Verste måten å begynne ei setning på

[AnonymBruker]

Hva synes du er den verste måten å begynne ei setning med når du skriver eller prater?

Jeg har hørt mange som starter med å si "jeg har hørt..." eller "for å være helt ærlig...". Men når jeg tenker meg om, høres ikke det litt rart ut, spesielt det siste? Jeg har selv sagt begge av de, men å begynne med "for å være helt ærlig" så kan man jo begynne å lure på om man ellers bruker å være ærlig. Fikk det plutselig for meg at det høres rart å si.

Det er sikkert andre ting også. Har du noen?

[AnonymBruker]

"Og".

[AnonymBruker]

Atte, du?

[Snøvott]

Det lover sjelden godt når en setning starter med "Jeg mener ikke å være frekk, men.."

[AnonymBruker]

Det lover sjelden godt når en setning starter med "Jeg mener ikke å være frekk, men.."

Eller "ikke for å fornærme deg, men", eller "jeg er ikke rasist, men".

Ellers er jo "atte jeg lissom bare" en vinner.

[AnonymBruker]

Verste? Aner ikke. Men noen dumme.

"Holdt på å si -"

Feil. Du sa det faktisk.

"Ikke ta det personlig, men -"

Nehei? Ta det på vegne av det usynlige vesenet som står ved siden av meg da, eller?

"Kan jeg spørre deg om -"

Ja det kan du.

(venter spent på om du gjentar spørsmålet, nå som du har fått vite at du kan spørre)

[Fandenivoldsk]

"Og jeg bare/og han bare/og de bare/og onkels bestemor bare".. er veldig fæl på det der selv, prøver å skjerpe meg!

[AnonymBruker]

"Jeg er ikke rasist, men ..."

"Så jeg sitter her og ..."

"Noe som plager/kjeder/interesserer meg er ..."

[Gjest mari kontrari]

Kanskje ikke helt innenfor tema, men:

Når noen henvender seg til meg (for første gang i gitt setting) kan jeg ikke fordra at de begynner rett på et spørsmål eller annet uten å en gang si "hei" først. Jeg får rett og slett ikke med meg all informasjon når de begynner rett på uten å markere at "hei, nå kommer jeg til å fortelle/spørre om noe som jeg forventer respons på".

"Døøh" (du), (...) er også en nesten utilgivelig måte å henvende seg til meg på.

Skriftlig er jeg helt enig i at "og" er fy-fy som starten på en setning, det gjelder forsåvidt også "men", og tilsvarende ord.

"jeg er ikke rasist, men..." betyr for meg at "nå kommer det noe skikkelig rasistisk".

[Snøvott]

"Ikke at jeg har noe med det, men.." er en annen favoritt.

[AnonymBruker]

Æææææh....

[AnonymBruker]

Når hver eneste setningen starter med "Jeg".

[AnonymBruker]

Skriftlig er jeg helt enig i at "og" er fy-fy som starten på en setning, det gjelder forsåvidt også "men", og tilsvarende ord.

Det veste etter min mening er de som innleder med subjunksjoner uten at det finnes noen helsetning! Da ender man opp med en rekke av ufullstendige og uselvstendige setninger som bare ikke fungerer i skrift. Forfatteren mener sikkert å høres "dyp" ut. Jeg gremmes herfra og inn i evigheten!

Eksempel: Som bruker subjunksjoner på feil måte. Siden jeg ikke kan skrive.

[Gjest Tekola]

"Døh! Jeg skal bare..."

"Det finnes ingen lett måte å si dette på, men..." den er mer psykisk fæl enn noe annet, men

[AnonymBruker]

Det veste

Jeg mener såklart "det verste" (av alle tråder å tabbe seg ut i...).

[Larsern]

Når man diskuterer med noen: "Så du mener at..."

[Gjest Bobler]

"Assa". (Assa = altså)

F.eks " Assa liker du JENTER lissom? "

Endret 4. april 2012 av Bobler

[AnonymBruker]

Når man diskuterer med noen: "Så du mener at..."

Ja, i alle fall hvis de virkelig ikke har skjønt hva man mener, men prøver å presse alt inn i sin egen trange forståelsesramme.

[Arlea]

Å starte alle setninger med subjekt er det kjipeste jeg ser. Får assosiasjoner til stiler skrevet på barneskolen.

[Gjest loler]

Ehh..

Duh..?

Endret 4. april 2012 av loler