Selvskading, kutting og slikt

[MaiTai]

Hva vet dere om dette?

Hva synes dere om folk som har drevet med eller driver med selvskading? Da tenker jeg på i form av kutting og sånn.

Hvis dere hadde fått dere kjæreste/eller datet noen og etter en liten stund funnet ut at han/hun hadde drevet med det, eller drev med det? Hvordan ville reaksjonen din vært, hva hadde du tenkt?

Hva hadde du tenkt hvis en av vennene dine drev/hadde drevet med det?

[AnonymBruker]

Jeg har drevet med det selv. Det er 7 år siden jeg sluttet med det. Nå skammer jeg meg over arrene. Det er vanskelig. Jeg håper at en fremtidig kjæreste vil ha forståelse for dem. Noen av dem vurderer jeg å skjule med tatovering.

Jeg synes selvskading er en dum måte å forsøke å løse problemer på. For meg fungerte det til en viss grad, men selv om det gjorde ting lettere der og da ga det meg mange problemer etterpå. Arrene er det verste. De blir på kroppen resten av livet. Hadde jeg kunnet gå tilbake i tid, ville jeg har valgt å ikke bruke selvskading som problemløsning.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tenker at de som driver med selvskading bør få hjelp.

Når det gjelder å ha en selvskader som kjæreste vil det både være avhengig av alvorlighet og årsak, men jeg tenker at man da (kanskje) har nok med seg selv, og jeg ville heller prøvd å være en god venn enn å gå inn i et nytt og usikkert forhold til noen som skader seg selv.

Om de som har skadet seg og kommet ut av det tenker jeg, bra for dem at de klarte å slutte, og veldig lite annet!

[MaiTai]

Jeg har drevet med det selv. Det er 7 år siden jeg sluttet med det. Nå skammer jeg meg over arrene. Det er vanskelig. Jeg håper at en fremtidig kjæreste vil ha forståelse for dem. Noen av dem vurderer jeg å skjule med tatovering.

Jeg synes selvskading er en dum måte å forsøke å løse problemer på. For meg fungerte det til en viss grad, men selv om det gjorde ting lettere der og da ga det meg mange problemer etterpå. Arrene er det verste. De blir på kroppen resten av livet. Hadde jeg kunnet gå tilbake i tid, ville jeg har valgt å ikke bruke selvskading som problemløsning.

Så bra du har sluttet med det!

Kan jeg spørre hvordan du takler arrene utover at du skammer deg over dem? Skjuler du dem, eller viser du dem, på sommeren, i forbindelse med bading og slikt.

Jeg har hørt at det må være en veldig dyktig tattovør om arr skal skjules. Det kan ende opp med at de synes enda bedre. Bare et lite nb

Takk for svar

[MaiTai]

Jeg tenker at de som driver med selvskading bør få hjelp.

Når det gjelder å ha en selvskader som kjæreste vil det både være avhengig av alvorlighet og årsak, men jeg tenker at man da (kanskje) har nok med seg selv, og jeg ville heller prøvd å være en god venn enn å gå inn i et nytt og usikkert forhold til noen som skader seg selv.

Om de som har skadet seg og kommet ut av det tenker jeg, bra for dem at de klarte å slutte, og veldig lite annet!

Ok, hjelp ja. Tenker du noe mer enn det? Hva tenker du om personen?

[Gjest Wolfmoon]

Ok, hjelp ja. Tenker du noe mer enn det? Hva tenker du om personen?

Hva mer skulle jeg tenke Jeg har ikke for vane å dømme folk etter utseende, og det gjelder også selvpåførte arr

[AnonymBruker]

Så bra du har sluttet med det!

Kan jeg spørre hvordan du takler arrene utover at du skammer deg over dem? Skjuler du dem, eller viser du dem, på sommeren, i forbindelse med bading og slikt.

Jeg har hørt at det må være en veldig dyktig tattovør om arr skal skjules. Det kan ende opp med at de synes enda bedre. Bare et lite nb

Takk for svar

Takk for det!

Jeg skjuler kun ett par, det er stort og fremdeles ganske rødt. Resten av arrene nede på armen skjuler jeg ikke. Men når jeg møter nye folk er jeg litt forsiktig med hvor jeg har den aktuelle armen eller hva jeg har på meg. Det samme når jeg er på jobb.

Har ikke fått undersøkt selv dette med tatovering, og er redd for at det blir mer synlig, eller at motivet blir ødelagt av arrene. Så det er absolutt noe jeg må forhøre meg om:)

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke blit sammen med en som har kroppen full av selvpåførte arr. Jeg vil ha en psykisk stabil partner, det er faktisk et av de viktigste kriteriene for meg.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg ville ikke blit sammen med en som har kroppen full av selvpåførte arr. Jeg vil ha en psykisk stabil partner, det er faktisk et av de viktigste kriteriene for meg.

At man har slitt psykisk betyr da vitterlig ikke at man ikke kan være psykisk stabil senere i livet

(men for all del, alle må få ha sine egne preferanser)

[BarteSatan]

Jeg driter i hva folk måtte tro om meg. Jeg har arr på både armer og bein, og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Hvis folk skal dømme meg fordi jeg var selvskader i mine yngre dager, så dem om det.

Tenker ikke over det hvis jeg ser andre som har arr. Jeg stiller iallefall ikke dumme spørsmål som "HVA HAR SKJEDD!?". Det kan jo hvilken som helst idiot se.

[Vulpes]

Jeg tenker ikke så veldig mye over det om jeg ser noen med arr på armene. Det er litt trist at jeg ikke gjør det, for det betyr jo at jeg er litt vant til å se det, og det er jo ikke bra. Men det er nå en gang slik det er.

Hadde ikke hatt problemer med å være sammen med en gutt som hadde arr på armen fra tidligere selvskading, men hadde nok slitt mer med å være sammen med en som fortsatt drev med det - for det er jo et tydelig tegn på at han sliter, og jeg tror det å være sammen med en som sliter såpass psykisk må være veldig tøft og vanskelig.

[Binta Ba]

Jeg holdt på i 13år før jeg sluttet. Det var verst i en periode på 4-5år med nesten daglige kutt, men jeg har heldigvis en alright gro-skinn, og jeg kuttet aldri særdeles dypt. Ville unngå å måtte sy, og det unngikk jeg også. De eneste arrene som er veldig synlige pr dags dato, er på lårene, så de ser man relativt sjeldent.

Mannen min ga beskjed om at han virkelig ikke ville jeg skulle fortsette med dette. Han sa rett ut at han helst ikke ville være sammen med en som gjorde slik, og at jeg heller måtte fokusere på det positive, og ta vare på meg selv. Etter at vi ble sammen har det skjedd kun to ganger, og han forsto. Det hjalp for meg, på et merkelig vis, å vite at det ikke bare ville skuffe meg selv å gjøre det igjen, men også ham.

Jeg har dekt noen med tatoveringer, og det har fungert. Men igjen, mine arr var ikke så veldig dype og ruglete, det er da det kan bli problematisk.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke blit sammen med en som har kroppen full av selvpåførte arr. Jeg vil ha en psykisk stabil partner, det er faktisk et av de viktigste kriteriene for meg.

Er så glad for at kjæresten min velger å se bort ifra mine selvpåførte arr og elske meg for den jeg er. Iallefall når jeg leser om slike pripne menn/damer som deg.

[The Kitten]

Hva vet dere om dette?

Hva synes dere om folk som har drevet med eller driver med selvskading? Da tenker jeg på i form av kutting og sånn.

Hvis dere hadde fått dere kjæreste/eller datet noen og etter en liten stund funnet ut at han/hun hadde drevet med det, eller drev med det? Hvordan ville reaksjonen din vært, hva hadde du tenkt?

Hva hadde du tenkt hvis en av vennene dine drev/hadde drevet med det?

Jeg vet at personen som driver med det har opplevd noe fælt som han eller hun ikke har bearbeidet. Ofte vil det være vanskelig å peke ut en enkelthendelse, og personen vet kanskje ikke hva som forårsaker det.

Om personer som driver med det, tenker jeg ikke noe spesielt. Det er for meg bare en vanlig person. Hadde det vært en venn, ville jeg forsøkt å hjelpe.

[Gjest HunterLady]

Jeg for min del blir veldig nysgjerrig på grunnen for at personen har skadet seg selv, hva som ligger bak. Og dette ville også vært med på å avgjøre om jeg ville gått inn i et forhold med vedkommende.

[Gjest WendyClear]

Jeg ville ikke blit sammen med en som har kroppen full av selvpåførte arr. Jeg vil ha en psykisk stabil partner, det er faktisk et av de viktigste kriteriene for meg.

Det å ha selvpåførte arr trenger ikke å bety at en er psykisk ustabil. De aller fleste går gjennom en eller flere depresjoner i løpet av livet, og det er svært vanlig at ungdom blir deprimerte. For noen blir resultatet at en skader seg selv, og det er synd at de i ettertid skal dømmes av slike som deg (og de som har trykket + på din post).

[Siiw]

Jeg har vært/er selvskader! sier ikke at jeg har slutta fordi, jeg har gått på den smellen før med og si at jeg skal ALDRI kutte meg igjen...... og da gjorde jeg det....

Jeg synes synd på dem jeg evt møter med synlige arr på arma ovs:(

og kan skjønne hva dem har gått igjennom.....! dømmer ingen for det....

og om jeg kunne data en som dreiv m selvskading tror jeg ikkje..... men om han har drivi med det og gitt seg med det, kunne nok gått bra. ...

Og arra jeg har på armene tenker jeg ikke over- med mindre noen nistirrer på arma mine, da kan jeg prøve og skjule dem litt, før jeg gir blaffen!!! jeg angrer ikke på at jeg har gjort det.

det er en del av meg!....har noen arr på magan etter selvskading, som jeg syntes var vanskelig og vise fram :S .... men det går mer på selvtilitt...

litt rotete innlegg :S