Elsker stadig eksen

[lillefortvilet]

Hei.

Jeg er ei kjempe fortvilet og forvirret jente som fremdeles elsker eksen min som det ble sltt med for snart to år siden. Det var eg som gjorde det slutt, og fant tonene med en ny gutt 2-3 mnd etter bruddet. Eksen min og jeg hadde god kontakt og snakket mye i tlf og møttes ofte. Jeg og den nye holdt på en stund før vi brått med offisielt kjærester. Jeg var veldig usikker på om det var det jeg ønsket ettersom jeg ikke klarte å legge eksen på hyllen. Han nye og eksen min snakket mye ammen og kom frem til at de begge flte jeg holdt dem for narr, noe jeg ikke gjorde bevisst!! jeg var nok veldig forvirret og visste ikke hvordan jeg skulle gjøre ting eller hvem det skulle være med. Eksen min fant seg en jente for ca 1 åt siden nå, de ble sammen g hr nå kjøp leilighet sammen for å flytte sammen. Jeg er ganske sikker på at eksen min fremdeles er veldig glad i meg og på en underlig måte savner meg. Dette er jeg ganske sikker å pga ting som har skjedd og blitt gjort og sagt.

Mitt dillemma nå er at jeg bor med han nye som da en min kjæreste og samboer nå.Jeg er kjempe glad i han og han betyr mye for meg,men han er bare ikke min store kjærlighet.

Jeg ønsker jo selvfølgelig eksen min tilbake,men det er nok ikke gjort med det første om det skulle bli sånn.

Men hvordan skal jeg gå frem til eksen min, skal jeg snakke med han og fortelle han hva jeg føler? vi er ikke på talefot heller pga min og hans kjæreste.

Om noen ville være så grei å komme med råd,tips etc for å hjelpe meg med noe som opptar så mye tid og krefter.

Takker for alle som svarer

Endret 6. april 2012 av lillefortvilet

[Gjest Vazquez]

Jeg foreslår at du snakker med din samboer først. Gjør det slutt før du går videre. Det gjør ikke saken noe bedre at din eks-kjæreste er opptatt, så i det hele tatt bør du holde deg unna og prøve å glemme ham. Vær med venner, dra på kino, les bøker, ta deg en treningsøkt og få tankene over på noe annet. Da vil overgangen være mye enklere.

[lillefortvilet]

Takk for svar. og du har helt rett med at jeg bør snakke med samboeren min før jeg gjør noe annet. Det er bare det at jeg vil ikke såre han. vi omgås mye pga jobb og det blir vanskelig om det blir slutt,for jeg vet han kommer til å være bitter og gjør det vanskelig for meg i fremtiden med evt eksen min eller en annen om det skulle være det.

Fortvilelsen er så stor og føler meg så forvirret som jeg føler meg så målrettet....:/

[AnonymBruker]

Har du brukt samboeren din som rebound så lenge? fyfaen så usselt gjort.

[TheHairyToothfairy]

And yet enda en KG-AB som skal spre sin eder og galle og fordømmelse uten å ha noe konstruktivt i selve samtalen å komme med.

OG tilbake til selve saken.

JEg tror jeg vet akkurat hvordan du har det, det er ikke så lett å få fornuften til å samarbeide med de håpløse følelsene. Som allerede nevnt her, jeg tror du må innse at du i alle fall må ta en prat med din nåværende samboer. Uansett hva du velger å gjøre, så er det klart at du har et problem som må taes tak i her.

Jeg vet godt hva du mener med at du ikke vil såre noen, og jeg kan nesten ikke komme med noe trøst om at dette går bra. Noen vil sannsynligvis bli såret, men sånn er det. Gjør det iaffal tidligst mulig for dere begges del.

Lykke til.

[Gjest Bandit]

Hvorfor i all verden skal man bli sammen med noen før man er kommet seg videre, spør nå jeg. Det er ikke fair hverken ovenfor deg selv eller andre. Men gjort er gjort. Ønsker du å satse på samboer, bryter du fullstendig med eksen. All kontakt, og alle tanker. Og om du har vansker med å slippe tankene, så tenk på alle grunnene som førte til at du dumpet ham til å begynne med. Om du ikke klarer dette, bør du dumpe samboer, og la ham få sjansen hos en som kan gi ham den oppmerksomheten og kjærligheten han fortjener.

[Chloe-]

Jeg var i dine sko. Gradvis skjedde det at jeg ble mer og mer overbevist om at det jeg har NÅ var bedre en det jeg hadde DA. Og vips, så var eksen ute av sinn.

[Chloe-]

Vil legge til at jeg ikke hadde kontakt med eksen. Du trenger hvertfall ikke fortelle HAN hva du føler. Bryt kontakten, så skal du se at gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden,

[lillefortvilet]

Jeg har ikke kontakt med eksen min, har sett han 3 ganger det siste året. Det er ikke problemet,det er heller tanker og følelsene. Jeg sliter masse med dette og ønsker sevfølgelig og komme meg videre fra disse følelsene og tankene da han har flyttet sammen med sin nåværende kjæreste. Jeg har prøvd det siste året å la dette fryse til is, men ingenting skjer. Det går ikke en dag som jeg ikke tenker på han, noen ganger mer enn andre. Min kjæreste er jeg utrolig glad i og kan vell si jeg elsker han også,men hjertet mitt ligger et annet sted. Og det er jeg forferdelig frustrert over.

Hva gjør man for å komme over dette"tullet"??

[AnonymBruker]

Jeg var i dine sko. Gradvis skjedde det at jeg ble mer og mer overbevist om at det jeg har NÅ var bedre en det jeg hadde DA. Og vips, så var eksen ute av sinn.

Tror det er veldig forskjell her. Hadde et kortvarig forhold til ei for ganske mange år siden som føltes vesentlig mer naturlig og mer intenst enn noe annet både før og etter. Det grodde ut av et langt vennskap. Omstendighetene var imidlertid ikke slik at vi kunne fortsette.

Den dag i dag tenker jeg på henne. Alle andre ekser har med tiden bleknet og forsvunnet helt fra minnet, men ikke henne. Og det skyldes ikke at jeg ikke er flink nok til å presse tankene over på noe annet, for det går fint. Problemet er i nye forhold når jeg føler det egentlig er ganske "mye igjen" opp til det jeg følte med hun for så lenge siden. Skal man bare akseptere det, eller skal man prøve å finne det igjen? Slike tanker blir ikke borte. Og det er hovedgrunn til at mine forhold siden har gått i vasken.

Egentlig skulle jeg ønske jeg aldri hadde møtt henne.

[lillefortvilet]

Noen setter dypere spor enn andre, slik er det bare.

Mye av grunnen til at jeg ikke har kommet videre er kanskje fordi jeg har hatt et håp om at vi blir sammen igjen, drømt om det osv. Men nå er det håpet ute,han flytter sammen med henne.

Jeg ringte også en spåkone/syns dame, hun kunne fortelle meg at det lå en graviditet mellom dem og at det er problemer de imellom,men de kommer til å holde sammen i lang tid fremober og om lang tid vil vi gjenforenes. kanskje var det som skulle til for at jeg kan gå videre. hvor vidt jeg tror på det er en annen sak,men MYE av det hun sa stemte. Men jeg må tro på det for å komme meg videre og leve mitt liv uten at han skla være i tankene hver dag.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg synes du skal slutte med å være passasjer i ditt eget og heller sette deg i førersetet sånn at det er du som bestemmer hva du vil. Jeg fatter ikke at det går an å skli inn i situasjoner, relasjoner og konstellasjoner med huet under armen og armen i bind for deretter å spekulere på hva man bør gjøre med livet sitt

Endret 12. april 2012 av Gorgonzola