AnonymBruker Skrevet 24. april 2012 #21 Skrevet 24. april 2012 Rørende å lese Noen ganger kan det være utrolig fint med omsorg fra fremmede. Jeg husker en sykepleier la hånda si på armen min på en måte som fikk meg til å føle meg helt rolig og trygg. Ofte føles det så vanskelig å nå fram til andre, eller å bli forstått selv, men så er det sånne ting som dette som er det vi egentlig trenger. 2
Lilliani Skrevet 24. april 2012 #22 Skrevet 24. april 2012 Jeg ble rett og slett veldig glad av å lese dette, selv om det er en grusom situasjon du må være i! Takk Gud for at det finnes så herlige mennesker! Og stooooor klem til deg! 1
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2012 #23 Skrevet 24. april 2012 fint innlegg. en klem er helt gratis og bør deles ut til flere oftere. denne settingen utenfor tinghuset har nok en egen stemning ved seg og folk blir lett berørt av sakens grusomheter. men syns følk bør vere flinkere å gi naben en klem,som mistet sin kjære i kreft etc. var nettopp oppi døra hos min nabo som mistet sin mann og gav henne en klem,da alle dei andre var reist hjem. hun ble veldig glad,da jeg ikke pleide å snakke med dem noe annet en hei. vi slo av en prat og følte virkelig at jeg gjorde en god gjerning.oppfordrer herved flere til å gjøre det samme. 3
Havbris Skrevet 24. april 2012 #24 Skrevet 24. april 2012 Det gjør så godt å lese en slik historie Yvonne. Jeg tror at det å være ved Tinghuset nå setter mange mennesker i en helt spesiell modus - som gjør at det for mange ikke er vanskelig å hverken låne bort - eller ta imot en skulder å gråte på - en hånd på en skulder eller et håndtrykk. Selv om ikke alle som er der er direkte berørt - så er veldig mange av oss berørt av dette ufattelige - og man deler dette. 2
Gjest NozMonster Skrevet 24. april 2012 #25 Skrevet 24. april 2012 (endret) kjemperørende historie Yvonne, og kjempefint av deg og dele den med oss! med tanke på alt det grusomme som skjer i disse dager (22.juli, chrisoffer-saken osv), så gjør det veldig godt å bli påminnet om at det fremdeles finnes gode fremmede mennesker der ute. hvem vet? - om du sender inn denne historien inn til dagbladet, så kanskje de hjelper deg med en offesiell etterlysning av denne fremmede gode damen? (tenker litt på historien fra sist sommer hvor en jente etterlyst en gutt etter en one night stand som var blitt far...) Endret 24. april 2012 av NozMonster 1
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2012 #26 Skrevet 24. april 2012 Sikkert hyggelig, men "uendelig" godhet? Really? 1
Gjest NozMonster Skrevet 24. april 2012 #27 Skrevet 24. april 2012 Sikkert hyggelig, men "uendelig" godhet? Really? når en står alene og hjelpesløs, så forstår jeg godt at hun føltes som en reddende engel! hvor vil du med en slik kommentar? 12
Gjest Purelove Skrevet 24. april 2012 #28 Skrevet 24. april 2012 Åh, nå ble jeg rørt Søta <3 får alltid en stor klump i halsen og tårene bare triller nedover kinnene når jeg ser bilder på de nydelige som mistet livet den 22.juli... Klem til deg 1
Honeydew Skrevet 24. april 2012 #30 Skrevet 24. april 2012 Jeg opplevde noe lignende ifb med 22. juli. Kjente ingen av de skadde eller drepte, men ble som svært mange andre veldig påvirket av tragedien. Jeg og noen venninner var på besøk i Oslo 24. juli (på en liten roadtrip rundt i Sør-Norge som hadde vært planlagt lenge), og vi gikk bort til Domkirken for å legge ned roser på kvelden. Jeg ble stående litt alene og gråte for meg selv, og da kom en helt fremmed mann bort til meg, klappet meg på skulderen og ga meg et lommetørkle. Det var utrolig rørende. Det eneste fine som kom ut av denne tragedien er at det har bragt ut en medmenneskelighet og evne til å vise omtanke og ta kontakt med fremmede som vi nordmenn vanligvis vegrer oss litt for. 5
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2012 #31 Skrevet 24. april 2012 når en står alene og hjelpesløs, så forstår jeg godt at hun føltes som en reddende engel! hvor vil du med en slik kommentar? Kanskje si noe om hvor overfladisk og påtatt det høres ut.
Anglofil Skrevet 25. april 2012 Forfatter #32 Skrevet 25. april 2012 Kanskje si noe om hvor overfladisk og påtatt det høres ut. Det kan godt hende at det virker overfladisk og påtatt, men det var det jeg følte, og fremdeles føler, da jeg skrev og leste dette innlegget. Jeg følte enorm glede over noe som kanskje for andre virker ubetydelig. Den spontane gleden over å bli "akseptert" var rett og slett så fantastisk at det finnes ikke gode nok ord. Så da må jeg bruke de ordene som virket, og fremdeles føles, riktige. Jeg følte at min sorg ble akseptert, og det er noe jeg har slitt med helt siden 22.juli. Jeg var ikke på Utøya, men jeg skulle vært der. Jeg mistet mange venner, men samtidig var det ingen søsken eller familie som ble drept. Jeg føler meg veldig nærme tragedien, og samtidig ikke. Og det har vært til tider vanskelig å sørge fordi man kan til tider føler at andres sorg betyr mer enn ens egen. Det at noen kom bort til meg på den måten og lot meg bare få sørge føltes uendelig godt, og jeg følte at det var akseptert. Så kanskje det virker påtatt og overfladisk, men for meg så betydde dette så uendelig mye mer. Og det gav meg også en liten påminnelse på at jeg faktisk bærer med meg mye mer sorg enn hva jeg faktisk har vært klar over. Mvh Yvonne 8
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #33 Skrevet 25. april 2012 Kanskje si noe om hvor overfladisk og påtatt det høres ut. IdioT! 2
Gjest grapefrukt Skrevet 25. april 2012 #34 Skrevet 25. april 2012 Kanskje si noe om hvor overfladisk og påtatt det høres ut. Du må ha et uendelig trist liv som ikke klarer å se det fine i slike små handlinger.. Leit Takk for at du delte Yvonne 2
Havbris Skrevet 25. april 2012 #35 Skrevet 25. april 2012 (endret) Kanskje si noe om hvor overfladisk og påtatt det høres ut. Følelser er da ikke objektive - og dette var Yvonne sine opplevde følelser - ikke hva du ville ha følt i en tilsvarende situasjon. Endret 25. april 2012 av Havbris 2
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #36 Skrevet 25. april 2012 (tenker litt på historien fra sist sommer hvor en jente etterlyst en gutt etter en one night stand som var blitt far...) En utrolig fin historie. Den varmet på en regnværsdag Beklager avsporingen, men hvordan gikk det med jenta? Fant hun faren? Jeg leste det, men aldri med meg hvordan det gikk.
Capricorn Skrevet 25. april 2012 #37 Skrevet 25. april 2012 Kanskje si noe om hvor overfladisk og påtatt det høres ut. Denne historien er da alt annet enn overfladisk. Det hadde vært overfladisk å kaste en pakke Klinex til henne, men en varm klem er ikke overfladisk der jeg kommer fra. Herlig historie Yvonne Den var koselig å lese. 3
Anglofil Skrevet 25. april 2012 Forfatter #39 Skrevet 25. april 2012 Vil takke for den flotte responsen, det hjelper jo også meg i disse dager. Denne historien er da alt annet enn overfladisk. Det hadde vært overfladisk å kaste en pakke Klinex til henne, men en varm klem er ikke overfladisk der jeg kommer fra. Ja, det har du i grunn helt rett i, du skriver faktisk det jeg selv tenker. Mvh Yvonne
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #40 Skrevet 25. april 2012 Anonym nå, hvis ikke vil veldig mange kjenne meg igjen. For denne historien har jeg delt med mange. Jeg bor utenlands, og uka etter 22/7 måtte jeg på bilverkstedet pga. en punktering. Jeg er fremdeles ikke helt stø i språket i landet jeg bor i, så verkstedssjefen spurte om jeg var engelsk. Nei, sa jeg, jeg er norsk. Da vellet tårene opp i øynene hans, han er en mann på ca. 60 år. Han grep mine hender med begge sine, og sa "kondolerer" og kjempet med tårene. Deretter kom alle de andre mekanikerne og ville kondolere. Med hender fulle av olje og annet. Og med ekte sorg i blikket. Jeg vet at det finnes uendelig godhet, Yvonne 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå