Verste måten å begynne ei setning på

[AnonymBruker]

Du, jeg må snakke med deg .....

Hater, hater, hater den setningen

[SuperNova]

Å starte alle setninger med subjekt er det kjipeste jeg ser. Får assosiasjoner til stiler skrevet på barneskolen.

Du foretrekker heller å utelate subjektet? ;-)

[AnonymBruker]

"Gjett hva? I dag så...."

Nei jeg skulle visst ikke gjette likevel for fortellinga kommer uansett..

"Du vet at nå for tida, så.."

Nei, jeg trenger ikke nødvendigvis å vite det..

[BergenBy]

Atte lissom

[Dragonfly84]

"Nå må du ikke bli nervøs, men..."

"Det øyeblikket da du..." (altså folk som skriver så moderne på facebook, og skriver f.eks. "Det øyeblikket du sitter på do og oppdager at du har glemt å kjøpe dopapir".) De fleste som bruker det klarer ikke bruke det morsomt.

"Tingen er/greia er, da,"

[Arlea]

Du foretrekker heller å utelate subjektet? ;-)

Hæ? Er da subjekt i de setningene der? Eller tenker du på annet jeg har skrevet her inne?

[Gjest Herr Drue]

Å starte alle setninger med subjekt er det kjipeste jeg ser. Får assosiasjoner til stiler skrevet på barneskolen.

Hæ? Er da subjekt i de setningene der? Eller tenker du på annet jeg har skrevet her inne?

Setninga "får assosiasjoner til stiler skrevet på barneskolen" inneheld ikkje subjektet (jeg), men det gjer da ingenting. Ikkje bry deg.

[Gjest Ludovie]

Det veste etter min mening er de som innleder med subjunksjoner uten at det finnes noen helsetning! Da ender man opp med en rekke av ufullstendige og uselvstendige setninger som bare ikke fungerer i skrift. Forfatteren mener sikkert å høres "dyp" ut. Jeg gremmes herfra og inn i evigheten!

Jeg er ikke nødvendigvis enig. Se f.eks. følgende eksempler:

Hva sa du? -At det spøker her.

Jeg kan kjøpe en til deg. Hvis du vil, da.

Når kommer du i morgen? -Når jeg er ferdig på jobb.

I første og tredje eksempel dreier det seg jo om utelatelse av subjekt og verbal i hovedsetningen (hhv. 'jeg sa' og 'jeg kommer'), sånn at det bare er leddsetningen som står igjen. Dette gjør ytringene "lettere" og mindre omstendelige, noe som bare er av det gode i en del typer tekster, synes jeg.

I det andre eksempelet er leddsetningen skilt ut i en egen periode, noe som gir en annen effekt enn om den hadde stått som del av den forutgående hovedsetningen.

Du foretrekker heller å utelate subjektet? ;-)

Man trenger da slett ikke begynne setninger med subjekt! Setninger kan f.eks. begynne med et adverbial, f.eks. i form av et adverb, en leddsetning eller en preposisjonsfrase. Og spørrende setninger begynner nesten alltid med verbal eller med spørreord. Dessuten kan man begynne setninger med konjunksjoner (og, eller, men, for), noe jeg selv er ganske glad i å gjøre, hehe, selv om en del språkrøktfolk mener at det er noe som helst bør unngås.

[AnonymBruker]

Når noen ser litt sint ut og sier til meg "Du! Kom hit"

[AnonymBruker]

Hæ?

"Hæ", som begynnelsen på en setning får meg til å gremmes.

[AnonymBruker]

"Hæ", som begynnelsen på en setning får meg til å gremmes.

Hæ?

[pinar]

"jeg hadde en skikkelig rar drøm inatt"....

Jeg missliker sterkt å høre om andres drømmer.