hva er det med dere østlendinger?

[Gjest gjest 0]

Jeg er vel hverken helt enig eller uenig med noen her.

Jeg er enig i alle grunnene til at men ikke er like imøtekommende i oslo som på "landet", men jeg ser også at folk er mye mer innestengte og arrogante i byen.

Jeg bor selv 15 min utafor oslo, er mye i byn og veldig mye lenger ut på landet. Jeg har også feriert veldig mye i et lite bygdesamfunn i trøndelag. Og det er mange forskjeller. De som bor utenfor byen er mye mer åpne og hyggelige på fester hvis man kommer som ny i gjengen, men de er veldig redde for å åpne seg. I by'n blir man gjerne oversett, kanskje man hilser høflig for syns skyld. Og hvor du kommer fra er iallefall viktig! Men når man trenger seg inn i et lite bygdesammfunn blir man fort uglesett hvis man er litt annerledes. Ofte hvis man har en annen hudfarge. Fremmedfrykten er stor på bygdene og sladderen kan som tidligere sagt knekke hvem som helst. I byene derimot er det nesten populært å være annerledes. Jeg har aldri lagt merke til så stor grad av fremmedfrykt der, bare beundring og positive kommentarer.

Jeg tror alt i alt at ingen er så mye bedre enn andre. Alle stedene har sine svakheter.

Men jeg må nok innrømme at jeg trives aller litt utenfor Oslo... (sånn ca 15 min med bil...)12

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg elsker Paris og synes folkene der er skjønne, men det kan vel ha noe med at jeg snakker/skriver flytende fransk og dermed stiller på link linje med dem.

Milla12

[Donborwen]

Jag bodde i Oslo i en period för inte så länge sedan och jag känner inte alls igen mig i beskrivningen av østlendinger och Oslofolk. Flyttade till Oslo från Sverige utan att vara speciellt hemma i byen. Visste inte mera om Oslo än det jag fått med mig på ett par kortare besök i där. Vi fick hjälp med att skaffa bostad, så att allt sådant var klart när vi om dit. Vi hamnade på Vestkanten och hade inga förutfattade meningar, eftersom vi inte hade pejling på nå't!... Ivarjefall, vi trivdes ypperligt i Oslo (och på Frogner där vi bodde). Jag tycker att alla var otroligt trevliga och tillmötesgående. Jag kände mig välkommen!

Har vänner här i Sverige nu som kommer från Vestlandet och Nord-Vestlandet och de är precis lika trevliga som Osloborna jag stötte på när jag bodde där. Jag är säker på att det finns trevliga människor i hela Norge (och i hela världen), det gäller bara att träffa dem! Och kanske undvika de otrevliga.

Kommer själv ursprungligen från ett litet samhälle, så jag ser ju skillnaderna mellan att bo i en stor stad/by och ett litet samhälle, exempelvis med tanke på att hälsa på folk. I ett litet samhälle vet alla i stort sett allt om dig och man har bra koll på varandra. I en större stad är man mera anonym,och man hälsar kanske inte på alla man möter, men för det betyder det inte att människorna är otrevliga.

Hur man upplever anonymiteten i en stor stad eller på ett nytt ställe (för att det är inte alltid lätt att flytta till en ny stad), tror jag också beror lite på hur man är som person. Jag gillar anonymiteten (även om jag ibland saknar min hembygd), medan min syster känner sig tryggare och trivs bättre i en mindre stad.

Jag trivs lika bra här i den stad där jag bor nu som jag gjorde i Oslo, och när jag tänker på det så har jag trivts bra på alla ställen jag har bott! Jag tror att jag har haft turen att stöta på trevliga människor! Jag har också snabbt lärt känna vissa av dem, så jag har alltid haft ett kontaktnät på det ställe där jag har bott. Det tror jag också är viktigt.

_________________

Hälsningar Donborwen

1212[ Dette Innlegg er endret av: Donborwen den 2002-05-27 13:02 ]

[aline]

Hei.

Jeg har flyttet litt rundt om kring de siste årene, har bodd i Tromsø og Trondheim og vært såvidt innom småbygdesamfunnet (og da menner jeg SMÅTT!!!) i nordnorge og Trøndelag. Er oppvokst i en middelsliten/stor by på østlandet, og har bodd i to omganger i oslo.

Ja, i småbyene hilser "alle på alle", man har stort sett sett de andre som bor der før, og vet man kommer til å sees igjen. Man vet også at selv de du ikke "kjenner", trolig kjenner opptil flere av dine bekjente. Det blir lett veldig koselig for de som ER derfra! om dog vel gjennomsiktig.... Men det å komme inn der, det er en helt annen side av virkeligheten på hvor vennlige og gjestfrie de er.

Storbyer er behagelig nettopp av den grunn at man kan velge selv. Vil man bli kjent med "alle" rundt en? ja da prøver man på det, og dersom man er blid og imøtekommende, så er nok ikke det heller en umulighet. (dersom man tenker på kjent i den forstand at man er på hils med dem.)

Men det er også lov å være anonym dersom man ønsker det. Og det er faktisk noen av oss som finner det innmari deilig. Man kan jo til og med variere i storbyen. er du i hilse-humør, så hils i vei, og er det ærlig ment, så hilser faktisk mange tilbake. Er du i grinete, asosialt humør, så overser man bare alle rundt seg, og det er INGEN som tar seg nær av det! (i motsetning til i "småbygder" hvor det fort blir "landskjent" at du ikke hilste.. følte deg for bra kanskje?)

Mange av de som flytter til Oslo, flytter også dit for å oppnå noe, de er der for å jobbe seg opp erfaring, utdannelse etc etc. Dersom du bare planlegger å være ett sted en viss periode, og ikke er der for å skaffe deg venner men rent praktisk, så gidder man vel ikke engasjere seg så innmari. Men dette er jo ofte folk fra "bygdene", eller byene rundt om ellers i landet!

Jeg har vel selv funnet ut at Oslo er det stedet som passer meg best. Jeg er nemlig slik lagt at jeg er litt anneledes.. i den forstand at jeg ikke higer etter mann, barn, hus, hytte og stasjonsvogn.... I de byene jeg har bodd, og blitt kjent med mennesker, så er det bemerkelsesverdig mange som henger seg opp i akkurat det! akkurat det at jeg velger annerledes en A4. Og det blir et sinnsykt mas rundt det. DET gidder jeg ikke! Og opplever myyye sjeldnere at folk legger seg opp i mitt liv er i oslo, en andre steder.

Det er også mye lettere å treffe "likestilte" i Oslo, da det her på en måte er "tillatt" å være litt egoistisk, velge å leve slik en selv ønsker, uavhengig av hvordan andre synes du bør leve og ville. 12

[Gjest Anonymous]

hei alle! det er jeg igjen som skrev innlegget.Det stemmer nok det med kristiansundere, de snakker stygt om naboøyene, men det er like mange mongoer i kristiansund som på andre plasser på nordmøre...

Det er faktisk en ting som irriterer meg, men vi fra møre er vant til dette, og jeg tror nok ikke mange tar kristiansundere så alvorlig...

Men jeg kan likevel se en stor forskjell på østlendinger og folk fra byene.

Det som ikke kan stikkes under en stol, er at mange østlendinger gidder ikke å bli kjent med deg, de spør deg ikke hvor du kommer fra når de hører at du er utenbys, og de er liksom så uengasjerende i andre mennesker?

Det er MYE lettere å bli kjent med folk fra mindre steder, og de tar lettere kontakt med deg, det synes jeg er fint.

Og så virker mange så overhyggelige og blide, det synes jeg er falskt.

De fra østlandet, noen av dem, tør ikke å være så intim med deg, med det mener jeg at de ikke åpner seg så lett for deg, og snakker om overfladiske emner.Tar jeg feil?

[aline]

Nå er det for det første endel "småbyer" også på østlandet da. Og der har du mye av "den vanlige" småby-koseligheten.

Dersom du sikter til Oslo, så må jeg innrømme at nei, jeg interesserer meg ikke i deg bare fordi du kommer utenbys fra. Jeg interesserer meg i deg dersom du er en person som har noe til felles med meg, dersom vi møtes på steder som insinuerer (skrives det slik?) at vi har noen like interesser.

Endel, meg selv og flere av mine venner/bekjente, har en god del å gjøre også. Med (for noen..) familie, allerede gode venner, jobb, fritidsaktiviteter.

Møter jeg en på gata da som prater annen dialekt (noe veeeeldig mange faktisk gjør...) så "blir jeg ikke kjent" med vedkommende av den grunn. Begynner det nye mennesker på jobben, eller kommer det nye mennesker til i noen av "mine" fritidsaktiviteter, så er man vennlig og "sjekker ut" om det er ett menneske man har noe til felles med. Man KAN rett og slett ikke bli bestis med alle en møter, for da hadde en ikke hatt annet å gjøre!

Sånn ellers, så vil jeg faktisk få si det at jeg har hatt minst like dype og meningsfulle samtaler med ny-kjente østlendinger som jeg har hatt med ny-kjente nordlendinger eller ellers. I f.eks. Tromsø, hilste de i større grad, men det tilsa ikke at jeg som "søring" kom noe mer under huden på dem en med østlendinger.

Det er min oppfatning ihvertfall. 12

[Anglofil]

Hei hei...*På tide å forsvare seg her...*

Jeg er født og oppvokst i oslo,ekte østkantjente...Men arrogante,osv,har ingen lært om respekt?

Jeg bor ikke midt inne i sentrumsgater,men ca.30 min med t-bane "utenfor"...Jeg liker meg her og for å være ærlig,jeg liker byen godt,men hadde aldri klart å leve midt inne i "gryta".Her jeg bor,i Oslo,er jeg omgitt av åkrer og bondegårder og utsikt over oslofjorden...I terassseleilighet...

Selvom jeg respekterer andre,kan jeg ikke si at jeg har så sansen for nordlendinger,men det er min smak..No offence,vil ikke "såre" noen på noen måte,men det er et slikt forhold som jeg har ovenfor "veskantfolka"...*Ugh*..Klarer dem ikke!

HEIA ENGA!

-15 1/2 ÅR,KLANSMEDLEM12

[AnonymBruker]

Lenge siden denne tråden, men tror ikke mye har endret seg.

 

Skjønner ikke hvorfor folk derfra ser ned på folk som prater en annen dialekt enn dem selv, og later som den er så ''uforståelig''..

Anonymkode: 084c9...50c