Noen som har mislyktes med masteroppgaven

[AnonymBruker]

Er litt fortvilet nå, det føles som jeg kommer til å feile helt med masteroppgaven min, og jeg har ingen andre å skylde på. Jeg er misfornøyd med tema, er knapt kommet i gang, og skippertaksmotivasjonen som ellers alltid har reddet meg lar vente på seg. Og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal takle det om jeg ikke klarer å hoste opp en god oppgave innen fristen.

Alle jeg kjenner til har levert i tide og fått svært gode karakterer, og den eneste som har utsatt innlevering har gjort det med god grunn og legeattest i hånden. Orker ikke tanken på å mislykkes med det eneste jeg føler jeg har å komme med...

[AnonymBruker]

Dette er vel egentlig ikke en trøst for det du spør etter...men jeg er der selv akkurat nå. Dvs jeg skriver bachelor og ikke master så sånn sett skal jeg vel være glad.

Jeg angrer på valg av tema, men har lagt ned såpass mye tid og energi til nå at det er for sent å snu. Har hatt første veiledningstime uten å bli særlig klokere.

Det er jo bare en ting som hjelper, det vet vi jo. Det må jobbes! Jevnt og trutt, så blir det oppgave til slutt. Vi må orke å ta fatt på de delene av oppgaven vi rett og slett ikke orker..

Når skal du levere?

[Okapi]

Er i akkurat samme situasjon selv. Skulle begynt i høst, men ble masse tull på grunn av sykdom, så starter opp nå. Sliter med å formulere en fornuftig problemstilling, er ikke grisemotivert, og skulle ønske jeg heller bare kunne ta flere fag. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Skal levere om 1 1/2 måned, ikke mye tid å skrive master på. Er selvsagt forferdelig sint på meg selv for at jeg ikke har tatt tak i dette før, bare latt som det gikk greit overfor andre mens jeg egentlig bare har latt dagene gå...

TS

[AnonymBruker]

Hvis du så vidt har kommet i gang, og har kun halvannen mnd på deg, så tror jeg at du bør be om utsettelse. Jeg har også alltid benyttet meg av skippertakmetoden, men på masteren brukte jeg minst 3 mnd på effektiv skriving, dvs, jeg nærmest bodde på lesesalen,evt skrev hjemme på natta for å ikke bli distrahert, og hadde null sosialt liv.

[eriden]

Hvis du så vidt har kommet i gang, og har kun halvannen mnd på deg, så tror jeg at du bør be om utsettelse. Jeg har også alltid benyttet meg av skippertakmetoden, men på masteren brukte jeg minst 3 mnd på effektiv skriving, dvs, jeg nærmest bodde på lesesalen,evt skrev hjemme på natta for å ikke bli distrahert, og hadde null sosialt liv.

Det er absolutt ingen grunn til å be om utsettelse.

Du må bare sette i gang og forsøke å oppnå en rutine der du daglig jobber effektivt med masteroppgaven fra klokka x til x. Jeg skrev min master på under en måned og fikk en veldig god karakter. Bare du kommer deg opp om morgenen og faktisk jobber med masteren så er det ikke noe problem.

Dessuten, ber du om utsettelse nå, så vil du med stor sannsynlighet være i samme posisjon om et halvt år. Suck it up and get to work!

[AnonymBruker]

Det er absolutt ingen grunn til å be om utsettelse.

Du må bare sette i gang og forsøke å oppnå en rutine der du daglig jobber effektivt med masteroppgaven fra klokka x til x. Jeg skrev min master på under en måned og fikk en veldig god karakter. Bare du kommer deg opp om morgenen og faktisk jobber med masteren så er det ikke noe problem.

Dessuten, ber du om utsettelse nå, så vil du med stor sannsynlighet være i samme posisjon om et halvt år. Suck it up and get to work!

Men du tok kanskje master i sånn fancy sosialfag?

[eriden]

Men du tok kanskje master i sånn fancy sosialfag?

Siviløkonom.

[Gjest Søgni]

Jeg tror heller ikke at det trenger å være lurt å be om utsettelse for enhver pris, men jeg tror heller ikke at å satse på å skrive en masteroppgave på en mnd. er verdens beste plan, om jeg skal være ærlig. For all del, det kan vel gå, men jeg tror ikke det er noe for alle og enhver, uavhengig av fagretning.

[eriden]

Jeg tror heller ikke at det trenger å være lurt å be om utsettelse for enhver pris, men jeg tror heller ikke at å satse på å skrive en masteroppgave på en mnd. er verdens beste plan, om jeg skal være ærlig. For all del, det kan vel gå, men jeg tror ikke det er noe for alle og enhver, uavhengig av fagretning.

Klart det er en fare for at det ikke kan gå, eller at h*n ikke er fornøyd nok med kvaliteten til å levere. Poenget mitt er at det er mye bedre å jobbe seg i hjel en måned nå, for så å eventuelt be om utsettelse, enn det er å be om utsettelse med en gang, for så å ikke gjøre noe på flere måneder igjen. For ber h*n om utsettelse nå, så kan jeg nesten garantere at det blir samme regla når det nærmer seg slutten på neste semester.

Derfor bør du akkurat nå glemme alt som har med utsettelse å gjøre, og bare fokusere på å jobbe så mye som mulig.

Endret 13. april 2012 av eriden

[Gjest Søgni]

Klart det er en fare for at det ikke kan gå, eller at h*n ikke er fornøyd nok med kvaliteten til å levere. Poenget mitt er at det er mye bedre å jobbe seg i hjel en måned nå, for så å eventuelt be om utsettelse, enn det er å be om utsettelse med en gang, for så å ikke gjøre noe på flere måneder igjen. For ber h*n om utsettelse nå, så kan jeg nesten garantere at det blir samme regla når det nærmer seg slutten på neste semester.

Ok, ja, det er jeg forsåvidt enig i!

Er det noe som herper motivasjonen (for meg iallefall, som er i en semi-lignende situasjon) så er det at ingenting går fremover, og at man ikke setter seg mål og delmål.

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen gitt! Jeg ba om utsettelse, og det har jeg gjort tre ganger nå, er bare ikke motivert. Liker mye bedre å jobbe, og det har jeg i lange perioder gjort på fulltid. Men de siste ukene har jeg kastet sammen noe som kanskje kan leveres etterhvert. Har A og B på alle fagene, og oppgaven blir nok en D eller en E. Men, poenget er egentlig bare å få den ferdig... Så jeg kan jobbe og ha fritid

[AnonymBruker]

Prøvde meg på materoppgave to ganger, men var så drittlei faget mitt og veilederen min etter uttallige prosjekt de par siste årene at jeg ikke klarte å fullføre, desverre.

[AnonymBruker]

Prøvde meg på materoppgave to ganger, men var så drittlei faget mitt og veilederen min etter uttallige prosjekt de par siste årene at jeg ikke klarte å fullføre, desverre.

Det jeg har mest lyst til, men kjenner samtidig det er pinlig samt at det hadde vært greit å få zlettet noen titusener på studielånet.

[AnonymBruker]

Jeg holder bare på med prosjektbeskrivelse til master og føler meg bittelitt demotivert. Det må jeg jo være når jeg holder meg på KG istedenfor å skrive...

[Gjest Bond]

Gjorde slik som deg jeg.. Mislykkes ikke helt til slutt i og med at jeg nå fortsetter med forskning, men det var en helvetes prosess som måtte til.

Hadde før selve oppgaven bare seilt gjennom hele masteren og bare fått toppkarakter. Første kommentar fra veilederen på første møte var at "dette blir så enkelt for deg" eller noe i den duren. ÅÅåååå så feil det var. Endte opp med å droppe en case, bytte tema, skrive fem ganger så mye jeg trengte fordi jeg skiftet fokus og teori flere ganger, fikk ikke data og slet med å få svar på skjemaene, og gikk til slutt langt over normert tid - ikke ett semester for å si det sånn. Og jeg vil påstå at det meste av dette var fordi jeg skulle skrive "The Mother of all Thesis" - dvs Den Oppgaven.

Til slutt var oppgaven grei nok selv om jeg fortsett helst vil gjemme den vekk fordi den er ikke så bra som jeg synes den kunne ha vært, men var innom en lang og slitsom prosess kjempenegative tankemønstre (det der med at jeg bare burdeburde klare det så fint men får ikke til), søvnproblemer, og jeg vil påstå ganske nærmt depresjon for en periode.

Av erfaring - spør du utsettelse allerede nå, er du garantert til å ikke bli ferdig, og har du allerede gått over normert tid blir det fort mer og mer og mer.. Jeg vet ikke hvor god kontakt du har med veilederen, men spør om du kan få en "hasteveiledning" - legg fram alt av usikkerheten din og det du er usikker om, og lag en plan sammen om hva du skal gjøre, når og hva som må til. Altså - bruk veilederen smart.

I tillegg er det lurt å senke forventningene og tankene hva det skal bli. De beste oppgavene er ikke de som har funnet opp hjulet eller som prøver å gjøre dette. Det er bare en masteroppgave. Du skal finne en liten tema, undersøke dette på en måte som viser at du forstår teori og metode. Det er ikke livsverk du skriver nå. Det er bare en måte å vise at du har ferdighetene på plass. Jo mer du tenker hvor bra oppgave du skal og må skrive, jo fortere går dagene uten at du får noe gjort. Keep it simple.

Og ikke begynn neste uke, begynn i dag. Lag delmål, og en plan - og hold til den slavisk. Må du også samle data eller har du eksisterende?

Endret 14. april 2012 av Bond

[AnonymBruker]

@Bond: utrolig godt å se at andre også har slitt! Jeg har seilt gjennom resten av masteren med B/A snitt, samtidig som jeg jobbet 40% og hadde flere verv. Så kom oppgaven, veileder klappet meg på skulderen og sa at dette gikk bra siden jeg var så smart.

Skrev meg bort for å si det sånn, har sikkert 200 sider jeg aldri kommer til å bruke. Fast bestemt å å skrive tidenes oppgave, monograf eller hva det heter, på 120 sider. Møtte veggen en måned før innlevering og har vel så vidt kommet over kneika nå. I tillegg ble veileder sykmeldt oppi det hele og jeg fikk ny.

Sitter nå med en artikkel på 29 sider, føler meg ferdig og har igjen å skrive kappa som skal følge den. To år på overtid. Tanken om en livsoppgave har forsvunnet og jeg kjenner at jeg faktisk vil bli glad bare jeg står. Har uansett lært mye i denne perioden om meg selv og om hva jeg liker og ikke liker.

Nå gjenstår bare å finne ut hva en kappe egentlig er

Hilsen anonym bruker som IKKE er ts.

[AnonymBruker]

Er litt fortvilet nå, det føles som jeg kommer til å feile helt med masteroppgaven min, og jeg har ingen andre å skylde på. Jeg er misfornøyd med tema, er knapt kommet i gang, og skippertaksmotivasjonen som ellers alltid har reddet meg lar vente på seg. Og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal takle det om jeg ikke klarer å hoste opp en god oppgave innen fristen.

Alle jeg kjenner til har levert i tide og fått svært gode karakterer, og den eneste som har utsatt innlevering har gjort det med god grunn og legeattest i hånden. Orker ikke tanken på å mislykkes med det eneste jeg føler jeg har å komme med...

Ja, fikk en veileder som aldri svarte på henvendelser. Gjorde at jeg aldri kom i gang ordentlig med oppgaven. Sleit veldig med utforming og avgrensning. Søkte om utsettelse og fikk det. Hadde planer om å skrive en stor og god oppgave, men det ble det ikke. Mye pga likgyldig veileder som ga faen. Ble deprimert og motløs underveis, hadde perioder på flere uker med bare negative tanker der jeg satt å så i veggen. Før jeg begynte trodde jeg det skulle gå greit. Klarte å sy sammen en nokså tynn oppgave som jeg leverte etter utsettelse. Det har helt enormt mye å si hva slags veileder man får, en veileder som er oppriktig interessert og svarer og involverer seg er gull. Jeg fikk en likgyldig veileder uten noe interesse i temaet som aldri svarte på noe.

[AnonymBruker]

For min del er problemet det motsatte. Entusiastisk veileder, mens jeg er ganske likegyldig selv.

[Edvarda]

Dengang jeg skrev en såpass omfangsrik avhandling (rundt 100 sider) brukte jeg en god uke på selve skrivingen. I forkant gikk det vel med en uke til datainnsamling, og en uke før det igjen til forberedelser og planlegging.

Og jeg fikk karakteren 1.2 på den (okei, det er en stund siden, vi hadde ikke bokstavkarakterer da )

Så det er mulig, og jeg stemmer med de som sier få det gjort!

Deretter kan du ta fatt på livet med utdanninga haket av på lista. Det føles så godt!

Forresten, jeg tror ikke jeg tok meg tid til å snakke med veilederen i det hele tatt etter at jeg var og fikk problemstillingen min godkjent. Men har du en fin veileder kan det jo være en god støtte.

Endret 14. april 2012 av Edvarda