*Kaisa* Skrevet 19. januar 2004 #1 Skrevet 19. januar 2004 Vi har bestemt oss for å få ett barn til...Fra før så har vi en sammen , og mannen min har to fra ett tidligere forhold, de bor hos sin mor. Jeg gleder meg veldig, men har allikevel blanede følelser. Egentlig så har jeg ikke ett veldig behov for flere barn. For meg så greier det seg egentlig med den ene jeg allerede har. Før h*n kom til verden så opplevde jeg to aborter, derfor er jeg så takknemlig for den jeg har at det fyller min lykke totalt. Grunnen til at jeg allikevel vil ha en baby til er at jeg vil ikke at h*n jeg allerede har skal vokse opp som så og si enebarn. Jeg vet at det har to søsken, men ettersom disse ikke bor under sammen tak så blir det liksom ikke det samme søskenforholdet og samhørigheten. Høres dette veldig dumt ut?? :-? Er dette godt nok grunn til å få ett barn til? :-? Jeg kommer fra en familie som har ett helt utrolig samhold. Jeg har ett søsken og selv om vi ikke er verdens beste venner pga at vi er totalt forskjellige, så hadde det blitt utrolig tomt uten. Det er viktig å ha noen å glede gleder og sorger med som kanskje ikke venner klarer og oppveie. Det har vel noe med at blod er tykkere enn vann...
Gjest Goliat Skrevet 19. januar 2004 #2 Skrevet 19. januar 2004 Hei på deg! Jeg vet ikke hva jeg ville brukt som argument for og få flere barn. Men jeg kan fortelle deg om min situasjon: Min mann har en sønn fra før av. Da han var åtte fikk vi et barn sammen , da han var ti fikk vi et barn til og han hadde da to halvsøsken hos oss. Jeg bruker sjelden ordet halvsøsken fordi for meg så er de tre søsken. Og det er de uansett foreldre! Da han var elleve fikk hans mor et barn med sin mann og nå venter jeg vårt tredje barn, slik at for min stesønn så har han fire halvsøsken, men han behandler de helt likt og de to minste er faktisk kjempekompiser. Samholdet de fire imellom kan nok kanskje ikke sammenlignes med andre søskenforhold hvor det er samme foreldre, men de fire sammen og to og to hver for seg har noe spesielt som ikke mange andre har. Nå må jeg også nevne at vi fire voksne også har et veldig godt forhold oss imellom. Vi har ingen konflikter og de som har vært har vi løst når de har skjedd og dette gjennspeiler seg nok i hvordan søskenforholdet blir. Vi har heller ikke sjalusi mellom våre to og han eldste. Og han er verdens beste storebror for de to gutta våres på 7 og 9, de savner han stort når han er hjemme hos mor og de storkoser seg når de er sammen. Uansett så ønsker jeg deg lykke til....................! :D
*Kaisa* Skrevet 20. januar 2004 Forfatter #3 Skrevet 20. januar 2004 Det er så masse tanker i hodet mitt rundt dette her .. Det jeg mener er at gullungen min burde ha søsken hos seg under samme tak permanent. Min manns barn som han har fra før er jo selvfølgelig fullverdige søsken, men det forandrer ikke det faktum at de kun kommer på besøk annenhver helg. Og de kommer sammen og drar igjen sammen, mens vårt felles barn står igjen alene ...Samholdet mellom de to er jo unektelig mye sterkere enn forholdet til den minstemann, selv om søskenkjærligheten uten tvil er til stede.l :-?
la Flaca Skrevet 20. januar 2004 #4 Skrevet 20. januar 2004 Forskjellen ligger vel ikke i blodsbånd, men at barna har vokst opp sammen - og lever under samme tak. Stesøsken som "kommer på besøk" blir nok aldri det samme.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå