Sykehjem med demente

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har blitt litt usikker i det siste. Jobber på et sykehjem med bare demente. Lurer på når pårørende spør om hvordan det går med mannen/kona/mora/søstra osv. skal man egentlig si noe om det? Jeg tenker på taushetsplikten. Man skal jo ikke snakke om helsen til pasienter til folk. Men gjelder ikke dette når personen er så dement at han/hun ikke har noe språk og er helt borte fra denne verden. Eller må det være noen papirer om at personen er umyndiggjort?

Før tenkte jeg dette ikke var lov å si noe om. Men de andre jeg jobber med forteller jo om pasientene til pårørende. Er det lov da, eller?

[Gjest Mooky]

Tror nok du har lov å snakke om pasienten til de pårørende, de er jo familie. Taushetsplikten går nok mer ut på at du ikke skal ha lov til å gå å snakke om pasientene dine til dine venner og din familie, og andre som ikke kjenner pasientene og som ikke har noe med det å gjøre. Familien til den gamle/syke har nok rett på å vite hvordan det går med dem

[AnonymBruker]

Når jeg jobbet på sykehjem var det bare sykepleier/lege som fikk lov å snakke om pasienten til de pårørende. Utenom åpenbare ting som h*n sover nå osv.

[AnonymBruker]

Vanlig er at den som er oppført i kardex som nærmeste pårørende kan få den typen informasjon.

[Gjest Elyssa]

Tror nok du har lov å snakke om pasienten til de pårørende, de er jo familie. Taushetsplikten går nok mer ut på at du ikke skal ha lov til å gå å snakke om pasientene dine til dine venner og din familie, og andre som ikke kjenner pasientene og som ikke har noe med det å gjøre. Familien til den gamle/syke har nok rett på å vite hvordan det går med dem

Nei, man har egentlig ikke lov til det med mindre de er fullmektige f.eks.

At de er demente har ingenting å si så lenge de ikke er umyndiggjort. Er de det, er det gjerne en annen/fullmektig/nærmeste pårørende/verge som skal ta avgjørelser, og da kan du snakke med dem.

Men dette er det vel stort sett sykepleiere ol som tar seg av.

Til TS: Da du begynte i jobben skal du ha skrevet under på en taushetserklæring. Leste du den?

Prøv å få tak i en lærebok i hjelpepleie-/helsearbeiderfaget, så står det minst ett kapittel der om taushetsplikten og hva den innebærer

[tøydokka]

Som pårørende er det viktig og verdifullt å ha en god dialog med de ansatte som pleier den syke gamle. Spørsmål ang taushetsplikten, og hvor mye man kan utgi av informasjon vil alltid være et vanskelig tema, og det er bra at du reflekterer og søker informasjon om dette. Er selv sykepleier, og vet godt hvordan man balanserer på en hårfin grense mellom hva man skal snakke om eller tie om i samtale med pårærende. Samtidig er jeg selv pårørende til en dement besteforelder som bor på sykehjem, og er veldig takknemlig for at de ansatte der er så åpne og forteller så mye som de gjør. Kanskje mer enn jeg selv ville våge.. Får vite alt fra blodprøvesvar, hvilke medisiner som er justert, til matinntak, søvn, hygiene humør m.m. Har litt vanskelig for å se at dette skulle skade min bestemor. Tvert imot. Det gode samarbeidet med avdelingen gjør at vi pårørende kan bli mer innvolvert, ta henne med på familietilstelninger, overnattinger og slikt fordi vi vet nok til å ta oss av henne. Dessuten er det hyggeligere å komme på besøk når man blir møtt med åpenhet, fremfor med taushet pga taushetsplikten. Dette er nå min erfaring.

[AnonymBruker]

Hvis det er nære pårørende som kommer på besøk så kan du si hvordan det går.

Om du møter de samme pårørende på gata har du ikke lov til å si noe.

Det er viktig med en åpen dialog, men det er greit å la sykepleierene ta seg av de store dialogene. Ikke fordi du ikke klarer det, men de har ansvaret så da er det greit at de vet hva som blir sagt og ikke sagt til de pårørende.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har blitt litt usikker i det siste. Jobber på et sykehjem med bare demente. Lurer på når pårørende spør om hvordan det går med mannen/kona/mora/søstra osv. skal man egentlig si noe om det? Jeg tenker på taushetsplikten. Man skal jo ikke snakke om helsen til pasienter til folk. Men gjelder ikke dette når personen er så dement at han/hun ikke har noe språk og er helt borte fra denne verden. Eller må det være noen papirer om at personen er umyndiggjort?

Før tenkte jeg dette ikke var lov å si noe om. Men de andre jeg jobber med forteller jo om pasientene til pårørende. Er det lov da, eller?

Er du utdannet så vet du alt om dette. Om du ikke er ,så kan du ikke uttale deg om helsen deres.

Nå er det pårørende,men en kan alikavel ikke uttale seg til alle slekninger som kommer på besøk.

Personvern gjelder selv om du er dement,og iallefall da.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Var mye forskjellige meninger om dette, så ble ikke noe lettere men

Jeg er under utdanning. Er bare assistent på dette stedet. Men de andre assistentene forteller også når pårørende spør. Hva sier man om pårørende spør "hvordan går det med mamma for tiden, hun har blitt så tynn, spiser hun ikke? " Er det best og være den eneste som bare svarer "nei, jeg kan dessverre ikke si noe om dette"?

Jeg tenker også litt at som så nære pårørende at de vil jo vite. Har også besteforeldre på sykehjem og man får jo vite ting da. Ville vært fælt om man ikke fikk vite noe. Men om det er loven så er det jo loven.

Husker ikke hva det stod om taushetsplikt når jeg fikk jobben heller :/

Har spurt litt rundt på jobben blant de ansatte også (er der aldri når sjefen er der) og de svarer veldig forskjellig om dette. Men de som sier de egentlig ikke skal si noe sier noe likevel :s Vanskelig :/

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Var mye forskjellige meninger om dette, så ble ikke noe lettere men

Jeg er under utdanning. Er bare assistent på dette stedet. Men de andre assistentene forteller også når pårørende spør. Hva sier man om pårørende spør "hvordan går det med mamma for tiden, hun har blitt så tynn, spiser hun ikke? " Er det best og være den eneste som bare svarer "nei, jeg kan dessverre ikke si noe om dette"?

Jeg tenker også litt at som så nære pårørende at de vil jo vite. Har også besteforeldre på sykehjem og man får jo vite ting da. Ville vært fælt om man ikke fikk vite noe. Men om det er loven så er det jo loven.

Husker ikke hva det stod om taushetsplikt når jeg fikk jobben heller :/

Har spurt litt rundt på jobben blant de ansatte også (er der aldri når sjefen er der) og de svarer veldig forskjellig om dette. Men de som sier de egentlig ikke skal si noe sier noe likevel :s Vanskelig :/

Du henviser de til ansvarlig sykepleier på vakt. Hun/han bør vite hva som skal sies og til hvem. De aller fleste sykehjem har vel rutiner og systemer som sier noe om pasienten er samtykkekompetent eller ikke, om han har verge/hjelpeverge og informasjon om hvem som er nærmeste pårørende.

[tøydokka]

Ved å bruke hodet og hjertet kommer man ganske langt. Det er viktig å huske på at reglene ang. taushetsplikten er til for pasienten, og man må kunne utvise litt fleksibilitet og folkevett innenfor disse rammene. Synes forøvrig det er en god ting å avklare det med den enkelte pasient om hvordan man skal forholde seg når pårørende ønsker informasjon. De fleste gir uttrykk for at det er helt i orden, og da har man et samtykke. Et slikt fritak fra taushetsplikten kan også opprettes skriftlig, og gjelde for nevnte personer. Pas velger selv om det er ting det ikke skal snakkes om. Dette er selvsagt litt vanskelig viss pasienten er så dement at han/hun ikke engang gjenkjenner sine pårørende. Da tenker jeg man får gjøre sitt beste i å prøve å forestille seg hva denne pasienten ville ønsket om de fortsatt hadde evne til å ta en slik beslutning.

Om man likevel er redde for å snakke med pårørende pga taushetsplikten, så er det iallefall lov å snakke litt generelt om hva som skjer i avdelingen, eks "i dag hadde vi besøk av barnehagen, som sang og danset, og spiste boller og saft med pasientene..

Når en pasient ikke har matlyst, kan vi forsøke å motivere, bruke tid med dem under måltidene, tilsette ekstra næring til maten osv, men vi bruker aldri tvang. I noen tilfeller blir det vurdert om pas for en periode kan få ernæring i sonde eller intravenøst, men dette er legens avgjørelse.."

[lillemeg90]

Nå jobber ikke jeg på sykehjem, men jeg snakker med ektefelle/barn osv. men er mer skeptisk i å si ting til venner av pasienten. Da sier jeg at de heller får spørre pasient/nermeste pårørende:)

[Betty2]

Hei!

Jeg har blitt litt usikker i det siste. Jobber på et sykehjem med bare demente. Lurer på når pårørende spør om hvordan det går med mannen/kona/mora/søstra osv. skal man egentlig si noe om det? Jeg tenker på taushetsplikten. Man skal jo ikke snakke om helsen til pasienter til folk. Men gjelder ikke dette når personen er så dement at han/hun ikke har noe språk og er helt borte fra denne verden. Eller må det være noen papirer om at personen er umyndiggjort?

Før tenkte jeg dette ikke var lov å si noe om. Men de andre jeg jobber med forteller jo om pasientene til pårørende. Er det lov da, eller?

På hver sykehjems pasient, skal det stå oppført nærmeste pårørende, den/disse skal kontaktes hvis det skjer noe (pas er blitt syk, skadet og skal til behandling) disse pårørende har du lov å opplyse om pasientens helse. alle andre har du taushetsplikt ovenfor.

Grunnen til at du kan opplyse om pasientens helse til de gitte pårørende, er fordi de har en avtale med sykehjemmet, som er skrevet i samsvar med pas og familiens ønske.

[kaprifolen]

Nå jobber ikke jeg på sykehjem, men jeg snakker med ektefelle/barn osv. men er mer skeptisk i å si ting til venner av pasienten. Da sier jeg at de heller får spørre pasient/nermeste pårørende:)

Det skal du da heller ikke!

Loven sier at du kan uttale deg til den som er oppført som nærmeste pårørende. Selvsagt har ikke venner en dritt med slik info å gjøre?!

[Gjest Gjest]

Da bestemora mi lå på sykehjem var d mora mi og min onkel som var nærmeste pårørende, men om vi barnebarna var med ble d alltid spurt om d var ok at vi også fikk vite viktige ting. D var d for d meste, VI fikk jo vite d uansett! Da var d annerledes med venner og bekjente + medpasienter, de trengte jo ikke vite alt.

Alt i alt hadde bestemora mi d bra, hun ble behandla som en prinsesse

[lillemeg90]

Det skal du da heller ikke!

Loven sier at du kan uttale deg til den som er oppført som nærmeste pårørende. Selvsagt har ikke venner en dritt med slik info å gjøre?!

Hadde en mistanke om at noen kom til å misoppfatte den litt etter at jeg skrev den.. Nei, venner har ikke noe med slik info å gjøre, MEN de kommer likevel ofte å spør om det. og det er mange som tenker at de er pårørende og gir dem opplysninger. Derfor sier jeg at man skal være skeptisk til det:)

[Gjest Gjest]

Hadde en mistanke om at noen kom til å misoppfatte den litt etter at jeg skrev den.. Nei, venner har ikke noe med slik info å gjøre, MEN de kommer likevel ofte å spør om det. og det er mange som tenker at de er pårørende og gir dem opplysninger. Derfor sier jeg at man skal være skeptisk til det:)

Andre enn verge, foreldre, barn og barnebarn til en pasient har ikke noe krav på å få vite noe som helst alt etter hvem som er oppført som pårørende!

[lillemeg90]

Andre enn verge, foreldre, barn og barnebarn til en pasient har ikke noe krav på å få vite noe som helst alt etter hvem som er oppført som pårørende!

Nei, jeg er fullt klar over det:)

[AnonymBruker]

Andre enn verge, foreldre, barn og barnebarn til en pasient har ikke noe krav på å få vite noe som helst alt etter hvem som er oppført som pårørende!

Nærmeste pårørende har krav på å få vite, ikke alle andre. Så om ett barn er satt opp som nærmeste pårørende så får ikke de andre barna eller barnebarna vite noe. Da må det gå igjennom den nærmeste pårørende.

Om man er klar så velger man selv sin nærmeste pårørende, det kan gjerne være en nabo om pasienten vil det.

[AnonymBruker]

Okei men da har jeg skjønt det som at den som står oppført enten som verge eller som nærmeste pårørende er de man skal svare på spørsmål av? Ellers skal jeg bare si, det kan jeg dessverre ikke si noe om. Er litt merkelig at om man får spørmål om hvordan det går i forhold til søvn og mat osv selv om det ikke er nærmeste pårørende svarer de fleste på dette. Men det er altså feil om jeg har skjønt det riktig.

Vil tro når sønnen (hvis han står som nærmeste pårørende) og kona hans spør om noe mens sønnen er med at man kan svare på det da? Eller skal jeg spørre sønnen om det er greit jeg svarer? Føler det blir litt merkelig da