Sosial angst og episoder med panikkanfall

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har endelig motet meg opp å tatt kontakt med lege pga jeg det siste året har utviklet sosial angst......de siste månedene har jeg og hatt ubehagelige opplevelser med panikkanfall i visse settinger (f.eks inne på butikker), noe som igjen har ført til verre sosial angst.

Vet godt hvordan dette har utviklet seg.......jeg har vært veldig syk, og så og si ute av samfunnet i to år, ikke jobb, ikke ute på kafe, måtte slutte med hobbyen min........ergo ble jeg veldig isolert i hjemmet (og hatt endel operasjoner og lanvarige sykehusinnleggelser)

Går allerede til psykolog.

Uansett, jeg fikk av legen sobril, som jeg skal bruke før jeg skal noe, ta den en time før og oppsøke situasjoner som tidligere har gitt meg panikkanfall for å ufarliggjøre det. Dette er og i samråd med psykolig... Nesten som en slags eksponeringsterapi med litt beroligende i bakhånd, for så å oppsøke samme situasjonene når jeg føler meg trygg, uten sobril.

Men; legen ville og at jeg skulle ta cipralex. Dette er jeg noe skeptisk til, da jeg ikke har en depresjon. Jeg er og redd bivirkninger av det, da jeg har lest mye rart om såkalte "lykkepiller".... Særlig da et flatt følelsesliv, redusert sexlyst og vektoppgang.......... Avtalen var at jeg skal tenke på det nå i påsken, for så å få time til legen igjen..

Noen her som har erfaring med det og vil dele de med meg? I såfall setter jeg stor pris på det!

[Mari*Nade]

Hmm.. Har selv gått på Cipralex (15-20mg daglig) i et år pga en depresjon legen mente jeg hadde.. Noe jeg og psykolog ikke mente var tilfelle, men prøvde likevel fordi ingenting annet fungerte. Og jeg hadde ingen virkning av cipralexen bortsett fra en drøss med bivirkninger, løs mage, pluteslig neseblødning, humørsvigninger, uro i kroppen som førte til "stress" og innsovningsvansker i tillegg til vanvittige, livlige mareritt!! Dette gikk over etter ca 3mnd, men verken jeg eller folk rundt meg merket noen annen virkning..

[AnonymBruker]

Hmm.. Har selv gått på Cipralex (15-20mg daglig) i et år pga en depresjon legen mente jeg hadde.. Noe jeg og psykolog ikke mente var tilfelle, men prøvde likevel fordi ingenting annet fungerte. Og jeg hadde ingen virkning av cipralexen bortsett fra en drøss med bivirkninger, løs mage, pluteslig neseblødning, humørsvigninger, uro i kroppen som førte til "stress" og innsovningsvansker i tillegg til vanvittige, livlige mareritt!! Dette gikk over etter ca 3mnd, men verken jeg eller folk rundt meg merket noen annen virkning..

Ts her;

Takk for svar:-)

Til nå så heller jeg mest mot å ikke prøve cipralex, da jeg overhodet ikke føler jeg er deprimert...

Har mere trua på samtaleterapi og eksponeringsterapi med psykokog......

De bivirkningene høres ikke gode ut! Jeg har barn, så er avhengig av å fungere i hverdagen.

[AnonymBruker]

Jeg har lettere depresjon og angst/ sosial angst.

Fikk Cipralex og det hjalp etter noen uker på angsten.

Tok spissen av den på en måte.

Men jeg opplevede redusert sexlyst, litt vektoppgang ( det kan ha med å gjøre at jeg begynnte å være mindre aktiv grunnet angsten )samt et flatt følelseliv.

Jeg følte at jeg mistet min personlighet og humor.

Var ikke meg selv i det hele tatt.

Byttet etter et år ca til Wellbutrin og nå føler jeg meg litt mer som meg selv.

Kan gå ut mer, føler at humoren min er tilbake og har mindre angst.

Angsten er der fortsatt og noen ganger får jeg lettere panikkangst.

( akkurat som du kjenner at nå kommer det, men du klarer å konsentrere deg såpass at det sakte men sikkert går bort )

Det går litt på hva du prioriterer.

Hvis angsten er så hemmende at du ikke kan fungere i dagliglivet så kan det være en ide å prøve Cipralex eller andre liknende medisiner.

De fungerer ofte på angst også.

Men som sagt, det er veldig trist å "miste" seg selv.

Uansett, lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg hadde depresjon og litt angst. Depresjonen ble borte, men angsten ble mye. mye verre. Jeg tar depresjon over angst any day!

[Gjest Skaret]

Faktum er jo faktisk at flere blir bedre av antidepressivaer enn de som blir verre. Alle antidepressivaer (på lik linje med hvilke som helst andre medisiner) kan ha bivirkninger, men det er helt individuelt hvordan hver enkelt reagerer på de forskjellige medikamentene. Cipralex brukes i mange tilfeller for å behandle sosial angst og jeg kjenner flere som har fått det bedre av cipralexen. Selvsagt opplever mange bivirkninger, men for de fleste (rent statistisk sett) vil virkningen veie opp for eventuelle bivirkninger. Om du har det så fryktelig som du skriver, vil det absolutt være verdt å forsøke medisiner. Funker det ikke, så er det faktisk bare å slutte.

Uansett hva du velger, så lykke til!!

[AnonymBruker]

Jeg ville ha forsøkt. Om du får plagsomme bivirkninger av det eller at du føler at det ikke hjelper, kan du bare slutte igjen.

[Gjest Anonym]

Jeg går på Cipralex mot depresjon og sosial angst. Har ikke fått noen spesielle bivirkninger, heller ikke i starten. Jeg sover bedre og føler meg tryggere i sosiale situasjoner. Føler meg absolutt ikke følelsesløs av noe slag, som mange ofte sier, bare de negative følelsene som har blitt mindre, de positive er forstatt der.

Føler ikke at den har tatt bort den sosiale angsten, men medisinen har gjort det lettere å ta i bruk kognitive teknikker. Før klarte jeg ikke å snu tankegangen i det hele tatt, etter at jeg har begynt på de så klarer jeg lettere stoppe opp i situasjoner og snu på tankene og får mye mer ut av terapien.

Som du ser er det veldig individuelt, jeg har som sagt kun positive virkninger, ikke no plagsomme bivirkninger av noe slag. ( jeg har gått et halvt år på 15 mg.) Jeg ser ikke grunnen til å ikke prøve. Kom deg ihvertfall gjennom 1-2 måneder og om ikke eventuelle bivirkniger har gått vekk og du føler det er plagsomt, er det ikke verre enn å slutte

[AnonymBruker]

Ts her;

Ser det har kommet flere svar i denne tråden min!

Her er ståa en måned etter at jeg opprettet tråden;

Jeg har ikke begynt på cipralex, men jeg har jobbet ganske hardt med meg selv og tatt tak i problemene. Har hatt tett oppfølging av lege og psykolog, og mannen min har vært en sterk støttespiller! Fikk 10mg sobril som jeg tok ca 1t før jeg skulle noe, jeg utsatte meg bevisst for situasjoner der jeg tidligere har opplevd panikkanfall og ergo unngått plassene i etterkant. Første gangene gikk det ikke så bra, selv med medisin og mannen ved min side så opplevde jeg det som sterkt ubehagelig. Likevel ga jeg ikke opp, og fortsatte. Dog, jeg har vært/er avhengig av å ha noen med meg enda...

Nå har jeg klart å utføre det samme med 5mg innabords...... går til psykolig 1 gang i uken, likedan fastlege.

Det har vært en beintøff måned, og jeg er langt ifra bra, men jeg opplever at ved å mestre situasjonen så er det lettere neste gang, føler seier på en måte....

Fortsatt har jeg en lang vei, og jeg er ofte sliten av å sette meg selv i situasjoner jeg tidligere har unngått, men nå ser jeg fremover!

[AnonymBruker]

Du er på rett vei

Kjempebra!

Har det på samme måte selv, føler meg tryggest med samboer ved min side...men må prøve meg på egenhånd

[AnonymBruker]

Du er på rett vei

Kjempebra!

Har det på samme måte selv, føler meg tryggest med samboer ved min side...men må prøve meg på egenhånd

Ts;

Takk

Det har vært en beintøff måned, men nå når jeg opplever følelsen av å mestre det så er det lettere... Psykologen min er super, og når jeg er i en situasjon der jeg føler at panikken vil ta meg så tenker jeg på det han har sagt og lært meg....... Neste skritt blir å gjøre ting alene, uten noen ved min side. Jeg har begynt så smått, tar med meg hunden vår (må fortsatt ha noen med meg...) og går turer i nabolaget.....

Jeg har og gjenomført matvarehandel, kjøpesenter, foreldremøte........og den store ildprøven; Konfirmasjon!!!

Tror at dette skal gå min vei! Og jeg håper jeg får livet mitt tilbake!