Sliten og trenger noen tips

[AnonymBruker]

Har en gutt på rundt to år som alltid har vært litt "vrangsøvnt", eller han har ikke det beste sovehjertet alltid. Har alltid hatt triks på lager og ting som funker, men nå er det ingenting som funker og jeg forstår bare ikke hva som er galt.

Den siste perioden har han vært helt bananas ved leggetid! Jeg bruker ca 3 timer hver kveld på å legge han, og det er mye skrik og tårer. Han nærmest virker traumatisert, og det skjærer i hjertet når jeg ser hvor trøtt han er. Han har også ikke villet sove på dagtid lengre når han er hjemme, men gjør det i barnehagen. Dette fører til at han blir veldig overtrøtt og sutrete hele dagen og leggingen om kvelden blir ennå verre. Han er også blitt veldig trassig sånn generelt, kaster ting, slår, skriker og mye mer. Jeg gjør alt jeg kan, men finner ikke noe som funker.

Det som er casen ved legging er at han klatrer ut av senga og kommer ut av rommet. Jeg bærer han tilbake i sengen, og sånn fortsetter det. Jeg gir han drikke og han er ikke sulten. Han er heller ikke syk. Det har endt med at han sovner i armene mine, fordi jeg rett og slett ikke klarer timevis med hjerteskjærende hyling. Han har ikke trengt å sovne i amene mine på 1,5 år, og jeg begriper ikke hva som skjer.

Er dette trass og en normal fase eller er det noe annet som kan ligge bak? Bør jeg være fast og bestemt, eller bør jeg gi ham kos når han holder på slik?

Jeg er alene med han, og dette er svært tungt for meg.

[Silfen]

Har du mulighet til å få hjelp via helsestasjonen? Jeg vet det finnes søvngrupper og lignende. Det høres slitsomt ut.

[AnonymBruker]

Det som hjalp over tid hos meg var at jeg hadde helt faste rutiner på kvelden så barnet mitt visste hva som skulle skje. Middag, barne-tv, tannpuss, lesing og så i seng. Det å ha tette rammer en periode hjalp oss. Vi hadde da aldri besøk i denne tiden sånn at det ikke ble forstyrrelser. Her ble musikk, eventyr og headset en slager. Jeg bare listet meg inn når barnet sov og slo av og fjernet headsettet.

[AnonymBruker]

Det som hjalp over tid hos meg var at jeg hadde helt faste rutiner på kvelden så barnet mitt visste hva som skulle skje. Middag, barne-tv, tannpuss, lesing og så i seng. Det å ha tette rammer en periode hjalp oss. Vi hadde da aldri besøk i denne tiden sånn at det ikke ble forstyrrelser. Her ble musikk, eventyr og headset en slager. Jeg bare listet meg inn når barnet sov og slo av og fjernet headsettet.

Slik har vi hatt det hele hans liv. Han er kjempevant til rutiner, og vi har sett samme film før legging i snart 1 år, vi spiser på faste tider, vi pusser tenner og alt i samme rekkefølge hver eneste dag. Vi har heller aldri besøk og jeg spiller nesten aldri musikk. Han dekker også på bordet hver dag med ting i samme rekkefølge. Hvis ikke ting blir gjort slik han er vant til, så blir han megasint. Så tror egentlig jeg har gitt han litt for faste rammer.

TS

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å få hjelp via helsestasjonen? Jeg vet det finnes søvngrupper og lignende. Det høres slitsomt ut.

Det har jeg sikkert. Har ikke sjekket, siden jeg er ekstremt dårlig på å ta imot hjelp. Men skal sjekke dette ut.

TS

[AnonymBruker]

Min 3-åring kom skikkelig i trassalderen. Jeg vil selv var gjennomgangstemaet. Varte et halvt år. Som sagt så kan musikk/historie på cd og headset hjelpe til når han skal legge seg.

[lille katt]

Har du bare ham? Da hadde jeg nok vurdert minste motstands vei - for eksempel å ligge sammen med ham til han sovner - selv om det sikkert kommer hundre kommentarer om hvor idiotisk det er, hvor bortskjemt han blir, at det er en bjørnetjeneste etc. etc. .

Jeg tør nesten å vedde på at hvis han trenger å sovne i armene dine, eller med deg i nærheten på en eller annen måte, så er det bare en fase som går over av seg selv etter en stund. I mellomtiden har han sovet godt og trygt, mens du blir mindre sliten .

[SummerJoy]

Har du bare ham? Da hadde jeg nok vurdert minste motstands vei - for eksempel å ligge sammen med ham til han sovner - selv om det sikkert kommer hundre kommentarer om hvor idiotisk det er, hvor bortskjemt han blir, at det er en bjørnetjeneste etc. etc. .

Jeg tør nesten å vedde på at hvis han trenger å sovne i armene dine, eller med deg i nærheten på en eller annen måte, så er det bare en fase som går over av seg selv etter en stund. I mellomtiden har han sovet godt og trygt, mens du blir mindre sliten .

Helt enig.

Du må få sengen til å bli et trygt og godt sted igjen.

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å legge deg på gulvet ved senga etter å ha lagt han? Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har ligget der på gulvet å holdt han i hånden mens jeg sang "hvem kan segla" opp igjen og opp igjen. Hvis han kom ut av senga kunne han få ligge litt på armen min. Flytta meg nærmere og nærmere døra etterhvert som han var trygg på at jeg ikke ble borte, og en periode etterpå satt jeg en tid på en stol utenfor rommet hans slik at jeg fort kunne berolige han med at jeg var der hvis han ropte på meg...

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å legge deg på gulvet ved senga etter å ha lagt han? Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har ligget der på gulvet å holdt han i hånden mens jeg sang "hvem kan segla" opp igjen og opp igjen. Hvis han kom ut av senga kunne han få ligge litt på armen min. Flytta meg nærmere og nærmere døra etterhvert som han var trygg på at jeg ikke ble borte, og en periode etterpå satt jeg en tid på en stol utenfor rommet hans slik at jeg fort kunne berolige han med at jeg var der hvis han ropte på meg...

Nei. Dette er vel det jeg ikke har forsøkt. Takk for tips! Skal kjøpe madrass snarest!

Samsoving har vi forresten aldri drevet med, siden han aldri har likt det, men inatt sov vi sammen. Han lå og klamret seg rundt foten min som en liten katt.

Jeg synger også. Men det er liksom litt begrenset med tid jeg har pga krevende studier. :/ Men studiene er jo andrepriotitert uansett, så får vel bare belage meg på å ligge noen kvelder på madrass.

[AnonymBruker]

Helt enig.

Du må få sengen til å bli et trygt og godt sted igjen.

Men sengen hans blir jo ikke trygg igjen dersom han sover med meg i min seng? Joda, skal gjøre sengen hans til et trygt sted igjen, det er hele poenget med tråden. Trenger bare å få tips til hvordan.

TS

[SummerJoy]

så får vel bare belage meg på å ligge noen kvelder på madrass.

Det går over. Og jo mer kos du gir ham jo raskere går det.

Ellers kan du jo også prøve ut tips som å kjøpe nytt sengetøy som han får velge ut, ny "sovebamse" som han kan ha med seg osv..

[SummerJoy]

Men sengen hans blir jo ikke trygg igjen dersom han sover med meg i min seng? Joda, skal gjøre sengen hans til et trygt sted igjen, det er hele poenget med tråden. Trenger bare å få tips til hvordan.

TS

Nei, jeg ville ikke latt han sove i din seng. Jeg ville sittet på gulvet og holdt han i hånden til han sovnet. I sin seng. Anonym 22.36 gir deg gode råd.

[AnonymBruker]

Det går over. Og jo mer kos du gir ham jo raskere går det.

Ellers kan du jo også prøve ut tips som å kjøpe nytt sengetøy som han får velge ut, ny "sovebamse" som han kan ha med seg osv..

Takk. Jeg er helt enig i dette, og godt noen mener det samme.

Pappaen er uenig, men heldigvis er det jeg som har hovedansvaret.

TS

[Gjest pysepusen]

Vi har hatt det mye likt med vår nesten-toåring. Vi har sunget, bysset, samsovet - you name it. Her fikk han velge seg en bamse (har smokk og koseklut fra før), han fikk ny dyne og pute, bredere sengekant - og masse masse kos. Et eller annet har fungert. Han bruker lang tid på å sovne, men er mer fornøyd.

Håper det snart ordner seg

[AnonymBruker]

Hvordan er han ellers om dagene når han er hjemme da? Jeg ville forøvrig kontaktet barnehagen og hørt hvordan han er/har det der. Hvis han er der mange timer daglig, kan det jo være at årsaken er å finne der. Trasige ting barna har opplevd på dagtid, gir ofte utslag når de skal legge seg om kvelden.

[Gjest ch]

Nå er Tulla bare 11 mnd, men etter en kort sykdomsperiode fikk vi en del lignende søvnproblemer. Vi gjorde det først trygt å sovne (i mamma/pappa sine armer foran tv'n med favorittmusikken), deretter gjorde vi senga/rommet trygt med å spille samme musikken lavt når hun la seg, samtidig som vi satt der inne. Etter en drøy uke, kunne vi legge henne uten musikk alene på rommet, og hun sovnet forholdsvis greit.

Hun har hele veien fått lov til å stå opp igjen dersom hun ikke greier å roe seg på egenhånd - for å bekrefte for henne at vi alltid er der for henne.

Vi har også vært litt på rommet hennes på dagtid og lekt sammen med henne, eller at hun har lekt mens vi har ryddet/ordnet der.

For oss er det viktig at senga og rommet er et godt sted å være, og det tror vi ikke at vi oppnår ved å gjøre leggingen til et lite helvete for både henne og oss.

[AnonymBruker]

Nå er Tulla bare 11 mnd, men etter en kort sykdomsperiode fikk vi en del lignende søvnproblemer. Vi gjorde det først trygt å sovne (i mamma/pappa sine armer foran tv'n med favorittmusikken), deretter gjorde vi senga/rommet trygt med å spille samme musikken lavt når hun la seg, samtidig som vi satt der inne. Etter en drøy uke, kunne vi legge henne uten musikk alene på rommet, og hun sovnet forholdsvis greit.

Hun har hele veien fått lov til å stå opp igjen dersom hun ikke greier å roe seg på egenhånd - for å bekrefte for henne at vi alltid er der for henne.

Vi har også vært litt på rommet hennes på dagtid og lekt sammen med henne, eller at hun har lekt mens vi har ryddet/ordnet der.

For oss er det viktig at senga og rommet er et godt sted å være, og det tror vi ikke at vi oppnår ved å gjøre leggingen til et lite helvete for både henne og oss.

På dagtid får han også være våken dersom han ikke vil sove. Men på kveldstid er dette litt virent. Han kan jo ikke være våken til sent utpå kvelden. Det er uaktuelt med tanke på at han bør ha energi til neste dag i barnehagen.

Men jeg vet jo at dette er litt annerledes når barnet er yngre.

TS

[Gjest ch]

Ja, nå er vi jo hjemme og hun kan sove godt ut dagen derpå om det trengs. Ofte så kan hun stå opp, og så sovne 5 minutter senere i armene våre, så det er tydelig at det er tryggheten hun trenger. Vi har i alle fall bestemt oss for at hun får ta den tiden hun trenger for å sovne selv igjen, mens vi varsomt dytter i riktig retning etter hvert som hun er klar for det

[Nusseli]

Klättrar ur sängen? Går ur sängen antar jag? Vi tog bort den ena sidan på spjälsängen och VIPS; h*n sover hela natten och somnar i sin säng :-)

Du måste hitta hans trygghet. Alla barn är olika, det tog oss tid att träffa rätt men vi klarade! :-)