode" råd om å slappe av og hvile, og resept på beroligende midler av legen. For tre år siden ble jeg veldig dårlig og kom på sykehus, hvor det ble konstatert alvorlig atrieflimmer. Det har vært mye eksperimentering med forskjellige medikamenter for å finne den optimale behandlingen.

[Gjest Eurodice]

Høres ut som panikkanfall.

Har hatt det selv.

Kom helt ut av det blå oftest uten tilsynelatende noe som helst grunn. Når en først begynner merke noe av ubehaget stresser en seg litt opp det forverrer plagene. Skikkelig guffent. Men klarer en tenke på at dette er ikke noe å bekymre seg for, roe seg ned så går det raskere over.

Et triks som fungerte for meg var å puste inn i en pose for å få nok oksygen tilbake i blodet igjen (Hadde en tendens til å hyperventilere og da ble jeg utrolig svimmel)

Sitte helt rolig hvor en konsentrerer seg om å slappe av i hele kroppen og tenke på å puste rolig. Følge med at en puster godt med magen uten å anstrenge seg for mye.

Viktigste er å ikke bli redd eller bekymret, da blir det ofte mye verre.

Du mener nitrogen, tenker jeg. Når du hyperventilerer, blir det overskudd av oksygen i lungene. Derfor blir du ør og svimmel.

[AnonymBruker]

Det høres ut som et panikkanfall. Jeg kobla det ikke i det hele tatt første gang jeg opplevde det, trodde det var noe trøbbel med hjertet mitt og ringte på legevakta.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som et panikkanfall. Jeg kobla det ikke i det hele tatt første gang jeg opplevde det, trodde det var noe trøbbel med hjertet mitt og ringte på legevakta.

Meg og..

Første skikkelige anfall skjønte jeg ikke noe. Ble et voldsomt anfall siden jeg ble redd. Trodde det var noe feil med hjertet eller noe i den duren. Hyperventilerte så kraftig til slutt at jeg mistet følighet i mesteparten av kroppen og svimte av.

Endte i ambulanse til sykehus

Dessverre fortalte de ingenting til meg på sykehuset hva dette kunne være da de ikke fant noe feil på alle de prøvene som ble tatt. Så da jeg kom hjem ble jeg ganske så fortvila når jeg fikk et nytt anfall igjen, men turte ikke ringe legevakten på sykehuset. Var jo litt flau av alt oppstyret, prøvene og at de ikke fant noen ting.

Var bare helt tilfeldig at en bekjent hadde en venn som hadde hatt dette for mange mange år siden og kjente igjen symptomene noen uker senere.

Da jeg gikk til lege noen mnd senere kunne legen bekrefte at det sykehuset hadde konkludert med at det var panikkanfall jeg hadde hatt.

Kunne de ikke fortalt noe med en gang til meg, så hadde jeg sluppet all den unødige bekymringen ! En forklaring på hva ting er er jo beste "medisin" for noe slikt.

[Gjest White :)]

Høres ut som panikkanfall.

Har hatt det selv.

Kom helt ut av det blå oftest uten tilsynelatende noe som helst grunn. Når en først begynner merke noe av ubehaget stresser en seg litt opp det forverrer plagene. Skikkelig guffent. Men klarer en tenke på at dette er ikke noe å bekymre seg for, roe seg ned så går det raskere over.

Et triks som fungerte for meg var å puste inn i en pose for å få nok oksygen tilbake i blodet igjen (Hadde en tendens til å hyperventilere og da ble jeg utrolig svimmel)

Sitte helt rolig hvor en konsentrerer seg om å slappe av i hele kroppen og tenke på å puste rolig. Følge med at en puster godt med magen uten å anstrenge seg for mye.

Viktigste er å ikke bli redd eller bekymret, da blir det ofte mye verre.

[Gjest White :)]

Kunne ikke sagt det bedre selv! Når man først får den følelsen, begynner man ofte og " kjøre hue på seg selv".

Man konsentrerer seg kun på hjerteslagene og pusten og alt det som følger med.

Pusten er viktig.

Godt sagt!

[Gjest White :)]

Oi..er ny her..har ikke helt plukket opp hvordan man poster

[zenus]

Plukker opp denne tråden jeg og håper at du ser det. Jeg vet ikke om du nå fortsatt har dette eller har vært hos lege og undersøkt nærmere. Jeg hadde akkurat det du beskriver i nesten ett år før jeg tok skikkelig tak i problemet. I løpet av dette året forverret symptomene seg og hjertebanken (rask puls) kom oftere. Jeg tok kontakt med legen, men slo meg ikke til ro med at dette kun var et "normalt problem" som var sikkert ufarlig. Grunnen til at jeg gikk med dette i ett år, var nettopp pga folk som sa det sikkert bare var forbigående og helt ufarlig.

Etter en runde på sykehus, EKG, arbeidsEKG, ultralyd og overvåkningsEKG fikk jeg konstatert at jeg hadde ventrikulær takykardi. En "ondartet" form sa legen. Så jeg er på hasteliste hos hjertespesialisten i Tr.hjem for oblasjonsbehandling. I mellomtiden går jeg på Betablokker, og har fått enorme bivirkninger som følge av dette. Fikk meg et realt sjokk av hele greia.

Ikke for å skremme noen, men vær så snill: IKKE si til noen at dette er ufarlig og sikkert ikke noe å bry seg om når man ikke vet hva omfanget er. Det hjelper ikke å skyve det til sides. Man kan bare spekulere, men det er veldig viktig å komme seg til lege og få tatt alle nødvendige undersøkelser for å utelukke hjertefeil som hos meg.

Håper TS leser dette og kommer seg til legen (en gang til..)