Gutter, hvor lite tiltrekkende er det

[Gjest Nuppdupp]

Prøv å bo i sammen med henne så skal du få se hvor lenge det går

jeg har bodd med henne i 2 år.. ikke noe mer krangling enn vanlig hehehe

[Steinar40]

jeg har bodd med henne i 2 år.. ikke noe mer krangling enn vanlig hehehe

Jaja, du syns vel at det er artig å krangle du da. Folk er forskjellige hehe

[Gjest Nuppdupp]

Jaja, du syns vel at det er artig å krangle du da. Folk er forskjellige hehe

nei, men var mest koselig stunder men må innrømme at jeg har satt meg ned å telt til 100 for å ikke begynne å brøle noen ganger :gjeiper:

[AnonymBruker]

Det er jo KJEMPEMANGE sjenerte og litt innesluttede gutter i Norge, så det er vel bare å møte en som er litt lik? Så kan dere jobbe med ting og tang sammen? Hvis èn av partene tør å ta det første steget da

[Pene sko...]

Hvor lite tiltrekkende er det egentlig med ei jente/dame som er sjenert/stille, antydning til innesluttet og med dårlig selvtillit?

Vel ja, jeg er så uheldig å ha alt dette, og jeg får det for meg at jeg må jobbe masse med meg selv før det i det hele tatt er noe vits i å begynne å se etter kjæreste. Jeg er singel på 4. året og har ikke vært på en eneste date eller hatt ons denne perioden. Er det noen vits i å prøve? Hva tenker du om sjenerte jenter med lav selvtillit?

Også lurer jeg på, hvilken betydning har det om jenta har barn i forhold til om du vil date/satse på et forhold?

Jeg synes det er søtt i utgangspunktet. Urinstinktet i meg vekkes liksom i live. Deg kan jeg beskytte og holde trygg.

Men om du ikke kan gjøre noe som helst, og trenger min velsignelse for alt som skal gjøres og besluttes, vil jeg bli litt skeptisk. Jeg kan ikke stri med alt. Kan mistenke at du også aldri får nok bekreftelser fra meg om at jeg faktisk elsker deg. Om jeg er opptatt en dag og ikke ringer er noe nødt til å være galt, da koser jeg nødvendigvis med en annen dame mens du passer på barnet, right?

Det avhenger av hvor forelsket jeg er. Jeg kan være din mister right om du er min miss right, skjønner? Men for all del ikke gjem barnet når jeg kommer på besøk. Jeg snur ikke i døren og springer vekk så fort jeg kan av den slags. Dessuten vil jeg se på det som et dårlig tegn. Barn er noe man skal være stolt av å vise frem, ikke holde skjult inntil videre.

Endret 17. april 2012 av Pene sko...

[Gjest Vodka]

jeg er sjenert og innadvendt osv, men det har ikke hindret meg fra å få kjæreste. Men du kan jo ikke sitte hjemme hele tiden ,du må jo dra ut og gjøre ting. Ellers møter du aldri noen nye folk. Og prøve alt du kan å snakke og være med i samtaler. Gjøre deg selv interessant for andre. En som ikke sier noe er ikke spesielt interessant.

[-Jiinxs-]

Om jeg er tiltrukket til en jente som du beskriver TS. Så gjør det meg ikke noe om hun er sjenert eller ei.

Bare kjemien er det så er det en god start.

Hvis jeg var deg så ville je g prøvd å vært litt mer aktiv på Sukker, eller andre sosiale begivenheter.

[AnonymBruker]

Det er nødvendig å kunne finne på noe å prate om innimellom.

Hvis du sjelden eller aldri tar noe initiativ til å prate om noe, så syns jeg det blir veldig slitsomt. Tenker da på med folk du kjenner. Som f.eks en kjæreste.

Noe mer selvtillit enn det er egentlig ikke nødvendig.

Men det finnes jo også en annen type mangel på selvtillit hvor man må ha bekreftelse ifra andre for å "overleve". Og det er virkelig ikke noe positivt.

Det er ikke sånn at hvis man er sjenert så er man sjenert hele tiden da Steinar. Sjenerthet kommer jo gjerne når man er sammen med personer man ikke er trygg på, eller kjenner så godt. Jeg er selv sjenert, har alltid vært det. Men sammen med en kjæreste eller venner så prater jeg like mye som dem.

Fordi jeg er sjenert så blir jeg gjerne ikke lagt merke til, og det er derfor litt vanskelig for meg å bli kjent med folk, og det er vanskelig for andre å komme inn på meg. Men når først isen er brutt så går det helt greit.

[Gjest Cuntzilla]

Synes ikke du skal vente med å date til du har bygget opp selvtillit og kommet over sjenertheten. Det er ikke noe som ramler i hodet på deg, det er en treningssak. Og trening får du gjennom å møte andre mennesker, jo mer du isolerer deg fra menn jo verre blir det for deg å snakke med dem.

Kom deg ut og treff litt folk, se på det som en prosess for å vokse selv.

[Casenova]

Altså for min del så kan jenta være gjenerelt rolig osv. men bare det fønker når vi snakker sammen. Da er alt uder kontroll

[Steinar40]

Det er ikke sånn at hvis man er sjenert så er man sjenert hele tiden da Steinar. Sjenerthet kommer jo gjerne når man er sammen med personer man ikke er trygg på, eller kjenner så godt. Jeg er selv sjenert, har alltid vært det. Men sammen med en kjæreste eller venner så prater jeg like mye som dem.

Fordi jeg er sjenert så blir jeg gjerne ikke lagt merke til, og det er derfor litt vanskelig for meg å bli kjent med folk, og det er vanskelig for andre å komme inn på meg. Men når først isen er brutt så går det helt greit.

Riktig det du sier

Men det jeg tenkte på det er at det finnes enkelte folk som har et generelt sett og tilsynelatende lite behov for å prate (kommunisere). Og slike individer er etter min erfaring slitsomme å ha med å gjøre - for å si det sånn.

Men jeg vil nok tro at dette først og fremst gjelder visse mannfolk; i en større grad enn det gjelder for dere kvinner hehe

[MaiTai]

Jeg har ikke møtt noen som har vært 100% sikker på seg selv. For meg så går grensa med den "Unnskyld at jeg er til"-holdningen. At ei jente er litt sjenert og usikker har ikke stoppet meg før.

Skjønner hva du mener, man vil jo en å sparre og diskutere ting med, ikke en som er enig i alt og ikke tar noe plass.

[MaiTai]

Det er selvfølgelig også usjarmerende med ei som har overtro på seg selv. Du bør ha passe mye selvtillit i forhold til evnene dine. Ikke for mye, ikke for lite.

Mhm I hear ya usjarmerende med kjepphøye folk

Fordi jeg vil oppdra mine egne barn, og vil ha en dame som ikke må dele oppdragelsestiden sin med en annen manns barn.

Det er vel ikke alltid tilfelle? Det er fler som ikke har noe kontakt med barnefaren, det kan man ikke vite på forhånd.

Jeg synes ikke jenter som er sjenerte eller har dårlig selvtillit er utiltrekkende. Imidlertid er jeg allergisk mot sjekking selv, så om du ikke tar initiativ skjer det heller intet.

Hehe, ja da blir det lite action. Når begge venter på at andre skal ta initiativet får man aldri vite om man kan bli en god match.

For meg som ene anonymbrukeren ville det vært 99% utelukket å treffe ei som har barn fra før. Da blir du ikke bare kjæreste men også reservepappa, og du vil alltid bli nedprioritert i forhold til barnet (som er forståelig). I tillegg er det jo ikke kjempestas å holde på å oppdra en annen fyr sitt barn.

Når det kommer til selvtilit; alle har vel negative tanker om seg selv og det er få som er 100% selvsikre vil jeg tro. Om det er så ille at det blir sånn "unnskyld at jeg er til" som noen skrev tidligere og tolker alt negativt blir det bare ubehagelig.

Ønsker deg lykke til i jakten på en make og tror nok du skal finne noen du også!

Hva er det som er ille med å oppdra en annens manns barn egentlig? Er det noe med denne stoltheten dere mannfolk har?

Selvfølgelig vil barnet alltid komme først, det har du rett i. Men det skal ikke skje på bekostning av forholdet synes jeg.

Takk for lykke-til-ønskningene

At en jente har dårlig selvtillit trenger ikke å ha noe å si. Har mer å si hvordan man oppfører seg. Kjenner jenter som har elendig selvtillit og som konstant klager over det, hvor stygge, feite eller dumme de er, og det er IHVERTFALL lite attraktivt (at de klager altså, eller fisking etter komplementer).

Ja det er slitsomt, har noen sånne venninner jeg også...

Jeg syns det er sjarmerende med sjenerte jenter. Må regne med å bruke litt lenger tid på å bli kjent selvfølgelig, men det er hvertfall ikke turn off.

:DD

[MaiTai]

Jeg synes det er søtt i utgangspunktet. Urinstinktet i meg vekkes liksom i live. Deg kan jeg beskytte og holde trygg.

Men om du ikke kan gjøre noe som helst, og trenger min velsignelse for alt som skal gjøres og besluttes, vil jeg bli litt skeptisk. Jeg kan ikke stri med alt. Kan mistenke at du også aldri får nok bekreftelser fra meg om at jeg faktisk elsker deg. Om jeg er opptatt en dag og ikke ringer er noe nødt til å være galt, da koser jeg nødvendigvis med en annen dame mens du passer på barnet, right?

Det avhenger av hvor forelsket jeg er. Jeg kan være din mister right om du er min miss right, skjønner? Men for all del ikke gjem barnet når jeg kommer på besøk. Jeg snur ikke i døren og springer vekk så fort jeg kan av den slags. Dessuten vil jeg se på det som et dårlig tegn. Barn er noe man skal være stolt av å vise frem, ikke holde skjult inntil videre.

Nei det kan jeg ikke si faller helt sammen med hvordan jeg er. Har aldri vært en sjalu type. Den type usikkerhet er ikke nødvendigvis det samme som dårlig selvtillit.

[Gjest Katten.]

Lav selvtillit er ikke tiltrekkende, men ikke nødvendigvis en dealbreaker.

For min del er ikke barn fra før av det verste heller, så lenge hun er med på å få fler barn med meg.

[MaiTai]

jeg er sjenert og innadvendt osv, men det har ikke hindret meg fra å få kjæreste. Men du kan jo ikke sitte hjemme hele tiden ,du må jo dra ut og gjøre ting. Ellers møter du aldri noen nye folk. Og prøve alt du kan å snakke og være med i samtaler. Gjøre deg selv interessant for andre. En som ikke sier noe er ikke spesielt interessant.

Nei det har du rett i. Det er dette som er en slags ond sirkel. Har man første blitt den stille og sjenerte så er man også den som er kjedelig og uinteressant. Det gløder vel ikke selvtillit og livsglede av den sjenerte stille personen...

Om jeg er tiltrukket til en jente som du beskriver TS. Så gjør det meg ikke noe om hun er sjenert eller ei.

Bare kjemien er det så er det en god start.

Hvis jeg var deg så ville je g prøvd å vært litt mer aktiv på Sukker, eller andre sosiale begivenheter.

Synes ikke du skal vente med å date til du har bygget opp selvtillit og kommet over sjenertheten. Det er ikke noe som ramler i hodet på deg, det er en treningssak. Og trening får du gjennom å møte andre mennesker, jo mer du isolerer deg fra menn jo verre blir det for deg å snakke med dem.

Kom deg ut og treff litt folk, se på det som en prosess for å vokse selv.

Ja det har faktisk blitt ganske ille den siste tiden, jeg tør knapt å se på mannfolk uten å rødme. Takk for tipset!

Altså for min del så kan jenta være gjenerelt rolig osv. men bare det fønker når vi snakker sammen. Da er alt uder kontroll

Så det er ikke viktig å ha en "stereotyp" dame som skravler mye og ler høyt i tide og utide?

[AnonymBruker]

Forstår hvorfor du er anonym. Now go die.

Go fuck yourself

[AnonymBruker]

I tillegg er det jo ikke kjempestas å holde på å oppdra en annen fyr sitt barn.

Korrekt. Jeg kan knapt se for meg noe mer taperaktig enn å oppdra en annen mann sitt barn!

[MaiTai]

Korrekt. Jeg kan knapt se for meg noe mer taperaktig enn å oppdra en annen mann sitt barn!

Hva...?! Dette skjønner jeg ikke helt, det må være en mannegreie??

Hvorfor er det taperaktig? Det er vel mer heroisk spør du meg.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det taperaktig? Det er vel mer heroisk spør du meg.

Heroisk å oppdra en annen manns barn? Det er begrenset hvor mange barn man kan oppdra her i livet. Det er enormt ressurskrevende. Den som bruker ressursene sine på å oppdra andre menn sine barn i stedet for å sette egne barn til verden, er de største taperne i dyreriket.