Mistet bestevenninene mine

[loversgirl]

Jeg har taklet kjærlighetssorg før, og å komme over det å ikke ha en kjæreste lengre.

Men,hvordan takler du det, når bestevenninene dine ikke vil ha deg i livet ditt lengre?

Når de er sure, for noe du overhodet ikke har gjort med vilje.

Den ene "bestevenninen " min gikk etter hun sa hun ikke ville være venner med meg lengre, bak min rygg for så og ha sex med en av exene mine. Kun for å såre meg, og gni det i fjeset på meg etterpå. Og hun andre bestevenninen min støtter selfølgelig henne.

noe som sikkert høres helt absurd ut i seg selv....

Og ja, jeg vet..jeg har det bedre uten folk som er så slemme mot meg. Men, hvordan komme over det? Jeg vet vi ikke kommer til å bli venner igjen. men hvordan komme over alle minner vi har hatt sammen de siste 8 årene?

Hvordan skal jeg klare, å ikke føle meg alene oppi alt dette? hvordan takle det å ikke gå hver dag og føle meg såret? Og trakket på? Og uten noen å snakke med, som støtter meg.

Jeg har verken kjæreste, eller så veldig mange andre gode venner å støtte meg til heller.

[AnonymBruker]

Du kan ikke komme over dette enda, du må lære å leve med det, jeg vet det er forferdelig tungt akkurat nå, men se fremover kjære deg.. Og se over dem. Dette er utrolig slemme mennesker som gjør dette mot deg, ærlig talt.. Hvor lavt går det an å synke!

[AnonymBruker]

Du kan ikke komme over dette enda, du må lære å leve med det, jeg vet det er forferdelig tungt akkurat nå, men se fremover kjære deg.. Og se over dem. Dette er utrolig slemme mennesker som gjør dette mot deg, ærlig talt.. Hvor lavt går det an å synke!

Det er vel litt strengt å si at det er utrolig slemme folk som "dropper" folk. Det har som regel en årsak, at en utvikler seg i forskjellig retninger eller kanskje ikke har tid pga flytting.familie, studie eller jobb. De fleste mennesker finner nye venner og i perioder er en mer sammen med noen- men det betyr ikke at en skal være sammen resten av livet.

Heldigvis utvikler de fleste mennesker seg hele tiden - det betyr at vi kan forandre oss og får stadig nytt fokus. Hva som var veldig viktig for 5 år siden er kanskje ikke så viktig i dag.

Andre har jevnlig omgang med barndomsvenner. Sånt er forskjellig.

Man kan fort føle seg som en sviker når en dropper en venn. Men det er aldri helt uten grunn....

[AnonymBruker]

Jeg har taklet kjærlighetssorg før, og å komme over det å ikke ha en kjæreste lengre.

Men,hvordan takler du det, når bestevenninene dine ikke vil ha deg i livet ditt lengre?

Når de er sure, for noe du overhodet ikke har gjort med vilje.

Den ene "bestevenninen " min gikk etter hun sa hun ikke ville være venner med meg lengre, bak min rygg for så og ha sex med en av exene mine. Kun for å såre meg, og gni det i fjeset på meg etterpå. Og hun andre bestevenninen min støtter selfølgelig henne.

noe som sikkert høres helt absurd ut i seg selv....

Og ja, jeg vet..jeg har det bedre uten folk som er så slemme mot meg. Men, hvordan komme over det? Jeg vet vi ikke kommer til å bli venner igjen. men hvordan komme over alle minner vi har hatt sammen de siste 8 årene?

Hvordan skal jeg klare, å ikke føle meg alene oppi alt dette? hvordan takle det å ikke gå hver dag og føle meg såret? Og trakket på? Og uten noen å snakke med, som støtter meg.

Jeg har verken kjæreste, eller så veldig mange andre gode venner å støtte meg til heller.

Det er vel på en måte her fasiten ligger, dessverre. Hva var det du gjorde (selv om det ikke var meningen), som førte til at begge dine bestevenninner ble så sure/såret/skuffet at de ikke lenger ønsker å ha noe med deg å gjøre, og den ene attpåtil bevisst går inn for å såre deg?

Jeg vil allikevel si, at uansett hva du gjorde, forsvarer ikke det din venninnes oppførsel i etterkant. Å bevisst gå inn for å såre andre, er utrolig stygt, uansett. Hvis man selv føler seg sviktet, såret, skuffet - så tjener det ikke til noe som helst å "synke ned" på et slikt nivå. Man føler seg iallfall ikke bedre.

Du kan ikke komme over minnene. Minnene må du ta vare på. Så må du rett og slett finne en måte å gå videre på, og lære av denne opplevelsen. Ta selvkritikk for hva det enn var du gjorde (som du nevner innledningsvis), be om unnskyldning - hvis du ikke allerede har gjort det - og gå videre. Selvsagt burde de også be om unnskyldning, men det er det ikke sikkert de gjør. Men tro meg - i ettertid vil du føle deg langt bedre, om du var den som oppførte deg voksent og fornuftig oppi hele denne situasjonen.