Gå til innhold

Ting som minner MEGET om eksen, såre stunder..


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Før, når forhold tok slutt og jeg satt igjen med såre minner, så unngikk jeg ting som minnet meg om forholdet og min eks. Jeg ynket meg hver gang en fin sang som han likte kom på radioen, eller noe på tv vi brukte å le av sammen. Eller en butikk vi var i. Ja, dere skjønner greia. På den måten kunne det ta månedvis før jeg sluttet å felle tårer og ynke meg hver gang det kom et minne.

Jeg ble ditcha av kjæresten min for ca 7 dager siden. Sårene er blødende, og jeg har strødd salt i dem med vilje.

Cd'en jeg hadde i bilen da vi reiste på langtur, alt vi snakket om, holdt hender over girspaken og bare fortalte hvor høyt vi elsket hverandre. På full guffe med den!! Bedre å høre sangene, felle noen tårer, brøle med tkstene, og komme over at sist jeg hørte den, var med HAM.

Resturanten vi møttes på, som vi returnerte til for vår første romantiske date sammen. Inn der og bestille seg en rett for 1 person og bare spise. Tårene og klumpen i halsen konkurrerte om å få meg til å spy opp igjen maten, det gjorde så vondt. Bort med det! Siste minnet er ikke lenger at vi var der sammen, men at jeg spiste der alene, og etterpå med ei venninne.

Yndlingstvserien hans, som han så hjertelig lo av, og tullet meg med. PÅ med den, lastet ned og så 5 epsioder på rappen, tårene rant av savn av nærheten, men det er herdet nå!

Jeg merker at dette passer jævlig mye bedre for meg enn å unngå ting for ikke å få minnene, på den måten kan jeg pine meg selv evig lenge. Nå bare hopper jeg i det, og blir ferdig med det.

Hvordan takler dere det?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg unngår tingene/sangene. Slår av radioen/skifter kanal, kjører en annen vei osv. Men tror nok din metode med konfrontasjon er bedre i det lange løp, for merker jeg unngår f.eks sanger på radioen etter ekser som jeg hadde for 10 år siden. Huff.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg unngår tingene/sangene. Slår av radioen/skifter kanal, kjører en annen vei osv. Men tror nok din metode med konfrontasjon er bedre i det lange løp, for merker jeg unngår f.eks sanger på radioen etter ekser som jeg hadde for 10 år siden. Huff.

Da har du nok det problemet jeg hadde før, kunne gå ÅREVIS før jeg konfronterte alt som minnet meg om eksen og det såre ved at det ble slutt, og dermed kom jeg ikke helt over det greiene heller. Den iskalde konfrontasjonen min med ting hjelper meg videre merker jeg. Dette er første gang jeg prøver å stå face til face med det som sårer meg, men det fungerer strålende.. På 7 dager har jeg kommet lenger enn, hold deg fast, hva jeg en gang gjorde på 7 ÅR!..

AnonymBruker
Skrevet

Tar med meg venninna mi på den resturanten, kjører på langtur med bestekompisen og finner en serie som var mye bedre enn den han så på. Med andre ord: jeg prøver kjappest mulig å forandre minnene samt skape nye.

AnonymBruker
Skrevet

Tar med meg venninna mi på den resturanten, kjører på langtur med bestekompisen og finner en serie som var mye bedre enn den han så på. Med andre ord: jeg prøver kjappest mulig å forandre minnene samt skape nye.

Jeg tror det fungerer best.

TS.

Skrevet

jeg tror jeg må gjøre som deg ts, har årevis gamle minner jeg ikke rører pga det enda er sårt..

AnonymBruker
Skrevet

Gjør nok dessverre som du gjorde før TS. Det er sanger jeg den dag i dag sliter med å høre. Og det er mange ÅR siden det ble slutt med fyren.

Din metode hørtes mye bedre ut i det lange løp.

AnonymBruker
Skrevet

Gjør nok dessverre som du gjorde før TS. Det er sanger jeg den dag i dag sliter med å høre. Og det er mange ÅR siden det ble slutt med fyren.

Din metode hørtes mye bedre ut i det lange løp.

Jeg har prøvd begge deler, og så langt er den nyeste metoden den aller beste. Det er allerede mange minner jeg har fått kjørt over og gjort at de ikke er så såre og verkende.

Det jeg gjorde før var selvtortur, ynket meg hver gang låten "vår" kom på radioen, følte ubehag når jeg dro til steder vi hadde gått til sammen, så ting på tv osv. Jeg innså at det der, det går ikke.

Min "eksamen" blir den dagen jeg plutselig møter på fyren på gata. Forhåpentligvis føler jeg at jeg har bearbeidet ham så mye at jeg ikke føler meg for berørt av det.

Ts.

Skrevet

Jeg synes det er helt for jævlig, men andre påskedag (da var det slutt igjen, har ofte vært det, er så lei av å bli dumpa, men han ruser seg og forandrer mening flere ganger daglig...)

Andre påskedag gikk jeg en tur i marka, til et sted vi har gått til sammen, men jeg sliter enda med å gå på de samme stedene som bare gjør meg sentimental og vekker gode minner.

Men jeg skal klare det og gå igjennom det. Jeg må for min egen del. Jeg må vise meg selv at jeg er singel og klarer å stå på egne bein, selv om sorgen sitter plantet i brystet og jeg formåltsmåls søker å lete etter små positive ting. Kjærlighetsorg er noe DRITT.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er helt for jævlig, men andre påskedag (da var det slutt igjen, har ofte vært det, er så lei av å bli dumpa, men han ruser seg og forandrer mening flere ganger daglig...)

Andre påskedag gikk jeg en tur i marka, til et sted vi har gått til sammen, men jeg sliter enda med å gå på de samme stedene som bare gjør meg sentimental og vekker gode minner.

Men jeg skal klare det og gå igjennom det. Jeg må for min egen del. Jeg må vise meg selv at jeg er singel og klarer å stå på egne bein, selv om sorgen sitter plantet i brystet og jeg formåltsmåls søker å lete etter små positive ting. Kjærlighetsorg er noe DRITT.

Det tar litt tid, men desto mer du ser dette i ansiktet, desto lettere kommer du over det, og kan leve med det, tror jeg.. Dette greier du, vi greier dette, jeg og du.

:klem:

Skrevet

Det tar litt tid, men desto mer du ser dette i ansiktet, desto lettere kommer du over det, og kan leve med det, tror jeg.. Dette greier du, vi greier dette, jeg og du.

:klem:

Takk. :)

En venninne av meg har en i nær familie som ruser seg i perioder og det har vart i mange år... og hun sa at det var tusen ganger verre enn å ha en kjæreste som ruser seg, for en kjæreste kan man komme over mens en søster eller bror alltid vil være der... Hun har fortalt meg om hatfølelsen hun har hatt, angsten, fortvilelsen, oppgittheten, og det verste av alt: angsten når det er rus i bildet igjen...

Jeg klarte ikke å forstå og det er nesten umulig, men hun har egentlig rett. Kjærlighetsorg er jo en del av voksenlivet, noe alle har gått igjennom og kanskje må gå igjennom en gang til. Det er en ting som er mer slitsomt enn noe annet, man blir aldri erfaren ang kjærlighetsorg og smerte og sorg...

Men klart, vi klarer dette, også... Jeg skal komme over dette og er bevisst på det, men det er utrolig tøft. Har vært verre tap, men jeg er enda glad i han og det er så smertefullt, ikke bare det, men alt som har hendt og følelsen av å bli Forådt (les den boka, av Amilie Skram, den er tragisk men den sier mye om tragedien og hvor stormende følelser kan være og hvordan ting kan utvikle seg)

Jeg føler meg som en som har dratt inn årene, og gitt opp. Men vet at det går over, men hvor lang tid skal det ta? En annen venninne brukte tre hele fuckings år på å komme seg over et forhold, det var utroskap og svik.

Dette siste forholdet mitt var bare sex and drugs and rockn roll, men det var ikke det. Men jeg velger å se det på den måten, det er lettere å bære på en måte, men følelsene forteller meg mer enn fornuften mange ganger, og jeg føler meg lurt trill rundt av de forædriske følelsene som gjorde at jeg ble glad i en mann...

Skrevet

Jeg tror det er viktig å konfrontere disse stundene og føle dem med hele deg. Det vil nok gjøre helingsprosessen kortere. Men det er viktig å ta seg pauser også, ellers vil man kunne ende opp i en litt vond sirkel.

  • Liker 2
Skrevet

Høres ut som du har funnet en flott løsning for deg selv (og sikkert flere andre) her altså TS ;)

For min del er ikke de sippe-greiene noe for meg. Den delen JEG konfronterer og gjør ufarlig, som ikke får betydning etterpå, er selve forholdet som var. Jeg tenker på de tingene som var dritt og overbeviser meg selv om at hele foholdet bare var waste of time. Slik drar jeg alt vi hadde som felles minner under en kam og stempler det som dritt, og det som er skikkelig awesome blir jeg å tenke "denne restauranten er min!" eller "flaks jeg får høre denne sangen alene og danse på den måten jeg virkelig vil" om. Kynisk kanskje, men det hjelper meg. Kan også nevne at jeg ikke har noe behov for å være venn med de etterpå, så det gjør ingenting om jeg ser på dem som drittsekker etter et brudd. :)

AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som du har funnet en flott løsning for deg selv (og sikkert flere andre) her altså TS ;)

For min del er ikke de sippe-greiene noe for meg. Den delen JEG konfronterer og gjør ufarlig, som ikke får betydning etterpå, er selve forholdet som var. Jeg tenker på de tingene som var dritt og overbeviser meg selv om at hele foholdet bare var waste of time. Slik drar jeg alt vi hadde som felles minner under en kam og stempler det som dritt, og det som er skikkelig awesome blir jeg å tenke "denne restauranten er min!" eller "flaks jeg får høre denne sangen alene og danse på den måten jeg virkelig vil" om. Kynisk kanskje, men det hjelper meg. Kan også nevne at jeg ikke har noe behov for å være venn med de etterpå, så det gjør ingenting om jeg ser på dem som drittsekker etter et brudd. :)

Også en metode som fungerer :) Jeg tenker en del som deg, "min resturant", "MIN sang", "MIN butikk" osv, og bare dytter ham vekk. I mitt tilfelle var han en dritt mot meg og, så da kan jeg notere opp det også, en DRITT! :)

Skrevet

Jeg unngår sånt den første tiden etter at det er slutt. Så tar jeg det inn igjen litt etter litt og lager nye minner av det, så det ikke skal minne meg om eksen. MEN det vil jo alltids være der og det er egentlig godt når dagen kommer og jeg blir påmint at det bare kan være et minne som må være med resten av livet.

Skrevet

Så bra at det fungerer for deg! Selv prøver jeg å unngå noen av tingene, men enkelte av dem er faktisk umulige å unngå, siden vi var sammen flere år. Av og til pleier jeg bare å tenke over minnene, se på dem som gode minner, men så huske hvorfor det ble slutt og at det ikke blir oss igjen, og akseptere det.

Gjest Blueeyes
Skrevet

Lenge etter vi var sammen og lenge etter vi ikke var sammen skriver jeg navnet ditt på et lite viskelær ikke større enn et lite bringebærsukkertøy <3

Skrevet

sletter alt på pcen. Bilder og ALT skal vekk og slikt. Hvis det ikke er der, så kan det ikke minne deg

Med steder dere har vært, hatt dere etc etc etc kommer du seff til å huske. Da bare skaper du nye minner. feks gå på samme kafe med en haug med gutter, og ha en SIKKELIG koselig tid. Så fjernes det minnet litt og litt. Det kommer alltid til å sitte der, men det blir mindre vondt. Alt handler om å få nye minner. Det gjorde det for meg i alle fall. Det kommer til å være vanskelig for deg i noen uker framover, men så blir det litt og litt lettere... Som man sier.. Tiden leger de fleste sår. ( ikke alle for hvis du blir skutt i armen så leger den visst ikke det " hahaha morsomt")

Har ikke tid å lese alle inleggene, selv om det er så få, så jeg vet ikke om noen skriver eller skrev det samme..

Beklager :)

håper det går fort over!

AnonymBruker
Skrevet

Alle takler ting på sin måte, men det er viktig å finne ut hvordan man skal takle ting, så man ikke blir sittende i mange år og ikke ser demonene i ansiktet..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...