Tyskerbarn fra 2. verdenskrig!

[Gjest Anonym nå....]

Min mor har norsk mor og tysk far. Hun er født like etter krigens slutt i 1945. Hun ble da adoptert til de jeg kjenner som mine besteforeldre, og som jeg elsket over alt på jord! Etter at de døde, fortalte hun meg at hun var adoptert, og at de ikke var mine egentlige besteforeldre.

Min "riktige" mormor døde av kreft før jeg ble født, men min mor vet ingenting om sin egentlige far! Hun vil heller ikke vite noe... Dilemmaet her er at jeg så gjerne vil finne ut hvem han er, og sannsynligheten for at jeg har tanter, onkler og søskenbarn i Tyskland er jo også stor... For hvert år som går blir nok muligheten for å finne min morfar i live mindre (lenge siden krigen nå...)... så hva gjør jeg? hvem kan hjelpe meg med opplysninger når min mor overhodet ikke vil???

Fortvilet KG jente, som søker sine røtter....

[Leo]

Du skriver at din mor ikke vet noe om sin egentlige far, men hvis hun vet hva han het(er) (I 1945 var det nærmest umulig å ikke oppgi barnefar når man fødte...) vil det være en relativt enkel sak å finne ham og evt. hans etterkommere. Hvis ikke moren din vil/kan fortelle, kan du, med hennes samtykke be om å få en kopi av hennes fødselsattest evt. dåpsattest. Førstnevnte fås hos folkeregisteret. Sistnevnte vil du kunne få ved henvendelse til det kirkesognet hun ble døpt (Vet ikke hvordan det er nå, men i 1945 var fars navn oppgitt på dåpsattesten). Hvis hun setter seg helt på bakbena kan du, så vidt jeg husker, likevel få opplysningene fordi kirkeboken, som inneholder tilsv. opplysninger som dåpsattesten, er/var offentlig tilgjengelig informasjon.

Når/hvis du har navnet (Det eneste man kanskje kan rose tyskerne for under 2. verdenskrig, er at de nedtegnet det meste og var nøye med arkiveringen!) tar du kontakt med tysk Røde Kors. De har tilgang til arkivene fra 2. verdenskrig og kan finne ham. Det er imidlertid opp til ham, og evt. hans familie, om de vil ha kontakt.

Har selv en morfar ingen har sett (Med unntak av Mormor, men hun ville ikke fortelle og nå kan hun ikke!) Det viste seg etter hvert at han ikke var tysk, slik "alle" trodde, men nå vet jeg i hvert fall hvem han er...

[Gjest Poirot]

Tror Frelsesarmeen også har god tilgang på arkiver.

[Elle Melle]

På internettsidene til Norsk krigsbarn forbund kan du finne støtte, hjelp og all den videre informasjonen du trenger.

http://www.nkbf.no/

Lykke til!

P.S. Dette er svært vanskelige og såre problemstillinger for de det gjelder, så du bør nok være veldig forsiktig for å unngå å overkjøre din mor sine følelser.

Noe som virker uproblematisk for 3.generasjon kan være belagt med dyptgripende følelser av mindreverd, skam og fortrengning for "krigsbarnet" selv.

Jeg anbefaler deg å sette deg grundig inn i temaet før du eventuelt gjør noen videre undersøkelser.

Husk også at det slett ikke er sikkert at familien i Tyskland er det minste interesserte.

Det er mange som har gjort bitre erfaringer i så henseende. (Tyskeren kan ha vært gift må du huske. Eller blitt gift siden. Da er ikke det nødvendigvis uproblematisk om det dukker opp "barn" fra Norge.)

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for gode råd! Jeg vet ikke om min mor vet navnet på sin tyske far, tror ikke det... Men; min far støtter meg i dette, og har sagt seg villig til å "forske litt" om jeg vil...! Er bare litt i tvil om jeg syns det er riktig at han skal gjøre dette bak min mors rygg...!

Men det var fint å få litt tips og råd!

Nok en gang; takk!

[Saeria]

Min far hadde også tysk far og norsk mor. Han ble også adoptert, men det er noe jeg har visst lenge. Desverre så gikk min far brått bort i 1986. Jeg har også et brennende ønske om å finne min slekt, men siden han er formelt adoptert har jeg ingen rettigheter før det er gått 50 år etter min fars død.

Ethvert tyskerbarn har en mappe som ligger i stats og riksarkivene rundt omkring i landet. Alle barna har et lebenbornsnummer og et løpenummer på mappen sin. Hvis din mor er formelt adoptert og ikke et pleiebarn kan bare hun få det ut. Du kan alikevel kontakte statsarkivet, gi dem hennes fødselsnummer, og evt. fødested så kan de hjelpe deg videre i letingen etter mappen. Er hun pleiebarn mener jeg at du har tilgang til mappen. Du kan ikke ta den med hjem, men lese i den hos det arkivet som har mappen.

Lykke til. :D

[Elle Melle]

Ethvert tyskerbarn har en mappe som ligger i stats og riksarkivene rundt omkring i landet. Alle barna har et lebenbornsnummer og et løpenummer på mappen sin.

Nei, alle har ikke det. Det kommer bl.a. an på når man ble født.

Hvis man ikke er "innrapportert" til tyske myndigheter som krigsbarn, har man heller ikke noe lebensbornnummer.

(Det finnes mange reelle krigsbarn som ikke er formelle krigsbarn. For å bli det, må jo mor fortelle noen hvem faren til barnet er, og det kan man jo anta ikke har vært tilfellet i alle saker.)

Dessuten var det så som så med systemet våren 45 da det hele begynte å falle sammen for okkupasjonsmyndighetene.

Barn som ble født etter krigens slutt ble selvfølgelig ikke innrullert i lebensbornsystemet i det hele tatt.

Hvis man er født under krigen og innrullert i systemet, da stemmer opplysningene til Saeria.

Ellers vil jeg absolutt anbefale NKBFs sider hvor det finnes utfyllende informasjon om hvordan man går frem for å finne sine røtter. Der står alt om Riksarkiv, andre arkiv, hvor man kan forvente å finne informasjon om ulike typer krigsbarn, hva man har rett til å se o.s.v.

De har drevet med dette lenge og vet alt om systemet og de kompliserte irrgangene i dette.

Jeg har kopiert dette fra en side hos dem:

Informasjon til barnebarn av soldater tilhørende den tyske okkupasjonsmakten i Norge 1940 - 1945.

NKBF (Norges Krigsbarnforbund) har i den siste tiden registrert en økende interesse fra barnebarn av tyske soldater i å finne familie i Tyskland. Dette synes vi er naturlig og NKBF har lang erfaring i hvordan leteprosessen bør ordnes.

Medlemskapet i NKBF er knyttet til klare kriterier gjennom vedtektene. Skal disse forandres og utvides til å omfatte også barnebarn, kreves det et landsmøtevedtak. Dette er en tidkrevende saksbehandling med usikkert utfall, og landsstyret har derfor besluttet å stille våre kunnskaper til disposisjon på følgende vilkår:

Send e-mail til og oppgi at du er barnebarn som søker etter familiemedlemmer, så vil du få tilsendt en bankgiro pålydende kr. 360,-. Se også dette.

Dette er et engangsbeløp til dekning av våre administrative utgifter. Når pengene er innbetalt får du tilsendt vårt standardoppsett for ettersøking etter røtter i Norge samt kontakt med etterforsker i Tyskland. Hva ettersøkingen vil koste for deg må avtales med etterforskeren i hvert enkelt tilfelle.

Norges Krigsbarnforbund:

Adresse, mailadresse og telefonnummer kan ikke legges i innlegg. Marianne -Mod-

Jeg anbefaler også boken "Krigens barn" av Kåre Olsen.

Den er stappfull av stoff om dette og er enestående i sitt slag. Det er Olsen som har behandlet henvendelser fra alle de som har oppsøkt Riksarkivet for å lete etter sin fortid, og han jobber som førstearkivar der.

[Saeria]

Nei, alle har ikke det. Det kommer bl.a. an på når man ble født.

Hvis man ikke er "innrapportert" til tyske myndigheter som krigsbarn, har man heller ikke noe lebensbornnummer.

(Det finnes mange reelle krigsbarn som ikke er formelle krigsbarn. For å bli det, må jo mor fortelle noen hvem faren til barnet er, og det kan man jo anta ikke har vært tilfellet i alle saker.)

Dessuten var det så som så med systemet våren 45 da det hele begynte å falle sammen for okkupasjonsmyndighetene.

Barn som ble født etter krigens slutt ble selvfølgelig ikke innrullert i lebensbornsystemet i det hele tatt.

Hvis man er født under krigen og innrullert i systemet, da stemmer opplysningene til Saeria.

OK. Da har jeg misforstått, litt. :oops: Min far ble født i 42, og har en mappe som jeg ikke får tilgang på. Han ble adoptert ganske kjapt av en sykepleier på det sykehuset han ble født, men alt tyder på at han ble innrullert i systemet for det.

[Elle Melle]

Så fint for din far at han ble adoptert!

Han kunne vært uheldig og blitt værende på lebensbornhjem til krigen sluttet. Barna hadde det bra der altså, men det var ikke så kult da freden kom å være en liten gutt som var "tyskpreget"...

Han kunne ha havnet i Tyskland også.

De barna som etter fylte to år fremdeles bodde på barnehjem, ble forsøkt adoptert bort (hvis moren eller hennes familie ikke da kunne ta seg av barnet) fordi det ikke var bra for dem å bli "institusjonaliserte". De fleste mødrene som godkjente adopsjon trodde at barnet da kom til å bli i Norge, men mange ble også sendt til Tyskland og adoptert av tyske familier.

For å bli adoptert bort i Tyskland, måtte barnet være grundig vurdert som "rasemessig verdifullt" for å være av interesse og god nok til å bli "opptatt i det tyske folk". La oss si det slik: Hadde du en bestemor som var same, så ble du i Norge...

Dessverre ble mange barn også værende på barnehjem i Tyskland, stikk i strid med hva mødrene hadde ønsket for dem.

Etter krigen ble en god del av de barna som ble sendt til Tyskland for å adopteres bort, hentet tilbake til Norge. Dette skjedde fra 1947 og utover, og barna var gjene fra 4år og oppover og snakket bare tysk.

Noen kom til mødrene, noen ble adoptert bort og noen ble værende på barnehjem.

Mange var blitt "rykket opp med roten" fra sine tyske pleiefamilier, og savnet sin "Mutti" så sårt at det er vondt å lese om...

Dette var kanskje litt på siden av temaet, men det er lett å bli engasjert når man skriver om dette...

Dette er en sammensatt, vanskelig og gripende del av norsk historie som alle kunne ha nytte av å vite litt om.

[Gjest Gjest som startet tråden.]

Tusen takk for flotte svar alle sammen! Jeg setter veldig pris på det!

Jeg er litt usikker her fordi min mor fant tidlig ut hvem som var hennes egentlige mor. Hun døde dessverre da min mor var liten, men i voksen alder har hun fått kontakt med sin halvbror. M.a.o, hun vet navnet og "alle" fakta om sin egentlige mor, men jeg aner ikke hva hun vet om sin tyske pappa...! Hun vil heller ikke snakke om det, så jeg aner liksom ikke hvor jeg skal begynne... Man må vel ha noe å gå ut ifra om man skal "forske" på dette....... :-?

[Gjest kari Gro]

Norges Röde kors har ogsaa en sökstjeneste for folk/barn som er blitt borte. De er veldig dyktig til aa finne folk.

Bare en tilleggs opplysning angaaende "lebensborn" programmet i Norge. Vi hadde ikke dette her. Lebensborn var et rendyrket raseprogram som gikk ut paa aa avle frem den ariske rasen.

Barn som ble födt her under krigen ble som regel klassifisert som ariske, men de var IKKE en del av Hitlers raseprogram.

Kari

[Elle Melle]

Bare en tilleggs opplysning angaaende "lebensborn" programmet i Norge. Vi hadde ikke dette her. Lebensborn var et rendyrket raseprogram som gikk ut paa aa avle frem den ariske rasen.

Kari

Nei, nei, nei, nei, nei. Du tar helt feil. På begge punkter.

Du kan ikke uttale deg om historiske ting på en så bastant måte hvis du ikke vet hva du snakker om.

I 1941 ble den aller første Lebensbornavdelingen utenfor Tyskland etablert, og det var i Norge.

Myten om avlsprogram er en MYTE, og noe slikt har aldri skjedd i Norge.

Det som er fakta er at det ble sett positivt på at de tyske tjenestemennene som var her fikk barn fordi norske kvinner var av god rase.

Det var kun naturlige unnfangelser som ble satt i system i etterkant, for å ta vare på "verdifulle ressurser".

At programmet var ment for å fremme/ta vare på den ariske rase, er helt riktig.

[Gjest kari gro]

"Du kan ikke uttale deg om historiske ting på en så bastant måte hvis du ikke vet hva du snakker om."

Hvordan vet DU at jeg ikke vet hva jeg snakker om! Kanskje du burde sjekke dine egne historiske fakta.

Se hva jeg skrev! Vi hadde IKKE et "lebensborn program" i Norge. At Norge var en del av lebensbornkjeden er et annet historisk fakum. Men kvinnene her var ikke oppdrettshopper. Som regel var det vanlige norske kvinner som hadde forelsket seg i fienden, og som ble gravide. Ikke fordi de skulle avle frem ariere, men rett og slett fordi de kom i "ulykka"!

Kaari

[Elle Melle]

Men kvinnene her var ikke oppdrettshopper.  Som regel var det vanlige norske kvinner som hadde forelsket seg i fienden, og som ble gravide.  Ikke fordi de skulle avle frem ariere, men rett og slett fordi de kom i "ulykka"!

Ja, det vet jeg, det var akkurat det jeg skrev også.

Du skrev:

Lebensborn var et rendyrket raseprogram som gikk ut paa aa avle frem den ariske rasen.  

Her sier du at "Lebensborn var...".

Da er det ikke lett å vite at du mente Lebensborn i Tyskland, og at du hevder at dette er noe helt annet enn Lebensborn i Norge.

Jeg forsto deg slik at du mente at det ikke hadde vært noen Lebensbornorganisasjon i Norge i det hele tatt, og at Lebensborn utelukkende var et avlsprogram (noe det ikke var, selv ikke i Tyskland).

Det var det jeg protesterte på.

Det virker som om vi egentlig er enige, vi bare misforsto hverandre.

[Gjest Hermodtuft]

Norges Röde kors har ogsaa en sökstjeneste for folk/barn som er blitt borte. De er veldig dyktig til aa finne folk.

Bare en tilleggs opplysning angaaende "lebensborn" programmet i Norge. Vi hadde ikke dette her. Lebensborn var et rendyrket raseprogram som gikk ut paa aa avle frem den ariske rasen.

Barn som ble födt her under krigen ble som regel klassifisert som ariske, men de var IKKE en del av Hitlers raseprogram.

Kari

Her tar du helt feil Kari, gjør reaserchen din bedre, fåreslår wikipedia

[Gjest Awsome]

Her tar du helt feil Kari, gjør reaserchen din bedre, fåreslår wikipedia

Døh... Tråden er fra 2004.

[AnonymBruker]

Er alltid litt morsomt med folk som er 6 år for sent ute.

[AnonymBruker]

Håper TS fant sine familierøtter.

[AnonymBruker]

Og da foreslaar jeg at du finner deg litt bedre kilder enn wikipedia.....

[Gjest birthe]

Min mor har norsk mor og tysk far. Hun er født like etter krigens slutt i 1945. Hun ble da adoptert til de jeg kjenner som mine besteforeldre, og som jeg elsket over alt på jord! Etter at de døde, fortalte hun meg at hun var adoptert, og at de ikke var mine egentlige besteforeldre.

Min "riktige" mormor døde av kreft før jeg ble født, men min mor vet ingenting om sin egentlige far! Hun vil heller ikke vite noe... Dilemmaet her er at jeg så gjerne vil finne ut hvem han er, og sannsynligheten for at jeg har tanter, onkler og søskenbarn i Tyskland er jo også stor... For hvert år som går blir nok muligheten for å finne min morfar i live mindre (lenge siden krigen nå...)... så hva gjør jeg? hvem kan hjelpe meg med opplysninger når min mor overhodet ikke vil???

Fortvilet KG jente, som søker sine røtter....

Hei,

Jeg er isamme situasjon. Kunne kanskje hjelpe hverandre??

Birthe