Dritlei barnefar!

[AnonymBruker]

Hvem skal man gå til da? Barnevern? Familiekontor? Retten?

Vel, jeg prøvde de to førstenevnte, men var ingen hjelp å hente der! Og jeg vet ikke om jeg vil utsette barna for psykisk slitasje en rettsak kan medføre.

Det handler om en mann som er bitter og tenker kun på seg selv. Aldri tar hensyn til barnas følelser, ved og vel. Han har gjennom årene torturert oss psykisk, og jeg går på medisiner bare for å holde ut litt mer.

Det er jeg som har tatt vare på barna i alle år, og det jeg får som takke var anklagelser, politianmeldelse og konstant plagsom og irriterende oppførsel. Han har uttalelige ganger skuffet barna og forsetter å ignorere deres følelser.

Han vil gå rettensvei nå for å ha barna på fulltid, eller hvis han klarer 50%. Han sa det for ca 6 måneder siden, men jeg hørte ingenting fra advokaten hans ennå. Og min mente at vi burde vente så lenge barna bor hos meg. Men han er helt umulig! Og jeg (vi) orker ikke leve slikt lenger.

For å ta et lite eksempel fra noe som skjedde nylig: På grunn av en nødssituasjon, lot jeg et veldig nært familiemedlem ta seg av barna, men han tok barna. Ventet til barna var ferdig på skolen, løy for skolen og for barnepass og sa at han bare skulle hilse på barna, men han ventet på dem og puttet dem i bilen da de var på vei hjem.

Hva kan man gjøre med noe sånt?

Takk for tilbakemelding!

[Gjest EasyRider]

Det mangler en del informasjon i innlegget ditt.

Bor dere sammen?

Er dere gift/samboere?

Hvor gamle er barna og hvor mange er de?

Hvorfor snakker dere ikke sammen men gjennom advokater?

Har dere forsøkt samlivskurs?

Familiekontoret skal hjelpe hvis du har en sak og barnefar har plikt til å møte.

Er det brudd så gå for 50%. Det er best for alle.

[Gjest made4u]

Husk at du selv er en del av kommunikasjonsproblemene dere mellom, slik du fremstiller det er han den ille i alt uten at jeg kan se at du tar noen selvkritikk, det betyr ikke nødvendigvis at du er den enkleste å samarbeide med - og det bekrefter du også med å snakke nedtalende om hvordan han er med barna og ved at du velger at egne bekjente skal ha dem samt ikke han dersom noen må passe dem...

Finnes nok av meningsløse barnefordelingssaker der ute, du er en del av en av dem med slike holdninger du utstråler her - jeg ser deg og dine holdninger som en del av problemet deres også (det bidrar i alle fall ikke til samarbeid).

Begge parter pleier å være skyld i slike samarbeidsproblemer, ikke bare den ene part slik du fremstiller det. Start derfor med deg selv og dine holdninger i første omgang.

[AnonymBruker]

Trodde at man kan lese at vi ikke bor sammen mellom linjene, men det er altså tilfelle og det har vi ikke på snart seks år. Barna er rundt ti års alderen og det er to barn.

Vi snakker gjennom advokater, fordi vi kan ikke kommunisere godt. Og vi har nærmest blitt fiender. Har vært hos familiekontoret utallelige ganger, og da vi ble bedt til ny time, sa han til dem at han ikke kommer, men går til retten.

50/50 er ikke uten videre den beste for alle. Det er slettes ikke best for oss. Og hvis du leser hva som står rundt om kring om barnefordelingssker, så anbefaler man absolutt ikke 50/50 når det er dårlig samarbeid og kommunikasjon, noe vi lider av!

[Gjest Blondie65]

Dersom han er uskikket til å ha barna må du gå rettens vei for å få det stadfestet. Hvis du ikke er villig til det og han har en fastsatt samværsprosent er det ingenting noen kan gjøre for å hindre han i å ha samvær med dem, eller hente dem på skolen.

Det bør være en god grunn til at du lager huskestue av at han henter barna sine på skolen og da er det rart at du ikke går til de nødvendige rettslige skritt for å holde han unna barna.

Hans trusler om å gå rettens vei er sikkert bare preik, men det bør jo egentlig være en gavepakke å få han fradømt samværsrett dersom han er slik en plage som du fremstiller det som.

Endret 22. april 2012 av Blondie65

[Gjest Blondie65]

Trodde at man kan lese at vi ikke bor sammen mellom linjene, men det er altså tilfelle og det har vi ikke på snart seks år. Barna er rundt ti års alderen og det er to barn.

Vi snakker gjennom advokater, fordi vi kan ikke kommunisere godt. Og vi har nærmest blitt fiender. Har vært hos familiekontoret utallelige ganger, og da vi ble bedt til ny time, sa han til dem at han ikke kommer, men går til retten.

50/50 er ikke uten videre den beste for alle. Det er slettes ikke best for oss. Og hvis du leser hva som står rundt om kring om barnefordelingssker, så anbefaler man absolutt ikke 50/50 når det er dårlig samarbeid og kommunikasjon, noe vi lider av!

Det er helt korrekt at 50/50 fordrer usedvanlig gode samarbeidsevner. Men det eneste du har skrevet er at han henter dem "uten lov" på skole - hvis dette er truende adferd i seg selv så sliter du med troverdigheten her.

[AnonymBruker]

Husk at du selv er en del av kommunikasjonsproblemene dere mellom, slik du fremstiller det er han den ille i alt uten at jeg kan se at du tar noen selvkritikk, det betyr ikke nødvendigvis at du er den enkleste å samarbeide med - og det bekrefter du også med å snakke nedtalende om hvordan han er med barna og ved at du velger at egne bekjente skal ha dem samt ikke han dersom noen må passe dem...

Finnes nok av meningsløse barnefordelingssaker der ute, du er en del av en av dem med slike holdninger du utstråler her - jeg ser deg og dine holdninger som en del av problemet deres også (det bidrar i alle fall ikke til samarbeid).

Begge parter pleier å være skyld i slike samarbeidsproblemer, ikke bare den ene part slik du fremstiller det. Start derfor med deg selv og dine holdninger i første omgang.

Oi oi! Hva skjer, mann!

Hvordan kan du påstå dette? Kjenner du meg? Eller til vår sak? Nei. Så hold munn i stedet da vel!

Du bare angiper helt uten grunn. Jeg kunne skrevet at du er nok en man som hater alle kvinner og bare vil få ut kvinnehatet sitt til en hver anledning, men da synker jeg i ditt nivå. Vær snill og la være å kommentere hvis du ikke har noe klokt å si!

[Gjest Blondie65]

Oi oi! Hva skjer, mann!

Hvordan kan du påstå dette? Kjenner du meg? Eller til vår sak? Nei. Så hold munn i stedet da vel!

Du bare angiper helt uten grunn. Jeg kunne skrevet at du er nok en man som hater alle kvinner og bare vil få ut kvinnehatet sitt til en hver anledning, men da synker jeg i ditt nivå. Vær snill og la være å kommentere hvis du ikke har noe klokt å si!

Ærlig talt. Det var ikke så mye vondskap i det innlegget som du vil ha det til. Det er ikke så lett å lese ut av ditt første innlegg hva det her er snakk om, og det vitner ikke akkurat om gode kommunikasjonsevner fra din side.

Velger du å søke hjelp på et forum som dette vil det komme kommentarer som støtter deg og kommentarer som peker på deg. Klargjør heller synspunktene dine fremfor å gå rett i angrep.

[AnonymBruker]

Det er helt korrekt at 50/50 fordrer usedvanlig gode samarbeidsevner. Men det eneste du har skrevet er at han henter dem "uten lov" på skole - hvis dette er truende adferd i seg selv så sliter du med troverdigheten her.

Jeg kjønte ikke hva du mener med at jeg sliter med troverdighten, men det som er skjedd var at han hentet barna, eller stoppet dem på veien for å ta med dem fordi han ble nektet på skolen, når han ikke skulle hente dem.

[AnonymBruker]

Ok, what ever. Jeg er bare så lei denne mannen, og har skrevet om han i flere år her på KG, og orker ikke å gjenta de samme historiene igjen. Men uten å male et pent bilde om meg, har jeg tøyd stirkken ganske langt for ham. Har gjort alt jeg kunne, tålt mye stygt slik at barna får se faren sin. Men han skjønner det ikke.

[AnonymBruker]

Er det brudd så gå for 50%. Det er best for alle.

Jammen bra du ikke har noe du skulle sagt i barnefordelingssaker.

[AnonymBruker]

En sak har to sider, og jeg kan lett forestille meg at du heller ikke er lett å samarbeide med.

Til dere andre som svarer ts:

Hva hvis far her sitter og blir nektet samvær med sine barn, og at mor heller overlater barna til andre enn å la barna se sin far?

Det er ikke første gang en forelder har løyet for å få full omsorg, og i ts forklaring så er det jo verken grunnlag for å nekte far barna eller ordentlige opplysninger som gjør at man faktisk kan tro på at ts har grunn til å "frykte" far.

TS: Du innser at det ikke er for din eller far sin skyld at dere skal ha delt omsorg? Det spiller ingen rolle hvor mye du misliker far, og evt. han misliker deg. Det er BARNA deres som har krav på samvær med begge foreldre.

[Gjest made4u]

Oi oi! Hva skjer, mann!

Hvordan kan du påstå dette? Kjenner du meg? Eller til vår sak? Nei. Så hold munn i stedet da vel!

Du bare angiper helt uten grunn. Jeg kunne skrevet at du er nok en man som hater alle kvinner og bare vil få ut kvinnehatet sitt til en hver anledning, men da synker jeg i ditt nivå. Vær snill og la være å kommentere hvis du ikke har noe klokt å si!

Jeg føler ingen kvinnehat, at jeg reagerte på din ensidede fremstilling må du ikke se som kvinnehat, ei heller var det ment som noen personlig angrep. Les i stedet mitt svar som en tankevekker og noe som var konstruktivt ment.

I konflikter handler det alltid om den andre part og hvordan han/henne burde endre seg, begge parter stiller med forventninger om at den andre skal måtte endre seg og bli bedre etc, og begge parter peker på den andres feil. Det gir sjelden et riktig bilde og er ikke rettferdig.

Derfor ville jeg påpeke din delaktighet i kommunikasjonsproblemet, om det er barna dere skal samarbeide om så kommer du ingen vei med å angripe han som en dårlig far ekskludere han fra delaktighet i barnas liv slik du peker på at du har gjort. Du utstråler med det veldig feil holdninger, og med det oppnår du vanskeligere samarbeidsklima (ikke bedre samarbeid).

Synes ikke det blir uriktig å påpeke deg, trenger ikke kjenne deg eller deres liv heller for å tolke det og si at det kommer skjevt ut. Så starte med å se hva du kan gjøre annerledes og bedre, før du kan forvente noe som helst av han. Han har nok sitt han må bli flinkere til og må gjøre annerledes her, men mitt poeng er at dere er to som må tenke annerledes (også du da det skinner tydelig gjennom).

[Gjest EasyRider]

Jeg har 50/50 med mine to barn på syvende året. Vi har et enkelt bytte av barn hver mandag Alle ferier er satt opp for 10 år. Inkludert konfirmasjoner og alt. Da vet alle hva de har å forholde seg til.

Jeg har meget god kommunikasjon og et varmt og nært forhold med egne barn. Dialog med skole går også bra. Barna har det kjempebra og jeg prøver å ikke.legge meg opp i hva som skjer når de er hos min eks.

Hva skulle advokater, barnevernere, familiekintorere osv leve av hvis foreldrene ikke har konflikter? Det er en årsak til at de ikke liker 50/50.

50/50 reduserer konflikt og er barnas beste såfremt det ikke er misbruk inne i bildet. Jeg lever med 50/50 med en pillebrukende eks. Det går bra. Jeg har brukt barnevern 2 ganger på 7 år når jeg så barna ikke hadde det bra. Det ble sjekket ut og hun vet hun er i søkelyset.

Jeg holder kursen 3 år til så er jeg i mål med rolige varme barn som har fått lov til å vokse opp utenfor konflikt, trusler, tvang og psykisk press. De har blitt selvstendige og jeg er veldig stolt av dem.

[Mamma1]

Rolige, varme barn som må tilbringe 50% av tiden sin med en mor som er pillemisbruker?? Der attpåtil barnevernet har vært innblandet flere ganger? Herregud, joda.. 50% er alltid best.

Klart barna dine har blitt selvstendige, man blir nemlig fort voksen under slike forhold..

Endret 22. april 2012 av Mamma1

[Gjest Blondie65]

Jeg får gjenta det jeg har sagt:

Dersom du har en årelang konflikt med din eks og du har en sak du kan vinne så går du rettens vei.

For hver mann som driter i ungene sine finnes det minst to kvinnfolk som driter enda mer i barna sine - iallefall når det gjelder deres forhold til deres far og barnas rettigheter til samvær med begge foreldre.

Jeg vet altså at det finnes uskikkede foreldre der ute, og det eneste man kan gjøre er å bruke de rettsinstanser som finnes for å sette dem på plass.

[Gjest Blondie65]

Rolige, varme barn som må tilbringe 50% av tiden sin med en mor som er pillemisbruker?? Der attpåtil barnevernet har vært innblandet flere ganger? Herregud, joda.. 50% er alltid best.

Klart barna dine har blitt selvstendige, man blir nemlig fort voksen under slike forhold..

Ser du ikke at det aller beste for barna er at det finnes en LØSNING i SAMARBEID der man benytter de etater som en kan for å få hjelp? Kontra at man går stridslinjen (som dessverre mange av mitt kjønn er de aller flinkeste til) og nekter samvær fra første sekund motparten trår feil?

[AnonymBruker]

TS, her. Bare for å få det ut av verden, jeg har ikke nektet samvær mellom barn og far, tvert i mot, det er derfor jeg sliter. Jeg tåler alt mulig slik at samværet blir, så lenge barna ikke lider. Men i det siste har det klaget av stemor, en dame han har vært med i over tre år som han har fått barn med, men som barna først ble kjent med for 6 måneder siden.

Jeg må legge til at denne mannen har ikke brydd seg om barna, eller ville ha noe med dem å gjøre med dem før for 2 år siden. Og i de to årene, har det ikke blitt bedre som vi håpet på. For før det så slet jeg uten grunn for å få til et samvær, men han var ikke klar for det. Nå som han av en eller en annen vil det, så ble han vanskeligere å samarbeide med enn før, for han føler at han har noe med barna å nå og oppfører seg fientlig mot meg og bruker barna som våpen.

Jeg ville skjerme barna for rettsak, men jeg tror den eneste utvei.

Takk for tilbakemelding og diskusjon i tråden!

[Gjest EasyRider]

Jeg må understreke at jeg skrev pillebrukende og ikke pillenisbrukende.

Når mammaen har en diagnose som tillater store inntak av smertestillende (opiater) så er det lite jeg kan gjøre. Heller ikke barnevernet kan gjøre noe. De ringte henne og spurte. Hva gjør hun da? Tror du de finner noe når de forhåndsvarsler?

Jeg vet hun bruker ulovlige piller i tillegg men jeg kan ikke bevise det. Jeg fant tusenvis før vi ble skilt. Hun sa det var kosttilskudd. Dagen etter var kosttilskuddet borte.

Jeg kunne tatt rettsaken da men jeg klarte det ikke fordi hun ødelagte alt og jeg måtte rydde hele veien. Jeg sov 3 timer i døgnet. Hun holdt meg våken med vilje. Og tilbydde meg piller. Noe jeg takket nei til.

Jeg kan slite ut meg selv og barna i rettsapparatet. Men (!) det skal mye til for å ta fra en mor omsorg i Norge. Pappaer er litt mer utsatt. Og det koster mange penger. Jeg må prioritere mat og klær til barna.

Jeg har gjort mange vuderinger fortløpende rundt dette i flere år og jeg har sett an mine barn hele veien. Til å begynne med tenkte jeg som deg. I dag ser jeg at, selv om det gjør vondt, så vil barna se sin mor.

Så jeg tolererer og skaper en minst mulig katastrofe og traumer for barna. Det har kostet mye men mine barn er viktigere enn om jeg skal få en slags hevn. Det ønsker jeg ikke. Jeg tror barna vinner på dette. Absolutt.

[Gjest made4u]

Beklager trådstarter, men jeg evner ikke å se gloriøse holdninger i deg selv om du forsøker å sette glorie over ditt eget hode. Jeg nekter å tro at du har prøvd å legge forholdene til rette for samvære så dømmende som du er og så mye dritt du slenger om barnefaren.

Rimer dette?

Tidligere; Du kjempet for samvære mellom han og barn, men han var ikke klar for det og en drittsekk som sviktet.

Nå; Alt er snudd på hodet og du som ønsket samvære mellom dem så sterkt kjemper imot dette i form av en personkonflikt.

Mennesker er ikke dumme, dessverre ser man for ofte lignende og alt for ofte glorifiserer en part seg selv, en part som absolutt ikke fortjener glorie da parten er en av to som personlig også er skyld i konflikten.

Gå i deg selv, jeg synes ikke at du utstråler å være enkel å samarbeide med. Snarere forstår jeg at her er det en konflikt, du sprer jo bare dritt, skjepe deg!!