Trist og sliten.

[AnonymBruker]

Jeg er en 18 år gammel jente som føler at jeg sliter. Jeg er sliten hele tiden og har omtrent aldri energi til å få gjort noe. Jeg ligger i sengen nesten hele dagen og kvier meg til jeg må gjøre noe litt mer krevende.

Jeg prøver å komme meg på skolen hver dag, men jeg orker sjeldent, de dagene jeg orker kommer jeg sent og har null konsentrasjon.

På barneskolen og tidlig på ungdomskolen var jeg veldig skoleflink og jeg tror at jeg kunne fått ganske gode karakterer nå også om jeg hadde hatt energien og konsentrasjonen. Hver kveld sier jeg til meg selv at det skal bli bedre, i morgen skal du på skolen, men legger meg alltid skuffet og sint på meg selv for at jeg ikke fikk det til.

Jeg har blitt kalt lat og "giddalaus" så ofte at jeg begynner å lure på om det er alt, at jeg bare er lat. Men jeg vil jo! Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre.

Selv ikke når jeg har fri gjør jeg noe særlig. Men jeg prøver å presse meg til å gjøre noe sosialt innimellom som å gå på kafe eller reise til noen venner og se film eller lignende. Har noen få venner igjen ettersom det tærer på at jeg sjeldent orker noenting.

Jeg har så lyst til å gå ferdig vgs og studere og så få meg en jobb, men sånn som det ser ut nå så klarer jeg det ikke. Er 2.året jeg går 1.Klasse og det ser ikke ut som om jeg har mulighet til å karakter i alle fag.. Føler nesten at det bare er å gi opp..

Noen som har noen oppmuntrende ord, en klem, tilbakemelding eller en oppfordring til hvordan jeg kan "Skjerpe meg" (P.s Vær så snill og ikke vær så krass, jeg føler meg ille nok fra før)

[Gjest Gjest]

høres ut som du er deprimert

[Gjest Skaret]

Jeg kjenner meg ganske igjen i det du skriver, og noe av det verste i det hele er kanskje at man tror det er sin egen feil alt sammen. Men jeg kan love deg at det er det ikke. Hadde du bare vært lat, så hadde du møtt venner, hatt konsentrasjon til å gjøre ting du liker osv. Depresjon høres veldig passende ut i ditt tilfelle spør du meg og det kan være smart å bestille en legetime og snakke om det du føler. Det er selvsagt da viktig at du har en lege som bryr seg og som tar deg seriøst!

Det eneste som har trøsta meg når jeg har vært på det verste er at det faktisk ligger en fysisk årsak bak problemene og de kan behandles med medisiner. Det innebærer altså at det faktisk kan bli bedre!! (: Men jo før man tar tak i problemene, jo fortere blir det bedre og jo lettere vil det være å rette opp de fysiske forandringene i hjernen.

Håper du får det bedre!!!!

[AnonymBruker]

høres ut som du er deprimert

Jeg kjenner meg ganske igjen i det du skriver, og noe av det verste i det hele er kanskje at man tror det er sin egen feil alt sammen. Men jeg kan love deg at det er det ikke. Hadde du bare vært lat, så hadde du møtt venner, hatt konsentrasjon til å gjøre ting du liker osv. Depresjon høres veldig passende ut i ditt tilfelle spør du meg og det kan være smart å bestille en legetime og snakke om det du føler. Det er selvsagt da viktig at du har en lege som bryr seg og som tar deg seriøst!

Det eneste som har trøsta meg når jeg har vært på det verste er at det faktisk ligger en fysisk årsak bak problemene og de kan behandles med medisiner. Det innebærer altså at det faktisk kan bli bedre!! (: Men jo før man tar tak i problemene, jo fortere blir det bedre og jo lettere vil det være å rette opp de fysiske forandringene i hjernen.

Håper du får det bedre!!!!

høres ut som du er deprimert

Takk for svar dere!

Har lest litt om depresjon fordi jeg tenkte at det kunne være det, og det er skremmende mange symptomer som er der. Men jeg har ikke lyst til å si at jeg er deprimert heller uten "bevis"

Kan man bli kvitt en depresjon uten hjelp? Og kan man være deprimert uten noen grunn?

Har hatt det sånn i 1,5 - 2 år.

Jeg er ikke så fornøyd med fastlegen min, han er veldig hyggelig, men føler at han gjør alle problemene små og ubetydelige. Jeg føler at jeg er til bry når jeg er der. Var der for litt siden og tok blodprøver itilfelle det var mangler som var problemet (var der egentlig pga mye hodepine) alt var fint så ble ikke noe mer gjort med det. Føler at hvis jeg kommer igjen så maser jeg eller blir ikke trodd. Kan jeg gå til en annen lege?

Og hva sier man egentlig til legen i en sånn situasjon? "Hei, jeg har ingen energi, kan du finne ut om jeg er deprimert?"

[Brystholder]

Er du ikke fornøyd med fastlegen din kan du bytte

Jeg anbefaler deg virkelig å snakke med en psykolog. Jeg hadde det akkurat som deg. Gikk til helsesøster på skolen og forklarte situasjonen og hun henviste meg videre til psykolog var veldig greit.