Kronisk utmattelsessyndrom

[Gjest Gjest]

Jeg har vært trøtt og sliten en god stund. Har vært til legen så mange ganger at jeg, legen og familien er lei. De har tilslutt diagnosert meg med, Kronisk utmattelsessyndrom. Jeg klarer ingenting, og er sengeliggende hele tiden. Bor sammen med samboeren min som er i arbeid. Jeg som enda er skoleelev, eller VAR det har aldri hatt jobb. Økonomien er på sitt verste... Det jeg lurer på er om man får støtte fra nav hvis man ikke har hatt arbeid? Hva slags hjelp får man når man ikke kan jobbe? Og ikke har jobbet?

[Marimma]

Var i samme situasjon. Gå på nav i morgen og søk arbeidsavklaringspenger og sosialstønad i behandlingstiden til du får vedtak på arbeidsavklaringspenger. Kravet er at du sier fra deg skoleplass og har diagnose og kan dokumentere at du ikke er arbeidsfør ved hjelp av legeerklæring. Legen din bør også henvise deg til spesialist for erklæring.

[AnonymBruker]

Du kan jo selvfølgelig søke om AAP. Har du ikke fått tilbud om samtaler med en sosionom?

Etter at du fikk diagnosen på sykehuset burde du fått tilbud om dette, og tilbud om samtaler med ergoterapeut, psykolog/psykiatrisk sykepleier og all den hjelpen du måtte behøve.

Har du Individuell Plan (IP)? Søk Tildelingskontoret i kommunen om du ikke har det.

Hvor flink er fastlegen din til oppfølging? Han kan bestille en informasjonspakke fra brukerorganisasjonen MENIN.

[AnonymBruker]

Hvilket klassetrinn går du? Om du går på Ungdomsskolen kan du motta hjemmeundervisning. Dette er noe vanskeligere å få til om du går VGS, men det er en mulighet. Selvom det nok er enklere å få til å ta fagene som privatist.

[AnonymBruker]

Hvis du er i form til det anbefaler jeg at du henvises til Mestrings- og læringssenteret på sykehuset. Det er mye informasjon om sykdommen og hvordan man skal takle den i hverdagen.

Hva slags behandling tenker du å sette i gang med? Dette burde du diskutere med spesialisten, fastlegen og alle de andre involverte. Anbefaler en IP og et ansvarsgruppemøte i forbindelse med denne.

[Gjest hopp12]

Det er så tungt, og har vært så tungt. Har så mye fravær, og alle tror jeg er lat og lei. Folk ble sure og sinte på meg fordi jeg sov hele tiden, og klaget på at jeg var sliten hele tiden. Men ingen forstod meg. Men jeg skjønner dem godt, for ME er ikke en sykdom man hører mest om i Norge. Da jeg dro til legen forklarte jeg hva jeg følte, slet skikkelig med dette, for prosessen tok lang tid.

Akkurat nå er jeg privatist. Klarte ikke gå skole. Så jeg er i arbeidspraksis som privatist. Jeg er borte hele tiden og det er jo ikke bra for meg og rykte mitt å være borte så mye fra praksis. Jeg sier jeg er syk. Man kan ikke komme med "Jeg er sliten". Ingen tror deg, tror du lurer deg unna. Dette er utrolig vanskelig. Men forhåpentligvis skal jeg få det bra

Kan noen fortelle meg hvordan dere opplevde det gjennom tiden før dere fikk vite at dere hadde ME?

[AnonymBruker]

Men de må jo nesten forstå at du er syk når du har en diagnose? Jeg skjønner ikke helt problemet ditt. Hvorfor leverer du ikke bare en legeerklæring? Hvis du er så syk at du ikke kan gjennomføre skoleåret/lærlingeperioden kan du ta permisjon.