Dritlei barnefar!

[Gjest made4u]

Jeg fatter deg ikke trådstarter, fatter ikke den egoisme du viser og hvor lite empatisk du viser deg å være. Synes det er direkte ondskap av deg, dersom du er glad i egne barn, å fortelle omverden at barnefar ikke er glad i sine barn og vil ha med dem å gjøre (det er jo det du forteller, samtidig som du legger til at han ikke er bra for dem og bruker dem som våpen i en konflikt med deg).

Du slenger bare dritt om han, noe så lite konstruktivt gidder i alle fall ikke jeg sitte å bevitne uten å si ifra hva du vellfortjent har behov for å høre, nemlig at et steg på veien mot et samarbeid er at du går i deg selv og ser hva du kan bidra med...

Vil du ha et godt samarbeid til barnas beste så slutte å slenge utelukkende dritt om din eks og hans nye dame, være åpen for at han bare er glad i sine barn, vil ha med dem å gjøre samt vil dem det beste (selvfølgelig er det slik selv om du nekter å se det slik og rett og slett fremviser et ønske om å gjøre det vanskeligere å samarbeide).

Du bidrar til å opprettholde og forsterke en konflikt med de lite konstruktive tankene dine, tror du dem bidrar med noe godt så viser det igjen fullstendig mangel på empati og du bryr deg lite om dine barn og hvilken forhold dem skal få til sin far.

[AnonymBruker]

Jeg fatter deg ikke trådstarter, fatter ikke den egoisme du viser og hvor lite empatisk du viser deg å være. Synes det er direkte ondskap av deg, dersom du er glad i egne barn, å fortelle omverden at barnefar ikke er glad i sine barn og vil ha med dem å gjøre (det er jo det du forteller, samtidig som du legger til at han ikke er bra for dem og bruker dem som våpen i en konflikt med deg).

Du slenger bare dritt om han, noe så lite konstruktivt gidder i alle fall ikke jeg sitte å bevitne uten å si ifra hva du vellfortjent har behov for å høre, nemlig at et steg på veien mot et samarbeid er at du går i deg selv og ser hva du kan bidra med...

Vil du ha et godt samarbeid til barnas beste så slutte å slenge utelukkende dritt om din eks og hans nye dame, være åpen for at han bare er glad i sine barn, vil ha med dem å gjøre samt vil dem det beste (selvfølgelig er det slik selv om du nekter å se det slik og rett og slett fremviser et ønske om å gjøre det vanskeligere å samarbeide).

Du bidrar til å opprettholde og forsterke en konflikt med de lite konstruktive tankene dine, tror du dem bidrar med noe godt så viser det igjen fullstendig mangel på empati og du bryr deg lite om dine barn og hvilken forhold dem skal få til sin far.

Hvem er det som angriper hvem nå? Leser du i det hele tatt hva jeg skriver? Hvordan kan du påstå at jeg nekter far samvær når jeg gang på gang sier at jeg gjør alt for samværet ikke blir påvirket av vår konflikt. Jeg trår tilbake hver gang han blander barna i en konflikt, slik at de ikke blir stadig vekk ofre for problemet far har ovenfor meg. Men jeg må også tenke på barnas rettigheter, og det førts og fremst.

Jeg begynte å ordne samvær bare 6 måneder etter bruddet , og til nå etter 6 år, har jeg ikke nektet det. Så jeg vet ikke hvor du har det fra at jeg nekter samvær? Det er du som skal skjerpe deg å slutte slenge dritt uten grunn!

[Gjest made4u]

Jeg har ikke sagt at du nekter han samvære, men ser ut som at du saboterer det litt så godt det lar seg gjøre, at du vil opprettholde et konfliktnivå som bidrar til slikt bekrefter bare dette.

Er ikke ment som kritikk av deg dette, det er utelukkende ment konstruktivt. Men du kan altså ikke forvente at han endrer seg fullstendig og kritisere han nord og ned, men samtidig selv ikke være åpen for kritikk for din rolle i det hele og at også du må endre ting ved deg og hva du gjør og ikke gjør.

Deres konflikt er deres feil, du lemper alt over på han føler jeg samtidig som du glorifiserer deg selv, det må bare ende feil og det fortjener du virkelig å høre noen si direkte også. Det betyr som sagt ikke at jeg ser deg som så ille, jeg tror nemlig at han er like ille som deg på motsatt side. Men problemet er trolig at dere begge er for sta, og at dere begge mener at den andre skal måtte endre og tilpasse seg, uten at noen av dere er villig til å gjøre noe selv da det ser ut som at dere ikke vil ta innover dere egen delaktighet og skyld i konflikten.

Dere kommer ingen vei om ikke dere begge går i dere selv og tilpasser dere hverandre, å skyte mot hverandre slik du hardt går ut er meningsløs... Igjen, skjerp deg kraftig hva gjelder det.

[Gjest EasyRider]

Dere kommer ingen vei om ikke dere begge går i dere selv og tilpasser dere hverandre, å skyte mot hverandre slik du hardt går ut er meningsløs... Igjen, skjerp deg kraftig hva gjelder det.

Det vanligste er å ikke gå i seg selv og så heller lete etter feil hos den andre. Dette er årsaken til at man trenger advokater. Den andre er jo alltid skurken. Selv er jeg ufeilbarlig.

Derfor, hvis konflikt er regelen, så kan det være smart å redusere kontakt. Kun det som setter barnas beste i fare bør trigge kontakt.

Min erfaring er at det å etablere og signere en avtale kan være smart. Reguler alt og lev etter det. Etter noen år så går alt av seg selv.

[AnonymBruker]

Gidder ikke å svare made4u lenger, håper det kommer mer balanse i diskusjonen.

Jeg er 100% enig med deg EasyRider!

[Gjest made4u]

Begrense kontakten foreldrene mellom ja, men ikke samværene foreldrene har med barna. Ingenting i veien for at foreldrene har minimal kontakt og f.eks. via en samværebok som følger den som til enhver tid har samvære med barna og blir kommunikasjonen foreldrene har seg imellom. I ytterste konsekvens kan også foreldrene hente barna uten at dem møtes, f.eks. i barnehage etc.

Men å slenge så mye dritt om den andre part som trådstarter gjør er uansett ingen løsning, skjønner at hun er uten argumenter overfor konflikten hun bidrar til selv og ikke ser egen rolle i konflikten.

[Gjest EasyRider]

Vi bytter hver mandag. De går til skolen fra mitt hjem. Og så går de til min eks etter skolen. Uken etter er det omvendt.

Det med samværsbok er en god ide. En fast avtale også. Problemet oppstår når en skal bestemme over og presse og true den andre til underkastelse. Da blir det bråk. Ingen liker å bli behandlet dårlig.