Mobiltelefoni

[Gjest Anonymous]

Mobiltelefonen ble ”allmenneie” for ca 10 år siden. Før den tid var det bare buisnessmenn som hadde råd til mobiltelefoner. Da kostet en telefon ca 30000kr. Nå koster den ned til 1kr. Er dette en sunn utvikling?

Av: Ola Risheim.

Det siste tiåret har salget av antall mobiltelefoner eksplodert. Vi Nordmenn har blitt avhengige av å hele tiden være tilgjengelig. For mange er det en katastrofe viss mobilen er borte, ødelagt eller batteriet har gått.

Det er mange grunner til at telefonene har blitt mer og mer populære. Først og fremst var det mennesker som trengte de i jobb som kjøpte det. Men så kom det flere og flere funksjoner på mobilene, slik at alle aldersgrupper kunne involveres i dette. Med WAP, spill, e-post og kamera på mobilen har dette blitt et nytt multiredskap. Om noen år kan man bruke mobilen som bilnøkkel, eller videospiller. Det er en verden av muligheter som åpner seg med nye funksjoner på telefonene hvert år. Men hvorfor? Trenger vi virkelig alt telefonene kan tilby, eller kjøper vi bare telefoner på grunn av statusen.

Det er også forsket en del på om det kan være farlig med mobiltelefoner. Og forskerne har kommet frem til at sjansen for svulst i hjernen går opp om man snakker mye i mobil. Dessuten kan det skade potensen til gutter hvis de hele tiden lar telefonen ligge i lomma. I Norge er det 83,2 mobiler pr 100 innbygger. Det betyr at nesten 90% av alle nordmenn har en mobil. Som igjen betyr at de fleste kan nås. De prosentene som er igjen da består sannsynligvis av personer som enten er for små eller for gamle.

Disse tallene beskriver ganske godt hvorfor vi i Norge ligger på andreplass i verden når det gjelder å sende SMS, vi har tatt helt av på dette. I følge www.ssb.no ble det i 1999 sendt 515 137 000 meldinger, i 2002 sendte vi 2 540 759 000. Det er ca to milliarder flere meldinger enn bare tre år tidligere. Hvis utviklingen fortsetter slik betyr det at vi nordmenn snart bruker mer penger på mobiltelefon enn Norge bruker på skole og helse.

Men det er liten sjanse for at denne utviklingen fortsetter. De aller fleste har skaffet seg mobiltelefon, og de fleste SMS tjenestene er godt etablert. Men det er fortsatt et faktum at mobilen har blitt et produkt de fleste av oss nordmenn ikke klarer oss foruten.

Om vi skal dra på hytta, eller til syden har de fleste med seg telefonen, slik at de kan få med seg viktige beskjeder. Men hvordan klarte man seg i gamledager uten mobil. For de fleste av oss er dette en underlig tanke. Men den størst grunnen til at folk faktisk overlevde å ikke ha med seg en mobil overalt er at folk levde et mye mer rolig liv. Livene våre er så hektiske at det faktisk er ganske nødvendig å ha med seg telefonen. Alle vet hvor irriterende det er å ikke få ta i noen hvis man må snakke med noen. Men før klarte man faktisk å legge avtaler litt lenger enn ti minutter frem i tid.

Selv om de fleste ikke har det altfor nært forhold til telefonen, er det de som sier at det er umulig å leve uten. Man har rett og slett blitt avhengig.

De fleste som blir ”avhengige” sender flest meldinger. Og de fleste som er avhengige er også under 18 år. Det vil si dem med minst inntekt av mobilbrukerne. Mange tenåringer får inkassokrav noe som kommer til å følge dem resten av livet, og det kan bli vanskelig å få lån i banker, når de ser at man sliter med å tilbakebetale regninger.

Føler DU deg avhengig av telefonen?

[Retz]

Nei.

[Arkana]

Nei.

[Gjest Anonymous]

Mobilen er for de fleste: for å skape seg et liv.

Et skapt behov. De fleste klarer seg uten.

De fleste kan ikke bruke den, da mener jeg at de "misbruker".

Kjerringer sitter på bussen hjem og skvaldrer.

Kjekkåhasak for de fleste.

[Tusenfryd]

Jeg har mange ting jeg bruker daglig og ofte, men som man i tidligere tider ikke hadde... er det nødvendigvis noe galt i det?

Bil, kjøkkenmaskin, lommekalkulator, tv og video, pc og ja, mobiltelefon. Jeg har hatt mobiltelefon lenger enn egen pc hjemme - avhengig? jeg har den og bruker den. Men kan godt forlate huset uten. Hjemme slår jeg den av.

Nei, ingen overhengende fare her i huset.

[simsalabim]

Nei jeg er ikke avhengig,men den er kjekk å ha da.

[Orthia]

Avhengig?

[Saga]

Må jo være tilgjengelig

Veldig bra med mobiltelefoner om man er ute på langtur eller om f.eks bare MÅ ha tak i naboen når pc'en kræsjer

[Iset]

faktisk, JA. :oops:

[Gjest gjest1]

Litt avhengig er jeg nok, men ikke verre enn at jeg lar den ligge hjemme hvis jeg skal ut en tur og ikke venter en oppringing.

I bilen har jeg den alltid med, for det vil være fryktelig kjedelig å bli ståend i Indre Enfold en mørk vinterkveld med motorstopp uten telefon.

Skal jeg ut eller besøke venner har jeg den også alltid med, og det er fordi ungene skal få tak i meg dersom det er ett eller annet.

Jeg synes ikke det er spesilt skremmende at vi stadig skaffer oss ting vi egentlig ikke behøver. Det kalles vel egentlig utvikling.

Trenger vi privatbiler? Jeg mener, er det fullstendig nødvendig, eller er det kjekt å ha fordi det sparer oss for ganske mye tid.

Må vi ha microbølgeovn? TV? DVD, mixmaster, toastjern, tørketrommel, oppvaskmaskin...osv? Vi MÅ ikke ha noen av disse tingene faktisk, men de gjør livet litt enklere for oss. Det gjør mobilen også.

[~Moon~]

Liker å ha den i umiddelbar nærhet,men jeg prøver å bli flinkere til å la den være igjen hjemme når jeg skal ut en liten tur bare.

Nå er det sjelden jeg får beskjeder som er så viktige at de ikke kan vente ei stund på svar, men jeg er av natur ganske så nysgjerrig av meg og liker derfor å være oppdatert på hva som tikker inn på mobilen.

Jeg er vel litt avhengig, ja...

[Pip]

Eg har ikkje mobil, eg... :o Trur eg er ganske sjelden, i grunnen!

Men altså - heilt ærleg talt - har ikkje behov heller.

Synst det er ein uting når vaksne folk dreg fram mobilen når dei er på besøk, og legg han framfor seg på bordet. 'Det kan jo kome ei tekstmelding!'

Ellers ser eg heilt klart at det kan vere nyttig for mange - men altså ikkje for meg.

[Nøste]

Jeg har bare en gammel en , men den er kjekk å ha av å til ja ,men jeg er ikke avhengig av den heldig vis .

[manji]

Jeg er langt ifra avhengig av mobilen. Kunne sikkert ha klart meg uten - (øøh) - hadde jeg bare hatt en fasttelefon. Det er som noen andre ovenfor nevnte, et skapt behov. Vi klarer oss uten. Sånn strictly speaking.

Men til gjengjeld er jeg nok i større grad avhangig av internett. Forum, mail, irc, msn, the stuff og the trimmings.

Men det er ikke som om jeg ikke klarer meg uten nett heller. Før jeg installerte nett her jeg bor nå, gikk jeg 4 måneder uten. Noe som egentlig var veldig befriende.

[Ugla]

Ja, jeg ER avhengig av mobilen min! Har en jobb der jeg "bør" være tilgjengelig "24 timer i døgnet".

Jeg har alltid mobilen på, og stort sett innen "rekkevidde", også når jeg er hjemme! Synes det er greitt for de som MÅ ha tak i meg, at de bare har ETT tlf.nr. å forholde seg til. Bedre det, enn at de først ringer hjem, og får så beskjed om at jeg treffes på mob nr. ### (ikke alltid de har noe å notere på).

Når man oppgir et mob.nr. "signaliserer" man at man kan ringes "når som helst", virker mer "seriøst", synes jeg.

Før jeg fikk meg mobiltelefon, måtte jeg ringe jobben og si ifra at "jeg skal en tur på butikken", eller "skal en tur innom XX, som har tlf.nr. ###".

Føler meg mye friere, og at jeg gjør en "bedre jobb", etter at jeg fikk meg mobiltelefon!

Før kunne jeg t.d. ikke dra på hytta ei helg, uten å ha dårlig samvittighet, og jeg måtte også få noen andre til å ta ansvaret for meg (et ansvar som kanskje fall tilbake på meg...).

Hurra for mobiltelefonen, som bør brukes med fornuft!

[Gjest Coolaid]

Jeg er 27, og klarer meg fremdeles uten mobiltelefon.......ikke noe problem det. Og det som vil ha tak i meg klare det som regel...

[Miranda]

Ja, jeg er avhenig av mobiltelefonen.

Aller mest fordi min familie skal kunne få fatt i meg når jeg er på arbeid, men ikke minst fordi jeg NEKTER å skulle sove med privattelefonen ved siden av sengen i tilfelle de ringer fra skolen. (Jobber om natten)

Og så bruker jeg den som vekkeklokke :oops: