AnonymBruker Skrevet 31. mars 2012 #1 Skrevet 31. mars 2012 Jeg ble singel for rundt ett år siden. Og etter dette, har jeg hatt så utrolig mange flere øyeblikk i hverdagen hvor jeg tenker: jeg er så lykkelig! Setter så mye mer pris på de små tingene. Jeg føler meg så priviligert. Følelsen av å være selvstendig. Jeg har en jobb jeg liker, jeg eier en superkoselig leilighet og har gode venner. Selv om ikke økonomien er utrolig bra, kan jeg velge å prioritere et litt skralere matbudsjett en uke sånn jeg kan kjøpe vesken/konsertbilletten/kjolen jeg har lyst på uten at noen kommenterer det. Alt føles så fritt. Det er selvfølgelig øyeblikk jeg savner en kjæreste. Som feks når venner planlegger ferie, og jeg ikke har den spesielle personen å reise med. Men denne følelsen er så mye svakere enn den lykkelige singelfølelsen. Jeg tør nesten ikke involvere meg med gutter jeg møter, for jeg er redd for å ødelegge den gode følelsen jeg har nå. Folk rundt meg får stadig kjæreste, men dette er folk som virkelig er på jakt etter en kjæreste. Jeg vil gjerne høre erfaringer fra andre som følte det som meg, men møtte drømmemannen/kvinnen. Hva fikk deg til å ville oppgi friheten og selvstendigheten? Jeg vil jo ikke være alene for resten av livet heller, så vet jeg må hoppe ut i det og tørre å bli kjent med nye gutter igjen. Jeg er forresten 25 år. 3
AnonymBruker Skrevet 31. mars 2012 #2 Skrevet 31. mars 2012 Hvorfor må du gi opp singellivet? Bare kos deg og ta det som det kommer. "Relationships are for people who are too insecure to be on their own" pleide en venn av meg å si. 5
AnonymBruker Skrevet 1. april 2012 #3 Skrevet 1. april 2012 Hvis du er lykkelig som singel, hvorfor ønsker du å forlate singeltilværelsen? 3
AnonymBruker Skrevet 1. april 2012 #4 Skrevet 1. april 2012 Selv om ikke økonomien er utrolig bra, kan jeg velge å prioritere et litt skralere matbudsjett en uke sånn jeg kan kjøpe vesken/konsertbilletten/kjolen jeg har lyst på uten at noen kommenterer det. Alt føles så fritt. Finn deg en kjæreste som også setter pris på slik frihet Man kan forplikte seg til en annen person uten å leve som klegger på hverandre. 2
Steinar40 Skrevet 1. april 2012 #5 Skrevet 1. april 2012 Hva fikk deg til å ville oppgi friheten og selvstendigheten? De fleste endrer innstilling når behovet for å få barn melder seg. Ettersom dette er hovedpoenget med et parforhold. Noe som med største sikkerhet kommer til å skje med deg også. 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2012 #6 Skrevet 1. april 2012 De fleste endrer innstilling når behovet for å få barn melder seg. Ettersom dette er hovedpoenget med et mange parforhold. 4
AnonymBruker Skrevet 1. april 2012 #7 Skrevet 1. april 2012 De fleste endrer innstilling når behovet for å få barn melder seg. Ettersom dette er hovedpoenget med et parforhold. Noe som med største sikkerhet kommer til å skje med deg også. Mennesker med det frihetsbehovet TS ser ut til å ha, har vel kanskje ikke så lyst på barn heller? TS; jeg er dame på 30år og har det akkurat sånn som deg. Jeg verdsetter også singellivet høyt og trives med det. Når jeg ser meg rundt på venninnene mine og forholdene de har, jeg er ikke misunnelig i det hele tatt. Artig at det finnes flere som oss Jeg syns du skal nyte livet sitt, kjøp deg de kjolene du vil ha og gå på de festene du vil gå på. Dessuten kan man reise på ferie med venninner eller alene. Jeg reiste en gang langt, langt vekk for å gå på språkkurs alene. Allerede på veien ble jeg kjent med folk i samme situasjon:) Lykke til! 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2012 #8 Skrevet 1. april 2012 Vil TS også ha frihet til å ligge rundt? Eller er det friheten til å kjøpe hva hun vil og bestemme over egen tid som er viktig?
Steinar40 Skrevet 1. april 2012 #9 Skrevet 1. april 2012 (endret) Ref. innlegg #6 Jadda, jadda masa hehe Jeg prater altså om den biologiske meningen med et parforhold. Men selvfølgelig kan man velge å se på meningen med et parforhold som å slippe å være alene, få støtte i hverdagen, ha noen å dele tanker og opplevelser med, og/eller få en bedre økonomi (mer materialistiske goder). Noe mange åpenbart gjør når barn ikke er aktuelt (lenger). Det er ganske interessant å observere at absolutt alt man gjør dreier seg om å få mest mulig fordeler og minst mulig ulemper. Endret 1. april 2012 av Steinar40
AnonymBruker Skrevet 1. april 2012 #10 Skrevet 1. april 2012 Ref. innlegg #6 Jadda, jadda masa hehe Jeg prater altså om den biologiske meningen med et parforhold. Men selvfølgelig kan man velge å se på meningen med et parforhold som å slippe å være alene, få støtte i hverdagen, ha noen å dele tanker og opplevelser med, og/eller få en bedre økonomi (mer materialistiske goder). Noe mange åpenbart gjør når barn ikke er aktuelt (lenger). Det er ganske interessant å observere at absolutt alt man gjør dreier seg om å få mest mulig fordeler og minst mulig ulemper. Akkurat det tror jeg faktisk er en del av menneskers natur, om jeg ikke husker helt feil fra biologitimene. Mindre jobb, mer belønning = win 1
Steinar40 Skrevet 1. april 2012 #11 Skrevet 1. april 2012 Akkurat det tror jeg faktisk er en del av menneskers natur, om jeg ikke husker helt feil fra biologitimene. Mindre jobb, mer belønning = win Utvilsomt, ja.
Envy Skrevet 1. april 2012 #12 Skrevet 1. april 2012 Jeg kjenner på akkurat den samme lykkefølelesen, TS. Det er så deilig når den slår ned i hodet ut av klar himmel "Herregud, så bra jeg egentlig har det! Livet er herlig!" ..Og den kan slå meg for de minste små ting, som hvis jeg ser en sexy bil, eller favorittlaget vinner fotballkampen. Skal så lite til når man har all den frihet man kan ønske seg 1
Knirke Skrevet 1. april 2012 #13 Skrevet 1. april 2012 Haha.. Det som er rart er alle de som hevder at de "stortrives som single", som regel ender opp med et nytt vedheng innen måneden er omme. Noen passer til å være single, andre passer til å være doble 1
Steinar40 Skrevet 2. april 2012 #14 Skrevet 2. april 2012 Haha.. Det som er rart er alle de som hevder at de "stortrives som single", som regel ender opp med et nytt vedheng innen måneden er omme. Noen passer til å være single, andre passer til å være doble Ja, mye i begge dine påstander her hehe Og så har vi de som passer til å være single så lenge man ikke finner noen man passer bra nok i sammen med.
Gjest -J- Skrevet 2. april 2012 #15 Skrevet 2. april 2012 Det du trenger er å møte meg og så kan vi bli ikke-kjærester og ha et ikke-parforhold der vi fortsatt er single sammen. Om det gav mening? Jeg er også svært lykkelig uten noen forpliktelser i livet mitt og ser ikke noen grunn til at jeg skulle ønske å knytte meg fast til noen, uten at jeg møter noen som gjør at jeg ombestemmer meg, noe jeg er åpen for. Du har i alle tilfeller et godt utgangspunkt for å gå inn i et parforhold, ettersom svært mange i dagens samfunn ser ut til å søke det du har funnet i deg selv hos en kjæreste. Som jeg har sagt til det kjedsommelige her inne, så er det mye forlangt å gi en annen person ansvaret for sin egen lykke. Nyt tilværelsen, elsk, pul og knull, nyt livet og vær åpen for hva enn som måtte skje, når det skjer.
Envy Skrevet 2. april 2012 #16 Skrevet 2. april 2012 Det du trenger er å møte meg og så kan vi bli ikke-kjærester og ha et ikke-parforhold der vi fortsatt er single sammen. Om det gav mening? Jeg er også svært lykkelig uten noen forpliktelser i livet mitt og ser ikke noen grunn til at jeg skulle ønske å knytte meg fast til noen, uten at jeg møter noen som gjør at jeg ombestemmer meg, noe jeg er åpen for. Du har i alle tilfeller et godt utgangspunkt for å gå inn i et parforhold, ettersom svært mange i dagens samfunn ser ut til å søke det du har funnet i deg selv hos en kjæreste. Som jeg har sagt til det kjedsommelige her inne, så er det mye forlangt å gi en annen person ansvaret for sin egen lykke. Nyt tilværelsen, elsk, pul og knull, nyt livet og vær åpen for hva enn som måtte skje, når det skjer. Det der er jo det perfekte "ikke-forhold"
Gjest Nigiria Skrevet 2. april 2012 #17 Skrevet 2. april 2012 Vil TS også ha frihet til å ligge rundt? Eller er det friheten til å kjøpe hva hun vil og bestemme over egen tid som er viktig? Hei Frk. Nedsettende. Noen som er glad i å dømme andre uten grunnlag, eller bare er bitter på egen tilværelse? Med singeltilværelsen følger det flere goder. Regner med at folk tar flere av disse i med betraktningen av hva frihet innebærer. 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2012 #18 Skrevet 2. april 2012 Jeg hadde det akkurat som deg TS. så plutselig en dag dukket han opp... mr perfect :-) Og akkurat når jeg trodde livet ikke kunne bli bedre.. så ble det det :-)
Gjest Bandit Skrevet 2. april 2012 #19 Skrevet 2. april 2012 Jeg er lykkelig som singel jeg og. Jeg har så og si alt i livet mitt. Skulle gjerne hatt en lekevenninne, men det dukker kanskje opp etterhvert det også...? :gjeiper:
Gjest _Blomsten_ Skrevet 2. april 2012 #20 Skrevet 2. april 2012 I det siste har jeg følt meg litt lykkelig. Går litt opp og ned, igjen ønsker meg kjæreste. Samtidig sitter jeg ofte og gledet meg over små og store ting i livet mitt. F.eks er jeg veldig lykkelig over å ha en stor leilighet med egen balkong hvor jeg kan grille når jeg vil. Veldig glad for å ha så stor økonomisk frihet selv om jeg er alene
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå