vennskap etter et brudd?

[Gjest Mi]

Dere som gjorde det slutt med deres ex.. Hadde dere et venneforhold etter, eller ble all kontakt slutt?

[Gjest navnelapp]

Det varierer. Etter dei vonde brudda har det ikkje vore naturleg å ha eit vennskapeleg forhold etterpå. Eg har enkelte eksar som eg går omvegar for å ikkje møte på gata. Men to av mine eksar har eg varme vennskap med. I begge tilfella glei vi frå kvarandre, eller ting berre dabba av. Det vart ikkje slutt i ein stor smell med konflikter og bråk. Han eg var gift med i mange år omgås eg også på ein heilt fin måte, men eg reknar ikkje han som ein venn. Eg ville aldri betru meg til han om noko med mindre det gjeld barna. Men det har med han som type å gjere.

[LongKissGodnight]

Jeg har ikke kontakt med noen av mine tidligere xer. Da jeg ikke per i dag føler noe behov for det..

[Gjest TS]

Kuttet dere ut kontakten med engang etter at dere gjorde det slutt? og isåfall hvordan håndterte dere situasjonen med den dere var sammen med. går ut i fra at personen ble meget lei, fortvilet, sint, såret etc...

[Vulpes]

Venner. Går helt fint det.

[eva-80]

Ingen kontakt med noen jeg var sammen med, bortsett fra han jeg har 2 barn med. er det over så er det over. Jeg oppsøker ingen av de men det virker heller ikke som at de har behov for å oppsøke meg.

[AnonymBruker]

Fortid er fortid. Jeg har ingen kontakt med mine x`er og det kjennes helt naturlig ut. Hvis alle skulle være "venner" med alle sine ekser, hadde det kommet til å bli fryktelig mange å holde styr på etter hvert. Det hadde neppe vært morsomt for den siste kjæresten som gjerne vil ha sin utvalgte for seg selv. Hvorfor er det så veldig viktig for mange å si at de er ekstremt gode venner med eksen, når de ikke har barn? Gir det en slags fjær i hatten eller?

[Gjest Søgni]

Fortid er fortid. Jeg har ingen kontakt med mine x`er og det kjennes helt naturlig ut. Hvis alle skulle være "venner" med alle sine ekser, hadde det kommet til å bli fryktelig mange å holde styr på etter hvert. Det hadde neppe vært morsomt for den siste kjæresten som gjerne vil ha sin utvalgte for seg selv. Hvorfor er det så veldig viktig for mange å si at de er ekstremt gode venner med eksen, når de ikke har barn? Gir det en slags fjær i hatten eller?

Hvorfor er det en motsetning mellom å "ha kjæresten for seg selv" og at samme kjæreste er venn med en eller flere av sine ekser? Jeg går ut fra at vi snakker om vennskap mellom to mennesker som er over hverandre her, og ikke ett eller annet opplegg med at noen nekter å gi slipp på eksen og kamuflerer det under fanen "vennskap" i håp om at det skal utvikle seg til noe mer. Jeg for min del kan godt forstå at det er ønskelig å opprettholde et vennskapsforhold til noen som var en så stor del av livet ditt i årevis, hvis bruddet var greit og man ellers har fått det på avstand.

Hvorfor blir det så mange å holde styr på? Det er jo ikke alle som har ti ekser (jeg kaller det ikke en eks hvis det er noen man lå med en gang, var på to dater med, eller noen man var "sammen med" i 1,5 mnd).

Nei det gir ikke en fjær i hatten, men det gjør det jammen ikke å automatisk brenne alle broer av prinsipp heller, etter min mening. Folk må velge selv hva som passer dem best, jeg har liten tro på å gjøre en prinsippsak ut av verken å være venn med ekser for enhver pris, eller å ikke være det. Det er forståelig at det ikke er alle som vil være venn med eksen også. Igjen: Folk er ulike.

[AnonymBruker]

Jeg har bare en X men vi har fremdeles kontakt og er venner i den grad jeg "får lov" av nåværende kjæreste å være det:P (Vil ikke gjøre ham usikker) Han bor et stykke unna da så er ikke sånn at vi møtes så ofte, prater litt på nett for det meste.

[Gjest navnelapp]

Kuttet dere ut kontakten med engang etter at dere gjorde det slutt? og isåfall hvordan håndterte dere situasjonen med den dere var sammen med. går ut i fra at personen ble meget lei, fortvilet, sint, såret etc...

I dei to tilfella der vi framleis har ein vennskapsrelasjon kom det av seg sjølv, fordi vi ferdast i same miljø, og var i same vennekrins. Eit brot er trist, ut kan utløyse alle dei kjenslene du beskriv, men det bleiknar med tida, og etter kvart blir ein mildare stemt og meir i stand til å sette pris på det fine mennesket den andre tross alt er. Og så må det jo vere gjensidig. Det kan ikkje vere berre den eine som vil behalde eit vennskap, og det må avklarast ift nye kjærestar og alt det der.

Å ivareta eit slikt vennskap forutset nok at ein er veldig tydeleg på kva ein legg i det, og at ein er veldig ryddig ift kva ein snakkar om og gjer saman. Det kan fort bli rotete viss ein blir veldig nær, eller viss ein opptrer som ein slags kvasi-kjærestar.

[Gjest navnelapp]

Fortid er fortid. Jeg har ingen kontakt med mine x`er og det kjennes helt naturlig ut. Hvis alle skulle være "venner" med alle sine ekser, hadde det kommet til å bli fryktelig mange å holde styr på etter hvert. Det hadde neppe vært morsomt for den siste kjæresten som gjerne vil ha sin utvalgte for seg selv. Hvorfor er det så veldig viktig for mange å si at de er ekstremt gode venner med eksen, når de ikke har barn? Gir det en slags fjær i hatten eller?

for meg har det blitt slik fordi dei to det gjeld er fine menneske, vi omgås dei same menneska i vårt sosiale liv, og det hadde blitt trøblete å bryte heilt. Eg ser det ikkje som ei fjær i hatten, som sagt, eg har begge typar eks-relasjonar, dei eg unngår og dei eg oppsøker fordi vi omgås. Det er sjølvsagt ikkje eit mål å vere vennar med alle sine eksar, men ein bør heller ikkje la seg presse til å avvise ein venn som tilfeldigvis også er ein eks fordi ein kjæreste krev det. For meg hadde det vore bye-bye til kjæresten, faktisk. Mest fordi det viser ei usikkerheit og eit kontrollbehov som eg ikkje vil ha i min kjæresterelasjon.

[MissStiles]

Er venner med min første eks. Fungerer greit. Snakkes/møtes av og til.

[Lilliani]

Jeg har hatt to litt mer seriøse forhold som har vart en stund. Det første varte i litt over et år, det andre i tre år. Jeg er venn med begge eksene mine. Spesielt den siste! Ser ingen grunn til å bryte all kontakt selv om vi ikke er sammen lenger. Han betydde jo utrolig mye for meg en gang, og jeg var og er veldig glad i ham!

[Alvina]

Det kommer alt an på bruddet og tidsperspektivet. Noen brudd er enkle, og da tenker jeg på de der det ikke var følelser som var så dype. Andre er verre og ofte sliter den ene parten med å holde kontakt selv etter mange år, og selv om svigerfamilien og alt virker bra nok når det har blitt avstand. Noen kan man ikke bevare et ekte vennskap med selv om i en krig ville man beskyttet hverandre.

Alvina, ekteskapsrådgiver og dybdespykologen.

[Gjest Iah]

Jeg har ingen interesse av å bevare vennskap med ekser.

[AnonymBruker]

Han betydde jo utrolig mye for meg en gang, og jeg var og er veldig glad i ham!

Men det kan en da føle for eksen på avstand også? Minnene forsvinner ikke. Tror det kan bli litt vanskelig hvis bruddene var såre og ikke begge to var like enige i å splitte opp. Jeg har opplevd at folk på fest finner den fortrolige tonen. De sitter sammen i en sofa sent på natten og forteller om hvordan de har det og den ene har det vondt og den andre skal bare trøste litt. Plutselig er det en gnist igjen av det som var og grensene er der ikke lengre, slik de burde ha vært i forhold til den nye kjæresten. Det er ikke så enkelt for alle.

[Gjest HunterLady]

Jeg har ikke kontakt med de exer jeg ikke har barn med. Men han jeg har barn med, er bestevennen min. Så langt.

[Gjest Gjest]

Det kommer alt an på bruddet og tidsperspektivet. Noen brudd er enkle, og da tenker jeg på de der det ikke var følelser som var så dype. Andre er verre og ofte sliter den ene parten med å holde kontakt selv etter mange år, og selv om svigerfamilien og alt virker bra nok når det har blitt avstand. Noen kan man ikke bevare et ekte vennskap med selv om i en krig ville man beskyttet hverandre.

Alvina, ekteskapsrådgiver og dybdespykologen.

Har du noen form for tips for hvordan man bør handle i ettertid etter man har gjort slutt med sin partner? Da tenker jeg på kontakten til personen. Bør man kutte den helt ut etter man har gått ut av døren. Ikke svare på meldinger, telefoner osv..? Rett og slett ettereaksjonen til personen.

I dei to tilfella der vi framleis har ein vennskapsrelasjon kom det av seg sjølv, fordi vi ferdast i same miljø, og var i same vennekrins. Eit brot er trist, ut kan utløyse alle dei kjenslene du beskriv, men det bleiknar med tida, og etter kvart blir ein mildare stemt og meir i stand til å sette pris på det fine mennesket den andre tross alt er. Og så må det jo vere gjensidig. Det kan ikkje vere berre den eine som vil behalde eit vennskap, og det må avklarast ift nye kjærestar og alt det der.

Å ivareta eit slikt vennskap forutset nok at ein er veldig tydeleg på kva ein legg i det, og at ein er veldig ryddig ift kva ein snakkar om og gjer saman. Det kan fort bli rotete viss ein blir veldig nær, eller viss ein opptrer som ein slags kvasi-kjærestar.

Kuttet du/h*n kontakten med engang, hvor dere etterhvert tok opp kontekten med hverandre etter et viss tid?

[Lilliani]

Men det kan en da føle for eksen på avstand også? Minnene forsvinner ikke. Tror det kan bli litt vanskelig hvis bruddene var såre og ikke begge to var like enige i å splitte opp. Jeg har opplevd at folk på fest finner den fortrolige tonen. De sitter sammen i en sofa sent på natten og forteller om hvordan de har det og den ene har det vondt og den andre skal bare trøste litt. Plutselig er det en gnist igjen av det som var og grensene er der ikke lengre, slik de burde ha vært i forhold til den nye kjæresten. Det er ikke så enkelt for alle.

Selvfølgelig. Har da aldri sagt at det er enkelt, heller ikke at det er sånn for alle. Jeg skrev hvordan det var for min del, jeg. Og bruddet var jaggu ikke lett her heller. Vi ble så smått enige om det, men det var jeg som tok initiativ til å gjøre det slutt. Og selv om man blir enige er det helt vanvittig vondt. Men det går an å oppføre seg som et voksent menneske og behandle hverandre med respekt selv om man ikke er sammen.

[gira97]

har virkelig ikke noe behov for det, tåler ikke trynet på noen av dem.