ødelegger de unge jenters liv?

[AnonymBruker]

både marenviks.blogg.no og lizbethosnes.com er gode eksempler på sjukelig tynne bloggere som viser at de lever med spiseforstyrrelser. hadde barna mine lest disse bloggene hadde jeg tatt fra de datamaskinen. hva mener dere om saken??

[Miah]

Hva er det som gjør disse jentenes blogger værre en mange andre blogger? Disse snakker jo faktisk åpent om det, at de vil bli frisk, og hvordan de kjemper for å klare det! Synes det er mye værre at unge jenter leser blogger om syltynne jenter som fremstiller livet sitt som mer eller mindre perfekt, samtidig som de ruller seg inn i de milevis lange extensionsene sine, lagene med selvbruning og løsvippene.

[Kladd]

Jeg har ikke lest bloggen til Lizbeth Ones, men Maren skriver jo mye om hvor vanskelig det er å ha en spiseforstyrrelse, om at hun ønsker hun aldri ble syk og at hun drømmer om å være frisk og kunne spise det hun vil en dag. Synes, som Miah over her, at det er jo være mye bedre enn bloggere som skryter av hvor lite de spiser (indirekte eller direkte), hvilken klesstørrelse de bruker (passe på å alltid få med merkelappen på "iiih, se hva jeg har shoppa"-bildene) og hvor mye de veier. Maren nekter jo feks å si noe om både vekt og matinntak i bloggen sin.

[Lizbeth]

Jeg syns det er flott at du tar opp dette - det KUNNE jo ha vært i negativ retning dersom man står frem med anoreksi. For min del syns jeg at jeg er flink til å vise de negative sidene ved sykdommen, og selv om jeg viser en tynn kropp føler jeg virkelig ikke at jeg oppfordrer til spiseforstyrrelser på noen måte - heller motsatt.

[AnonymBruker]

Jeg tror jenter kan ha godt av å lese en blogg som handler om det å bli kvitt en spiseforstyrrelse. Da vil man kanskje få et annet syns på det ved å bli opplyst om diverse helseplager osv, istede for å kun forbinde spiseforstyrrelser med det å være tynn og fin.

[Lizbeth]

Helt enig, Anonym! Å skjerme unge fra alt vondt virker dessverre ikke slik man kunne ønske..

[Gjest Søgni]

Jeg synes at eventuelle problemer med bloggere med f.eks. spiseforstyrrelser oppstår hvis de glorifiserer sykdommen, i den grad at det skapes usunne idealer og helseskadelige holdninger som spres til ungdom, som er storforbrukere av sosiale medier, og som bruker internett i større grad enn oss som er eldre enn dem til å orientere seg, innhente informasjon, samles sosialt etc. Vi vet at populære bloggere ofte er forbilder for ungdom, som er i en sårbar alder,en alder der bl.a. selvbildet og identitet ofte skapes. Usikkerhet er vanlig.

Når det er sagt, så tror jeg at bloggere med spiseforstyrrelser som er åpne om utfordringer, som forteller åpent og deler av sin hverdag, er positivt. Men det forutsetter at de er bevisste sin rolle som forbilde og er selvkritiske med tanke på hva de faktisk skriver og hva de sprer av kunnskap, erfaringer og holdninger. Det å være blogger, spesielt populær blogger, innebærer et visst ansvar. Spesielt når det dreier seg om spiseforstyrrelser som tema, og ungdom som målgruppe.

[Gjest Vodka]

tror ikke de ødelegger noe mer enn vanlige tynne blogge-jenter som Miah beskriver.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke sånne blogger gir unge jenter spiseforstyrrelse, da tror jeg heller bloggere som kanskje er spiseforstyrret uten å si noe om det gir feil signal

[Gjest Søgni]

tror ikke de ødelegger noe mer enn vanlige tynne blogge-jenter som Miah beskriver.

Jeg tror ikke vi skal se bort fra at en blogg som markedsfører seg som en blogg om spiseforstyrrelser kan tiltrekke seg et litt annet publikum enn den jevne hverdagsbloggen. Det er som sagt ikke negativt i seg selv, men i tillegg til det jeg allerede har nevnt, er nok også hvordan man kommuniserer med leserne noe å tenke over. Men ja, en del av dette er jo generelt.

Og jeg mener absolutt ikke at spiseforstyrrelser skal være tabu, bare for å få sagt det.

[Gjest Vodka]

Jeg tror ikke vi skal se bort fra at en blogg som markedsfører seg som en blogg om spiseforstyrrelser kan tiltrekke seg et litt annet publikum enn den jevne hverdagsbloggen. Det er som sagt ikke negativt i seg selv, men i tillegg til det jeg allerede har nevnt, er nok også hvordan man kommuniserer med leserne noe å tenke over. Men ja, en del av dette er jo generelt.

Og jeg mener absolutt ikke at spiseforstyrrelser skal være tabu, bare for å få sagt det.

Hva slags publikum mener du da? Jeg tror jenter kan bli påvirket uansett hva slags liv bloggeren fremstiller, så lenge det er bilder av tynne pene jenter der.

[Gjest Søgni]

Hva slags publikum mener du da? Jeg tror jenter kan bli påvirket uansett hva slags liv bloggeren fremstiller, så lenge det er bilder av tynne pene jenter der.

Ja, jenter kan bli påvirket uansett, men det er ikke sjelden man ser på sosiale medier at jenter som er desperate etter f.eks. å gå ned i vekt og å bli tynne, søker informasjon etter hvordan man skal lykkes, ofte for enhver pris. På den måten er det kanskje et poeng at de som er åpne om spiseforstyrrelsen, og som skriver for å informere og å dele erfaringer, ofte er de minst "farlige". Verre er det nok med de som stadig skriver bloggposter om å "bli tynn" og slanking.

Det er ikke bare bildene man skal være på vakt for, det er også teksten, og budskapet.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke problematisk i seg selv at noen blogger om spiseforstyrrelser og "veien ut av det". Det jeg derimot tenker er destruktivt og litt problematisk er at det ofte er sånn at de som allerede har spiseforstyrrelser ofte ender opp med å lese X-antall andre blogger om spiseforstyrrelser. Selv om det ikke er snakk om "pro-ana", så blir det fort en slags subkultur på nettet hvor hele livet dreier seg om spiseforstyrrelser, man blogger selv, leser og kommenterer på andres blogger, og nærmest lever livet sitt i et slags internettfellesskap som kretser omkring sykdom og mat. Det tror jeg ikke er konstruktivt på noen som helst måte.

Også ødelegger man kanskje litt for seg selv ved å være så åpen på bloggen? Både i forhold til fremtiden (om arbeidsgiver googler og kommer over bloggen, f.eks.), og at det kanskje kan bli en slags selvoppfyllende profeti, man MÅ være syk fordi det er det bloggen og hele ens identitet handler om.

[AnonymBruker]

Jeg leser ganske mange blogger om folk som har spiseforstyrrelser, både blogger som handler om omtrent bare sykdommen og blogger det spiseforstyrrelsen bare blir nevnt en gang i blant.

Alle bloggene jeg leser, synes jeg fremstiller spiseforstyrrelser som noe negativt, og alle skriver om hvordan de prøver å bli friske fra sykdommen. Jeg tror ikke det er skadelig for friske folk å lese slike blogger, men jeg ser ikke bort i fra at noen som er syke selv kan bli trigget av enkelte ting. Jeg må si at de fleste innleggene jeg leser på slike blogger nok heller inspirerer andre til å ta tak i sykdommen, enn å gjøre folk verre.

[AnonymBruker]

både marenviks.blogg.no og lizbethosnes.com er gode eksempler på sjukelig tynne bloggere som viser at de lever med spiseforstyrrelser. hadde barna mine lest disse bloggene hadde jeg tatt fra de datamaskinen. hva mener dere om saken??

Sjekket ut bloggen til begge jentene for første gang nå. Har de spiseforstyrrelser? Ser ut som to helt normalt slanke jenter syns jeg, ikke syltynne, hun Maren ser vel ut som vanlig jente som blogger om vanlig mat, ikke noe dårlig rollemodell ved første øyekast i alle fall...

[AnonymBruker]

Så litt nøyere på bloggen til Maren nå, og hun skriver bra, virker som en god rollemodell, hun ser ikke ut til å promotere noen som helst sykelig livsstil...? Jeg syns det er verre med bloggere som later som om de er sunne/friske men som lyser ortoreksi lang vei: http://dedication.blogg.no/

[Lizbeth]

Med tanke på fremtidige sjefer/kjæreste/svigermødre osv er jeg VELDIG positiv til at jeg er så åpen som jeg er. Jeg mener, om jeg kan takle et liv med spiseforstyrrelser finnes det ikke grenser for hva jeg kan gjøre når jeg blir frisk! Ti timers arbeidsdag er da null problem i forhold til et evigvarende tankehelvete hvert sekund av døgnet At jeg er ærlig vil jeg også se på som et stort pluss Om min fremtidige kjæreste ikke takler det jeg skriver på bloggen, er han ingenting for meg likevel.

Takk for at du syns jeg ser frisk ut, Anonym

[Gjest kittycat]

leser lisbeth osnes sin fordi eg har spisevansker, ikkje fastsatt diagnose, men for meg hjelper det og er ikkje en blogg eg oppsøker for å få inspirasjon til å bli tynn, tvert i mot. hon hjelper meg + blogger om hverdagslivet helt åpent og viser at det går an å bli frisk!

[Lizbeth]

Tnåååhhh, tuuusen takk Kittycat Så utrolig skjønt av deg En dag skal jeg nok vise at det er mulig å bli sunn, sterk og fullstendig frisk! <3

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at de gjør noe galt, og jeg tror nok ikke at akkurat disse bloggene gjør noe forskjell til eller fra for de som sliter med spiseforstyrrelser. Men jeg kan si hva jeg, som har hatt litt problemer med forholdet til kroppen min og mat tidligere selv nå tenker når jeg leser bloggen til Maren Vik:

Alt jeg klarer å se er hvor nydelig og vever hun fremstår, med særlig rundt hals og skuldre som kommer godt frem på mange av bildene, og jeg kjenner rett og slett et sug i magen av misunnelse og ønske om å se slik ut, som er mye sterkere enn fornuften min. Og ikke minst ønsker jeg å være den som kan bake fantastiske muffins uten å være "så ekkel" at jeg spiser mange av de selv (igjen blir all fornuft overdøvd). Så bloggen får meg til å ønske meg angst for mat igjen, selv om jeg vet hvor grusomt og ødeleggende det er, ikke minst for det sosiale livet mitt.

Dette er ikke ment som et angrep på bloggerne, antakelig kan de kanskje være til god hjelp for folk som er i situasjonen, men det får meg til å ønske meg selvdisiplinen til å spise altfor lite. Jeg ville bare fortelle det, slik at foreldre kan snakke med barna sine om disse tingene, og hva de tenker om bloggen dersom de har barn som de vet leser slike blogger.