Er Norge fortsatt det samme?

[AnonymBruker]

Jeg landet på Gardermoen forleden. Tok toget ned til Oslo og gikk litt rundt i byen. Synes nordmenn er de samme som før. At Norge har blitt så forvandlet etter 22. juli tror jeg ikke noe på.

[Gjest Vazquez]

Det var et veldig lite perspektiv å se det fra. Dårlig eksempel.

[AnonymBruker]

^^^^. Dette!

1. Norge er betydelig mer enn den delen av Oslo du gikk gjennom forleden.

2. Man ser ikke alle sider av en sak bare ved å møte folk på gaten. Man må snakke med dem for å finne ut hva de mener.

Kort sagt, du drar slutninger på svært tynt grunnlag.

[yes2yes]

Rent objektivt er det ikke mye forandring i Norge, og til eksempel i Oslo, enn et manglende Regjernsbygg.

Mentalt derimot vil jeg si mange engasjerte seg i nye saker og tok opp nye eller gamle debatter ette 22.juli, for ikke å nevne den personlige følelsen at man er virkelg ikke trygg uansett hvor i verden man bor. Til det har vi alt for mange unormalt onde mennesker i blant oss.

[Gjest Gjest]

Rent objektivt er det ikke mye forandring i Norge, og til eksempel i Oslo, enn et manglende Regjernsbygg.

Mentalt derimot vil jeg si mange engasjerte seg i nye saker og tok opp nye eller gamle debatter ette 22.juli, for ikke å nevne den personlige følelsen at man er virkelg ikke trygg uansett hvor i verden man bor. Til det har vi alt for mange unormalt onde mennesker i blant oss.

Jeg har absolutt ingen ny følselse av utrygghet etter 22. juli.

Derimot ser man at debatt-klimaet har endret seg en del. Fra den første tiden, med en heksejakt, der nærmest alle FrP-sympatisører med gitt et visst medansansvar for handlingene, -til nå, hvor man overraskende ser stadig flere ytrer at de er enig med ABBs politiske oppfatninger. Det har den siste tiden blitt faktiskt større takhøyde for slike uttalelser! (Personlig tror jeg de fleste overdriver, og kun tenker på at de også er enig i at innvandringen har gått for langt, hvilket etterhvert omtrent halvparten av befolkningen mener.)

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, so here goes:

Har alltid vært en åpen perosn og hatt respekt for mer eller mindre alle mennesker uansett hvilket land de opprinnelig kommer fra.

Men som alle andre har jeg også fordommer som bor i meg. etter 22 juli følte jeg at veldig mye av det døde.

har selv jobbet på grønland i mange år og der både ser, hører og opplever man litt av hvert. Men etter den 22 juli opplevde jeg ett sammvær og en gjennsidig respekt fra absolutt alle mennesker jeg har møtt i tiden etter.

Så ja jeg vil si Norge har blitt litt bedre.

Vi går kanskje ikke rundt og tenker på det som har skjedd 24/7 og det syntes jeg ikke vi skal gjøre heller. på ett tidspunkt må livet gå vidre.

Men vi må aldri glemme det som skjedde. vi må fortsette og åpne oss for hverandre, støtte og respektere hverandre. og kaste alle fordommer vi har i søppla, og heller dømme folk etter vi faktisk har slått av en prat eller to med personen vi velger og dømme. det er ting jeg syntes er viktig og huske på etter 22 juli.

[yes2yes]

Jeg har absolutt ingen ny følselse av utrygghet etter 22. juli.

Om ikke utrygghet, fikk jeg kjenne på kroppen hvor forferdelig folk rundt i verden har det hver bidige dag. Og ikke minst hvilken grusom art vi mennesker er til tider, men det har man vel visst siden tidenes morgen.

Hva gjelder debatten synes jeg den begynner å stabilisere seg, som du nevner, fra stigmatisering til overdrivelser av egne meninger, og snart tilbake til 'normalen' for de aller fleste.