eeyoree diary

[eeyoree]

Førstepost:

Hei!

Dette er min dagbok. Dersom du ikke takler deprimerte og pessimistiske innlegg, bør du distansere deg fra denne dagboken.

Globalt sett har jeg det kanskje ikke så vanskelig, men utifra norske normative forhold vil jeg si at min psykiske tilstand er ganske avvikende fra det normale. Jeg har ingen som kan støtte meg, ingen jeg kan snakke med i hverdagen. Slik har jeg hatt det i mange år. Og det har egentlig vært helt greit å være alene, men de siste årene har vært dårlige, og jeg merker at jeg har fått et veldig økt behov for relasjoner. Jeg åpner meg ikke for noen, og går vanligvis rundt med et pokeransikt. Derfor er denne dagboken en viktig terapi for meg :)

Endret 2. september 2012 av eeyoree

[eeyoree]

X

Endret 4. mai 2012 av eeyoree

[eeyoree]

Jeg er så utrolig sliten. Jeg ble ikke ferdig med matematikkfremføringen i går, og må antageligvis finne på en slibridig unnskyldning i dag. Nå sitter jeg på skolen igjen. Alene. Jeg hater å være alene.

Skolen tar nesten livet av meg forresten. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette rælet med tentamener og viktige prøver.

Jeg håper virkelig jeg får 6 i biologi. Men det er utrolig mye jobb.

Skriver til dere siden.. Timen begynner nå.

[eeyoree]

Hei : )

Generelt sett er formen: Jeg har det veldig dårlig for tiden. Men det er jo et velkjent faktum. Dette er også noe jeg har levd med i veldig mange år, og denne ''dårlige'' følelsen er nærmest integrert i livet mitt. Jeg prøver å resonnere meg frem til HVOR lenge dette har pågått, NÅR startet det egentlig. For det meste ligger jeg i sengen med pcen foran meg. Jeg leser blogger og stalker facebookvenner som tilsynelatende virker vellykkede. Jeg ligger i sengen med klærne på... Det er så deilig.. Jeg vet ikke hvorfor.

Jeg har ikke hatt sosial omgang med venner på circa 1 år. Det er lenge.... Men det betyr liksom ingenting. Det gir meg ingenting. Være sammen med ei venninne som ikke vet hva halvparten av 2 er, ikke kan klokken. Fortjener jeg det? Det må da finnes bedre for meg?

Selvfølgelig snakker jeg med folk på skolen.. Men jeg føler meg ikke tilfreds. I klassen min går det bare muslimer .. og nei. Går på skolen med en veldig abstrakt følelse...

Angående skole... Jeg har gjort det ganske bra på skolen i det siste. Jeg har fått mange 6ere.. og det virker virkelig inn på livskvaliteten min. Så når det går dårlig på skolen, så er livet mitt nesten uverdig. Så i biologi for eksempel, har jeg etter jul bare fått seksere. Læreren min sier at jeg får 6, eller hun har ikke sagt det direkte, men utifra det hun har sagt virker det slik. Vi har hatt noen ''opptaksprøver'' i det siste. Altså forbedring av gamle prøver. Jeg møtte opp på alle. På den første rakk hun meg ikke. Da hadde jeg øvd masse. Da sa hun at jeg lå på 6. På den andre øvingen fikk jeg 6, da sa hun at jeg ikke trengte å komme på neste øving. Den neste øvingen er i morgen. Og jeg klarer seriøst ikke stole på læreren min. Jeg har hatt en dårlig dag i dag. jeg har ikke klart å øve. Det har rett og slett ikke gått. Jeg er supersliten..... i hodet. Og jeg stoler ikke helt fullkomment på læreren min. Tenk hvis 6eren glipper. Det hadde vært... ja. JÆVLIG kjipt. Da gråter jeg

Ellers har jeg begynt å jobbe igjen etter et halvt års pause. Traff igjen noen kollegaer og noen nye. Jeg gruer meg til å jobbe. Det er noe jeg egentlig ikke vil, men må.

God kveld!

[Gjest Enora]

Høres ikke ut som du har det så lett

Vil bare gi deg en Det kommer til å gå bedre etterhvert skal du se.

Endret 1. mai 2012 av Enora

[eeyoree]

Høres ikke ut som du har det så lett

Vil bare gi deg en Det kommer til å gå bedre etterhvert skal du se.

Tusentakk for det

[eeyoree]

Hei

Nå sitter jeg på skolen med A og L. Har en skikkelig dårlig følelse i magen i dag...

I biologien fikk jeg vite at vi skulle ha objektsamling, og det var egentlig dagens dråpe...

I morgen har jeg prøve i sosiologi. Det blir et skippertak..

Jeg vet jo at jeg primært er en relativt flink jente,... men det føles nesten ut som om jeg har en vegg foran meg. Det virker psykisk umulig å bedrive skolearbeid..

Jeg må dessuten levere inn skolekontrakten snart. Kroppen min sier meg at dette ikke er noe jeg bør gjøre. Jeg har søkt på offentlige skoler også, men er sikker på at jeg ikke kommer inn. Ikke fordi jeg har dårlig snitt, men fordi det rett og slett er liten sjanse for å komme inn i vg3. Og til syvende sist vet jeg ikke hva jeg vil....

Jeg vil vel egentlig komme meg vekk herifra. Føler at skolesituasjonen gjør meg ulykkelig... men så er det dette med å slippe taket på ting. Det er egentlig ganske vanskelig.

[eeyoree]

Jeg har virkelig ikke ord på hvordan jeg føler meg. Det er en helt ubeskrivelig følelse jeg går med...

I dag skulle jeg egentlig ha prøve i sosiologi. Og hva skjedde? Jo.. Jeg har ikke lest tilstrekkelig i det hele tatt. Jeg er også veldig ''sanksjonbortskjemt''.. sååå ja. Jeg sitter på café nå, mens de andre har prøve. Jeg orker ikke ha prøve. Jeg er virkelig helt ferdig.

Men jeg står for dette, 100 %. Dette er min egen feil, og det vet jeg. Det var jeg som valgte og ikke ta denne prøven. Alternativt kan jeg gi læreren min en legeerklæring. Det vil kanskje bedre det hele. Men om jeg hadde tatt prøven, hadde jeg nok ikke endt opp med en god karakter uansett. Men dette plager meg...Hva skjedde med den flinke jenta? Er hun borte kanskje?

Kanskje er kroppen min helt ferdig. Jeg tror ikke den orker mer. Vel, jeg trodde aldri det var mulig å overbelaste kroppen fysisk, av psykiske problemer... men tydeligvis. Ærlig talt,,,, Kanskje jeg skal ta et friår? Men jeg har ingen jeg kan støtte meg til! Ingen venner jeg kan snakke med, og det begynner å bli kjempe slitsomt egentlig.

Og til sist.. så aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Føler egentlig at livet mitt går på autopilot.

Håper alle får en fin dag

[eeyoree]

Hei

I dag har jeg bursdag, og jeg blir 18 år. Dette skal i prinsippet være en flott dag, men jeg er så utrolig trist. Nå sitter jeg i mattetimen, og jeg har egentlig lyst til å gråte. Men jeg kniper igjen så godt det går.

Føler meg ganske ensom egentlig. Jeg føler ingenting over denne dagen.

Mest av alt vil jeg hjem til sengen min. Ligge under dynen og gråte.

Jeg har gjort det kjempe dårlig på skolen det siste halvåret, og karakterene har gått betraktelig ned. Derimot fraværet er på vei oppover. Jeg kan ikke takle dette. Skal jeg slutte på skolen kanskje? Hmmm. Jeg har ingen mål eller mening med livet mitt i det hele tatt.

Nå har jeg kanskje ødelagt livet mitt for alltid? Jeg har fullstendig angst, og friker ut. JEG HAR IKKE KONTROLL!!!!!!!!!!! over livet mitt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....

[eeyoree]

Wow . Det er lenge siden jeg har skrevet her. Dessverre er situasjonen tilsvarende som tidligere. Kanskje verre. I sommerferien begynte jeg å skade meg. Jeg har nå tydelige arr på begge armene. Dette Dette var et engangstilfelle, men jeg har flere ganger vurdert å gjenta seansen. I sommerferien begynte jeg å få problemer med spisingen. Følte at jeg måtte straffe meg selv fordi jeg er helt katastrofe. Jeg gikk ned til 45 kg. Da begynte folk å reagere voldsomt. Jeg begynte å spise, og er nå oppe i normal vekt. Og selv hvor dobbeltmoralsk det virker, så bare må jeg begynne å gjøre det på nytt. Det er bedre enn selvskading.

I dag er jeg på skolen. Jeg kom ikke inn på en offentlig skole fordi ingen av elevene på vg3 hadde sluttet. Det var dermed ingen andre alternativer enn å fortsette på den samme skolen. Også i vg3. Jeg har kommet i den samme klassen i år også. Jeg vet at jeg kunne byttet klasse. Men jeg føler ikke helt for det. Det er egentlig ganske ille uansett. Jeg har et par ''venner'' i den alternative klassen, men hun ene kritiserer meg konstant. Og det orker jeg bare ikke. Jeg blir helt sinnsykt lei meg og opprørt av det. Dermed må jeg fortsette i min nåværende klasse. Jeg har ingen å være sammen med her, men blir i hvert fall ikke kritisert.... Uansett, det er relativt vanskelig..

Jeg merker at jeg begynner å slite mer og mer psykisk enn før. Jeg orker ikke så veldig mye, og ting som har vært viktige før, er nå helt ubetydelige.

På lørdag skal lillesøsteren min ha konfirmasjon. Huset er fullt av slektninger som skal overnatte. Vet ikke om jeg orker det heller. Masse ubehageligheter og spørsmål.. Men jeg skal prøve å overvinne angsten.

[eeyoree]

Konfirmasjon gikk bra. Jeg klarte meg fint, selv om det ble litt ordknapt ved enkelte tilfeller. Jeg fikk ingen ubehagelige spørsmål /nærgående spørsmål. Det var noen som hadde spørsmål angående skolesituasjonen min som forøvrig er ganske forferdelig. Men jeg klarte å servere hvite løgner..

Vel. Har trent i dag. Løp/jogget ca. 4 kilometer. Som vanlig har jeg ikke kontroll på spisingen. Enten spiser jeg lite, eller så spiser jeg veldig mye. Har en del tanker om at jeg må begynne å sulte meg de neste dagene, ta avføringsmidler. Jeg prøver å blokke disse tankene.. men de kommer alltid tilbake.

Men jeg sliter fortsatt veldig mye psykisk. Jeg har vondt hver eneste dag (fysiske smerter) på grunn av psyken min. Kjennes ut som om noe skjærer i meg. Og jeg er lei meg hele tiden. Plutselig kan jeg sitte i timen og kjenne at tårene presser på. Føler jeg blir mer og mer sensitiv. Samtidig er jeg helt fjern, og skjermer meg veldig fra det sosiale. Mer nå enn før. Jeg tror mange ser på meg som veldig overlegen og stille. I hvert fall på skolen. Jeg er en av de flinkeste i klassen, men tør aldri å rekke opp hånden å svare. Når vi er på grupper, lar jeg alltid andre herse med meg. Selv om jeg vet at deres metode ikke fungerer. Det går generelt veldig mye utover skolearbeidet mitt. Det er jo helt latterlig at jeg leser og forbereder meg så mye hjemme, men ikke tør å komme med innspill. Jeg hater angsten.....

Jeg er også utrolig tiltaksløs. Får ikke gjort noe som helst. I år skal vi ha særemne og komplekse prosjekter, men jeg får ikke gjort noe som helst. Det kan ta meg 6 timer å begynne på en primitiv lekse. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette faktisk. Det blir alt for slitsomt. Det er en skam å droppe ut.. men jeg trenger det virkelig. Jeg kan sitte i opp til 12 timer å øve til en prøve, og deretter få stryk fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg. Jeg har for mye å tenke på!!! Jeg hater meg selv så utrolig mye. Jeg vil bare forsvinne. Jeg har gjort nesten alt feil i livet. Det er deprimerende å tenke på.

Jeg lurer på om jeg får mulighet til å si: ''Jeg har virkelig hatt en god dag i dag'' noensinne.

[eeyoree]

Jeg er fortsatt deprimert. Har begynt på cipralex, men den fungerer ikke. Jeg klarte ikke fullføre vg3 i fjor, og tar resten av fagene(5 fag...) i år på en ny skole. Det er helt forferdelig. Alt som er skole er vondt. VONDT.

Jeg er en taper, einstøing og en dust. Fullstendig verdiløs og ensom. Krise i det postmoderne samfunnet.

Aner ikke hva jeg skal gjøre. Fra forskjell fra i fjor, har jeg nå en del konkrete suicidale tanker. Det hadde jeg ikke tidligere, selv om jeg dog hadde et ønske om å forsvinne fra jordens overflate. Det skremmer meg.

[eeyoree]

I dag fikk jeg beskjed om at jeg kanskje kommer til å få sparken. Jeg jobber i en café, men har ikke gjort mye feil. På de to månedene jeg har jobbet, har jeg fått 2-3 klager. Jeg gjør ikke feil med pengene eller andre administrative ting. Men det er tydeligvis kaffedrikkene jeg lager som ikke er gode nok.

Jeg skal også ha særemne i morgen. Det kommer jo ikke til å gå noe særlig.

[Amphitrite]

Fikk du sparken? Håper det ordnet seg.

Hvordan gikk særemne?