Kjæresten min må slanke seg

[AnonymBruker]

Hei

Kjæresten min er overvektig, og må slanke seg. Dette er noe han er inneforstått med selv, og prøver på av og til. Både jeg og foreldrene hans forsøker å oppmuntre til mer aktivitet og mindre mat, men det er ikke alltid det ender bra.

Jeg sliter veldig med hva min rolle i dette skal være. Jeg oppmuntrer til fysisk aktivitet og har innført sunnere middager, men allikevel går han ikke ned i vekt. Jeg føler at det er det mentale i hans hode som må endres, tanken på at "bare litt til går greit" og at det er bedre å sitte stille enn å være i aktivitet. Problemet mitt er at jeg ikke orker å mase på han, da jeg umiddelbart møter motstand. Hva skal jeg for eksempel si når han strekker seg for å forsyne seg for andre gang, UTEN å virke som en bitch? Føler det sliter på forholdet hvis jeg skal ha en mammarolle og be han om å IKKE gjøre/spise ting. Han kommer bare med unnskyldninger "men det er jo ikke så mye da, det er jo bare blablabla".

Og noenganger kommer han til meg og mener at han har klart å spise mindre "idet siste", uten at jeg føler det idet HELE tatt..

Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har noen tips? Han må nok belage seg på å miste minst 10kg for å bli bedre, så er en ganske lang vei og gå!

[AnonymBruker]

Han er ikke så overvektig om han bør gå ned 10 kg. Det er jo ingenting. Jeg må gå ned 40 kg, da begynner man å snakke om at det virkelig behøves.

Ta dere råd til å la han trene sammen med PT. Det funker så utrolig bra.

[Gjest Survival]

Jeg mener at du ikke har noe du skulle ha sagt, så lenge kjæresten din ikke har spurt deg om hjelp. Å gå ned i vekt er noe en bare kan gjøre alene, med hjelp av egen motivasjon. Du kan bidra på å motivere han, men du kan ikke tvinge han på noe vis. Det hjelper ikke at du er mamma og peker fingeren på han når han forsyner seg for andre gang. Det kan gå i motsatt retning, at han føler seg utilpass og det svekker selvtilliten hans.

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt bord. Det har ingen hensikt å mase eller bemerke om han forsyner seg ekstra. Det er hans valg og han som selv må ville endre livsstilen sin.

Ditt bidrag kan være å lage sunn mat og invitere til fysiske aktiviteter sammen. Resten er opp til ham.

[ssecret]

Det er i grunnen ganske tricky det der når vedkommende bare blir defensiv, så jeg lurer litt på det samme.

Endret 30. mars 2012 av ssecret

[AnonymBruker]

Ang. det med middagene: Har du prøvd å legge opp maten (i alle fall det mindre sunne, salat og sånn kan man jo ha på bordet) på kjøkkenet, og servere bare tallerkenen? Dette funker selvsagt best hvis man ikke spiser på kjøkkenet. Gjør det her hjemme hvis det er noe litt "ekstra godt" (jeg er for eksempel veeeeldig glad i sprøstekte potetbåter ), og siden vi er litt vel late når vi endelig får litt varm mat i magen, så gidder vi ikke gå ut på kjøkkenet for å hente mer (med mindre vi faktisk ER skikkelig sulten fortsatt, noe som faktisk ikke har skjedd enda..).

Ellers er det han som må ville dette, han som må ta tak. Du kan ikke gjøre jobben for ham. Det du kan gjøre er å spørre om han vil være med ut på tur, finne på litt aktive "dater" (ikke gå på kino og spise masse smågodt hver helg, f.eks.), osv.

[AnonymBruker]

Jeg mener at du ikke har noe du skulle ha sagt, så lenge kjæresten din ikke har spurt deg om hjelp. Å gå ned i vekt er noe en bare kan gjøre alene, med hjelp av egen motivasjon. Du kan bidra på å motivere han, men du kan ikke tvinge han på noe vis. Det hjelper ikke at du er mamma og peker fingeren på han når han forsyner seg for andre gang. Det kan gå i motsatt retning, at han føler seg utilpass og det svekker selvtilliten hans.

Det er det som er så vanskelig, han har nemlig bedt meg om hjelp! Så da blir det vanskelig når jeg ser at han gjør ting han ikke burde når han først er på slankern. Jeg er klar over at det er han som må gjøre selve jobben, men jeg tror mye av det han gjør "feil" bare går automatisk. Vi spiser middag foran TVen, og jeg tror ikke han får med seg at han blir mett en gang, bare forsyner seg mer når tallerken er tom.

Burde kanskje ta rådet om å legge opp på tallerken på kjøkkenet, eller rett og slett lage litt mindre mat. Jeg vil jo at kjæresten min skal ha det bra, og jeg vil ikke gi han dårligere selvtillit, så trår veldig forsiktig, men samtidig er det vanskelig å se at han ikke trives med kroppen sin, men ikke får til å gå ned noe særlig...

[Dallandra]

Slutt å spise foran tv. Sitt sammen ved kjøkkenbordet og gjør måltidet til noe hyggelig dere gjør sammen. Snakk om dagen som har vært. Da bruker dere lenger tid på å spise og metthetsfølelsen rekker kanskje å slå inn før man forsyner seg på ny.

Mat foran tv er en uting som bør være et unntak.

[Athene]

Ikke det at det er det store poenget her, men jeg lurer på hvorfor han har mulighet til å forsyne seg to ganger?

Nå er jeg og mannen normalvektige, men jeg lager da aldri mer middag enn vi planlegger å spise, med mindre vi ønsker å ha rester til neste dag eller i fryseren. Lager jeg fisk for eksempel er det ca 150g til meg 200g til han og passe mengde grønnsaker. Man trenger ikke lage så mye mat at man blir stapp-mett?

[#Mj#]

siden han har bedt deg om hjelp kan du kanskje ta en prat med ham om det? om du ikke gjør det mens dere spiser eller når han har tenkt å ta mer mat føles det kansje litt mindre ut som du maser.

har han noe særlig kunnskap om ernæring og kalorier? kansje det kunne hjulpet han å finne ut av hvor mye han trenger, og hvor mye han får i seg.

[AnonymBruker]

Vi burde kanskje sette oss ned sammen og planlegge litt mer hvordan vi vil at kostholdet skal være. Jeg er normalvektig (55kg,167cm), men ønsker gjerne å stramme opp kroppen litt, så jeg er ikke fremmed for å trene med han. Men som kjent syns ikke gutter det er så veldig gøy å gå tur, så ikke alltid lett å få han med på det!

Skal bevisst begynne å lage litt mindre middag fra nå av! Er alltid redd for at det ikke skal bli nok, men det gjør det jo!

[Athene]

Men som kjent syns ikke gutter det er så veldig gøy å gå tur, så ikke alltid lett å få han med på det!

Min elsker å gå tur. Vi går kveldsturer eller lange turer i Marka/på fjellet, eller reiser på hotell og går toppturer. I løpet av det siste året har vi rukket å sykle Flåmsbanen, gå Besseggen og klatre Galdhøpiggen, samt gå på ski over Jostedalsbreen. Innimellom jogger vi sammen, men det blir jo ikke nok trening for han, så ofte gjør vi det om til en utfordring, der vi varmer opp sammen, også skal han for eksempel ta 4*400 meter på samme tid som jeg tar 3.

Andre ting vi gjør sammen er å sykle langturer i marka, bruker gjerne en hel lørdag. Vi klatrer sammen og spiller squash sammen. Blant mindre vellykkete prosjekter kan jeg nevne rulleski, svømmehallen og skøyter. Men mulig noe av dette passer for dere? Det finnes så mye gøy man kan gjøre sammen som par, i tillegg til at man kommer i bedre form er det supert for forholdet.

[AnonymBruker]

Wow, det er virkelig imponerende! Vi bor i et område som ikke har noen fine turområder, men om tre måneder flytter vi til en annen kant av landet, og da kan vi jo håpe at det endrer seg!

jeg er iallefall motivert for det!

[AnonymBruker]

Hei

Kjæresten min er overvektig, og må slanke seg. Dette er noe han er inneforstått med selv, og prøver på av og til. Både jeg og foreldrene hans forsøker å oppmuntre til mer aktivitet og mindre mat, men det er ikke alltid det ender bra.

Jeg sliter veldig med hva min rolle i dette skal være. Jeg oppmuntrer til fysisk aktivitet og har innført sunnere middager, men allikevel går han ikke ned i vekt. Jeg føler at det er det mentale i hans hode som må endres, tanken på at "bare litt til går greit" og at det er bedre å sitte stille enn å være i aktivitet. Problemet mitt er at jeg ikke orker å mase på han, da jeg umiddelbart møter motstand. Hva skal jeg for eksempel si når han strekker seg for å forsyne seg for andre gang, UTEN å virke som en bitch? Føler det sliter på forholdet hvis jeg skal ha en mammarolle og be han om å IKKE gjøre/spise ting. Han kommer bare med unnskyldninger "men det er jo ikke så mye da, det er jo bare blablabla".

Og noenganger kommer han til meg og mener at han har klart å spise mindre "idet siste", uten at jeg føler det idet HELE tatt..

Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har noen tips? Han må nok belage seg på å miste minst 10kg for å bli bedre, så er en ganske lang vei og gå!

Du høres ut som faren min som dreiv og telte hvor mye jeg tok av alt ved middagsbordet siden barneskolen (var alltid overvektig). "Nå har du hatt tre kjøttkaker, det får være nok!" Det ga meg bare skam og gjorde vel egentlig at jeg smugspiste til tider. Jeg ble jo ikke mett på de mengdene jeg fikk lov å spise av faren min som trodde at det var en god måte å slanke meg på. Det gikk andre veien gitt... Så når faren min ikke så meg, så spiste jeg pølser, ost og skinke (jeg har alltid vært veldig glad i ost og kjøtt). Det er vanskelig å gå rundt sulten... Problemet var at jeg spiste feil mat (fikk ikke lov til å spise middag uten å ta minst to poteter for eksempel).

Du kan jo spørre deg selv HVORFOR kjæresten din spiser mer enn kroppen hans trenger. Ser du overvektige dyr i naturen? Altså langt ute i naturen, ikke naboen sin katt eller en fugl som har spist av menneskematen. Jeg snakker om dyr som spiser den maten de har utviklet seg til å spise. Jeg har til gode å se det. Sukker er det ikke meningen at vi skal spise. Korn er ikke menneskemat (skallet har masse antibeitestoffer fordi kornet ikke vil at dyr skal spise det). Frukt er det bare meningen at vi skal spise når det er sesong for det (ikke hele året). Fett er naturlig (mettet fett er ufarlig). Jeg snakker om LCHF som er mye nærmere det kostholdet mennesket bør spise for å bli og holde seg frisk og slank. Her er en kort innføring. For mer informasjon, her er en lang innføring: Lavkarbo for nybegynnere.

[Tullepia]

Hei

Kjæresten min er overvektig, og må slanke seg. Dette er noe han er inneforstått med selv, og prøver på av og til. Både jeg og foreldrene hans forsøker å oppmuntre til mer aktivitet og mindre mat, men det er ikke alltid det ender bra.

Jeg sliter veldig med hva min rolle i dette skal være. Jeg oppmuntrer til fysisk aktivitet og har innført sunnere middager, men allikevel går han ikke ned i vekt. Jeg føler at det er det mentale i hans hode som må endres, tanken på at "bare litt til går greit" og at det er bedre å sitte stille enn å være i aktivitet. Problemet mitt er at jeg ikke orker å mase på han, da jeg umiddelbart møter motstand. Hva skal jeg for eksempel si når han strekker seg for å forsyne seg for andre gang, UTEN å virke som en bitch? Føler det sliter på forholdet hvis jeg skal ha en mammarolle og be han om å IKKE gjøre/spise ting. Han kommer bare med unnskyldninger "men det er jo ikke så mye da, det er jo bare blablabla".

Og noenganger kommer han til meg og mener at han har klart å spise mindre "idet siste", uten at jeg føler det idet HELE tatt..

Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har noen tips? Han må nok belage seg på å miste minst 10kg for å bli bedre, så er en ganske lang vei og gå!

Hvis du er den som står for middagslaging og handling, da har du ganske gode sjanser for å påvirke. Fortsett å lage sunne middager og handle inn sunne matvarer. Lag mindre middagsmat, slik at muligheten for å forsyne seg flere ganger forsvinner. Eventuelt kan du lage dobbelt opp av grønnsakene, så kan han fylle på med det.

Du må selv gjøre noe aktivt i ditt liv, uten å mase på at det er noe han burde gjøre. Hvis du gjør det til en vane å gå en tur hver dag og inviterer ham med (og ikke blir sur/knapp hvis han svarer nei) vil det påvirke.

Dette med å legge om livsstilen (ikke slanke seg, men få en helt ny måte å leve på med sunt kosthold og trening resten av livet) er et valg kjæresten din må ta selv. Din rolle blir å legge til rette, påvirke positivt og ikke gi ham dårlig selvtillit, men vise at du elsker ham for den han er.

[AnonymBruker]

Men, han må ned ti kilo? Det utgjør jo nesten ingenting på en mannekropp.

Er han overvektig, eller har han bare litt ekstra på magen? Dersom han er overvektig må det nok mye mer til enn ti kilo. Og dersom det faktisk er snakk om ti kilo så er du en overflatisk bitch.

[ssecret]

Men, han må ned ti kilo? Det utgjør jo nesten ingenting på en mannekropp.

Er han overvektig, eller har han bare litt ekstra på magen? Dersom han er overvektig må det nok mye mer til enn ti kilo. Og dersom det faktisk er snakk om ti kilo så er du en overflatisk bitch.

Jo, 10 kg kan utgjøre stor forskjell på en vanlig mannekropp.

[AnonymBruker]

Ts her

Det var da veldig til kritikk! Han er 1.80 og veier rett over 100 kg. Han er ikke fornøyd med kroppen sin og ØNSKER å gå ned IHVERTFALL 10 kg, helst mer. Det er ikke jeg som har bedt han om å gå ned, men han har spurt meg om hjelp og jeg spør dere fordi jeg er usikker.. Så kom ikke her og kall meg en overfladisk bitch.. Jeg sitter heller ikke å kritiserer han når han spiser, det skjønner jeg heller ikke hvor dere har fra. Og lavkarbo-reklamen kan du gå et annet sted med!

Tullepia er den smarteste her, det er nettopp DET jeg må gjøre, legge forholdene til rette og gjøre livsstilen vår litt sunnere. Da drypper det kanskje litt på meg også

[AnonymBruker]

For all del, ikke mas på ham.

Jeg er selv overvektig, og mine foreldre maste på meg i mange år om at jeg burde slanke meg. Jeg måtte spise mindre, gå flere turer osv. Selv satt de bare i sofaen og la på seg, og klagde på hvor tykke de var.

Nå, mange år senere har jeg selv valgt å gjøre noe med vekten. Jeg har vært hos fastlegen, fått målt og veiet meg, og er nå i gang med min 4. treningsmåned. Jeg stortrives med treningen. Jeg har blitt mindre, og formen blir bedre og bedre.

Skal kjæresten din ned i vekt, bør han motiveres, ikke mases på. Foreslå at dere går en tur, kanskje han vil være med på noen andre aktiviteter? Sykle? Fjellturer? Hva som helst. Ta han med på trening en gang, vis han hvor gøy det er. Gjør små endringer, som motiverer han. Men det aller viktigste er at han selv vil.

10 kg er ikke all verden. Kanskje det ikke er nødvendig at han skal ned de 10 kiloene?

[AnonymBruker]

La han få trene med Personlig Trener.