Dødsfall i familie og arv.

[AnonymBruker]

Igår fikk vi vite at vår mor er død.

Allerede idag sitter mitt søsken (vi er bare to voksne barn, ingen ektefelle, etc) og saumfarer eventuelle forsikringer, personen har allerede tenkt ut hvilken saker h*n vil ha fra hjemmet.

Er dette normalt?

En form for sørgprosess, som jeg ikke forstår?

Eller gjerrighet, utsikter til å "tjene" noen kroner?

Kan legge til at det meget mulig er VELDIG mye gjeld. Avdøde har hatt store økonomiske problemer i flere år. Jeg frykter at problemen er større enn vi aner.

Jeg vil ikke røre noe, før det er helt avklart med gjeld, Vil ikke sitte i minus, pluss gravkostnader, etc.

[Gjest finurlig]

Det er din mor, og hun er død..

Kanskje dere skal la grava bli kald før dere tar dere av det praktiske?

[AnonymBruker]

Det er din mor, og hun er død..

Kanskje dere skal la grava bli kald før dere tar dere av det praktiske?

Helt enig.

Mulig rotete forklart, er mitt søsken som har begynt å pønske på arv allerede. Ikke jeg, jeg vil vente med slikt til etter begravelse. Har virkelig ingen hast med dette.

[Gjest finurlig]

Helt enig.

Mulig rotete forklart, er mitt søsken som har begynt å pønske på arv allerede. Ikke jeg, jeg vil vente med slikt til etter begravelse. Har virkelig ingen hast med dette.

Kan godt hende at det er en måte å få sorgen på avstand. Vet om tilfeller hvor folk begynner med manisk rydding eller vasking etter slike nyheter.

Men det er vanskelig for oss som ikke kjenner søskenet ditt, om det er en sorgreaksjon eller egoisme..

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Det KAN være et dårlig tegn, men det trenger ikke være det. Tror ikke du bør bestemme deg for en eneste tolkning før du har snakket litt med h*n.

Folk er forskjellige, og reagerer veldig forskjellig på sånt. Jeg vet at jeg kan være litt snål i slike situasjoner, fordi jeg faktisk blir veldig opphengt i praktiske ting og å "ordne opp". Det er ett eller annet med at det føles godt å gjøre noe praktisk, noe nyttig, når følelsene er sterke og verden har rast sammen. Det er godt å ha et prosjekt å fokusere på, særlig om det faktisk har med det vonde å gjøre, om du skjønner hva jeg mener? Det blir vel en slags måte å takle det på. Jeg kjenner også meg selv godt nok til å vite at den tyngste reaksjonen gjerne kommer etter en stund - og med den apati og likegyldighet. Dermed er det best for meg selv og alle rundt meg om jeg har tatt tak i de tunge tingene før det, i det minste har en oversikt.

Jeg sier ikke at dette er tilfellet for søskenet ditt - det KAN jo være helt andre ting som styrer. Bare pass på å ikke forhåndsdømme før du vet noe mer.

[HvittHus]

Noen mennesker reagerer med å være praktiske etter slike dødsfall. Slik er jeg selv, og det er også en måte å sørge på.

Men det kan jo også være at ditt søsken er en person som er opptatt av arv og verdier, noe som jo ikke er en veldig sjarmerende egenskap.

Uansett er det viktig å få sjekket ut gjeld før dere tar over noe som helst, slik at dere ikke sitter igjen med en stor gjeldsbyrde.

[AnonymBruker]

Hvis det var snakk om masse gjeld så ville nok jeg også begynt å bekymre meg fra dag en. Ikke så greit oppe i det hele om man risikerer økonomisk ruin hvis man tar de feil valgene.

[Gjest Nuppdupp]

tror ikke det er gjerrighet.. jeg begynte å snakke om det dagen han døde. det var en måte å holde meg opptatt i papirer på. det holdt meg opptatt i 3 uker fordi jeg måtte "etterforske" selv. forsikring begynte vi å snakke om lenge før den tid, men det var nødvendig.

det kan gå en tid før sorgen kommer. ofte over begravelsen når stillheten legger seg og man ikke er opptatt mer.

broren min reagerte sånn som du gjør nå. men i ettertid har han sett at det er jeg som har slitt mest med dødsfallet har han sagt.

vi reagerer forskjellig på sorg. noen blir lei seg med en gang, mens andre tar det tid før det synker inn. fornektelse er vanlig.

Endret 2. april 2012 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

Det kan være en sorgreaksjon og det kan være grådighet. Du kjenner ditt søsken best.

Hvordan er det normalt å reagere på sorg? Jeg gråt på kvelder og styrte på dagtid. Dødsfallet ble ikke helt virkelig på meg før etter begravelsen.

Er du usikker på om det er mer gjeld enn verdier så ber du om offentlig skifte.

Jeg har valgt å fortelle mine nærmeste om livsforsikring mm. Da vet de den dagen jeg dør.

[AnonymBruker]

Var det en plutselig død? Har dere god, jevnlig kontakt? Er det mulig at ditt søsken har nesten blitt vant til tanken på døden for lenge siden?

[AnonymBruker]

Takk alle sammen for gode råd.

Mitt søsken ER opptatt av materielle ting, ser på måten h*n håndterte det å flytte fra en samboer for noen år siden. (egentlig ville h'n arve noen greier allerede for et halvt år siden, men mamma sa nei: hun skulle jo bruke det....)

Men kan også være en måte å holde seg opptatt mentalt.

Jeg er vel mer filosofisk, har begynt på en tale til mamma, om den brukes noen gang vet jeg ikke, men får se.

Må bare si: Ta vare på hverandre. Si at du er glad i den du er glad i. Ring en telefon om den du tenker på er langt borte. Det er en klisjee, men sann: Imorgen kan det være for sent.

[AnonymBruker]

Var det en plutselig død? Har dere god, jevnlig kontakt? Er det mulig at ditt søsken har nesten blitt vant til tanken på døden for lenge siden?

Nei plutselig.

Jeg var egentlig mer forberedt, har truffet mor jevnlig og sett henne forfalle.

[AnonymBruker]

Det er veldig få ting som er normale når det kommer til sorg, for alle er forskjellige på det området. Der noen vil snakke masse om den avdøde, ønsker andre at man ikke skal nevne vedkommende i det hele tatt. Der noen ønsker å ordne praktiske ting, ønsker andre å ha minst mulig å gjøre. Noen graver seg ned, og nekter å stå oppa v sengen, mens andre får hverdagen til å gå rundt.

Noen går på jobb som vanlig, og andre blir sykemeldt. Noen er opptatt av arv, mens andre igjen ikke ønsker å tenke tanken. Hva som er riktig for den ene, er dermed ikke sagt riktig for andre. Du har lov til å ønske å vente med ting til etter begravelsen, og ditt søsken har lov til å ønske å ta tak i tingene. Ingen andre kan bestemme hva noen av dere skal gjøre, for det er individuelt hva man tenker og føler i slike situasjoner.

La ditt søsken finne ut av forsikringer ol, for det kan være godt for han/henne å ha dette å ordne med. Det spiller liten rolle om det er griskhet eller ikke, for ingen andre enn den personen kan vite hva som foregår i hodet.

La i alle fall ikke enkelte mennesker her inne fortelle hvordan ditt søsken skal være og oppføre seg, og da tenker jeg spesielt på at noen mener at man skal vente til graven er kald. Ville gjerne visst hvor lenge denne personen mener man skal vente, for enkelte ting er det kanskje greit å ta tak i her og nå. Når blir en grav kald?

Uansett så kan det lette litt for deg, om ditt søsken ordner en del av de praktiske tingene. Ville ikke nektet han/henne det

[Gjest Vettel]

Siste AB:

Klokt og langt svar.

Har ikke så mye å bidra med, er litt i samme situasjon.

Endret 3. april 2012 av Vettel

[AnonymBruker]

Dessverre er det ikke det praktiske h*n vil ta tak i. Feks strøm, post, regninger, gjeld, leilighet, oppsigelser av tv, internett, etc. - men mulige penger inn på egen konto, derfor forsikring ved død og saker personen vil ha ut av boet, som mulig dyre vesker, design kopper og maleri. Gjeld og inkasso var ikke så spennende å ta opp.

(personen ble provosert over at jeg ville bruke noen hundrelapper på å få posten oppbevart, så ikke mere regninger, inkasso forsvinner)

JEG tenker at h*n får bare holde på, ikke mitt ansvar om namnsmann/inkasso ikke får pengene sine.

Og at h*n med det å ta over verdier også tar over gjeld....

[Susa]

Jeg husker at vi fikk sjokk da bestemoren til mannen min døde, Svigerfar (altså sønnen hennes) dro på jobb igjen!

Vi ble oppringt av gamlehjemmet ca 10, og hun døde 11, og da dro han tilbake på jobb og jobbet til 3!!!

I ettertid har han sagt at dette var eneste måten for han, hvis ikke hadde han knekt helt sammen!

[AnonymBruker]

Dessverre er det ikke det praktiske h*n vil ta tak i. Feks strøm, post, regninger, gjeld, leilighet, oppsigelser av tv, internett, etc. - men mulige penger inn på egen konto, derfor forsikring ved død og saker personen vil ha ut av boet, som mulig dyre vesker, design kopper og maleri. Gjeld og inkasso var ikke så spennende å ta opp.

(personen ble provosert over at jeg ville bruke noen hundrelapper på å få posten oppbevart, så ikke mere regninger, inkasso forsvinner)

JEG tenker at h*n får bare holde på, ikke mitt ansvar om namnsmann/inkasso ikke får pengene sine.

Og at h*n med det å ta over verdier også tar over gjeld....

Før dere får tatt ut noe fra boet, skal det skrives ut en skifteattest. Denne attesten blir skrevet ut om dere aksepterer arven, og i deres tilfelle ville jeg vært veldig forsiktig med å gjøre noe som helst i tilfelle det er mer gjeld enn penger.

Les her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2005/orientering-til-arvinger-pa-internett/arv-etter-foreldre.html?id=88160

[Trillrund]

Vi reagerer alle ulikt....

I vårt tilfelle var det viktig å finne ut hvilke forsikringer osv som fantes, fordi vi ville vite om det fantes penger til å dekke utgiftene. Ingen av arvingene hadde noen mulighet til å bidra. Det var viktig å avklare dette for videre planlegging for oss. Det ble en flott begravelse.