Rannva Skrevet 17. januar 2004 #1 Skrevet 17. januar 2004 Kvinner har blitt gravide i uminnelige tider. Det vet jeg, og jeg har ikke ofret så mange tanker på saken. Det er faktisk helt normalt, en av de mest naturlige ting på jord. Venner og familie har vært gravide med jevne mellomrom. Alt stiller seg pluttselig helt anderledes når det er snakk om meg. Min kropp. Jeg har følt at jeg kjenner min egen kropp ganske godt. Den har fungert bra, og gjør det den skal. Nå vet jeg ikke lenger om jeg egentlig kjenner den så godt. Jeg kjenner ihvertfall ikke til alle miraklene den kan gjøre. Det at min kropp, den gode gamle som jeg har hatt i alle år, pluttselig er igang med å lage et nytt menneske, er nesten ubegripelig. Selv trenger jeg ikke løfte en finger (joda, jeg passer på å få frisk luft og bevegelse og riktig mat), og likevel jobber kroppen døynet rundt, og lager noe så fint at ingen maskin kan komme i nærheten av å lage noe lignende. Det er imponerende og fasinerende. Jeg leser mye, og vet hva som lages og utvikles denne uken. Kroppen min har ikke lest det, men den kan det likevel. Ingen forteller den at den må huske å lage øyrer, men øyrene blir laget. Kroppen har tatt full kontroll, og klarer seg utmerket. Jeg må bare henge med så godt jeg kan, og legge forholdene til rette. Flinke kroppen min. Nå virker jeg kanskje naiv som reagerer på denne måte. Men jeg har også lært alt dette før. Hadde bare ikke drømt om at de samme tingene blir så mye mer interressante og imponerende når det skjer i min kropp..
Gjest agurk Skrevet 18. januar 2004 #2 Skrevet 18. januar 2004 Jeg vet.. Fasinerer meg enda det er andre gang jeg :rosasmil:
murmeldyret Skrevet 19. januar 2004 #3 Skrevet 19. januar 2004 Ja, det er helt vidunderlig fantastisk! Nyt det og kos deg så godt du kan Bare vent til du kjenner liv...
Kaktus Skrevet 19. januar 2004 #4 Skrevet 19. januar 2004 Akkurat sånn føler jeg det også... Og det har enda ikke gått opp for meg at kroppen min faktisk kan huse et sånn vidunder...
Eliza Skrevet 19. januar 2004 #5 Skrevet 19. januar 2004 Er det ikke fantastisk? Det er både utrolig flott og litt skummelt at kroppen bare "ordner opp" uten at man har kontroll over det selv. Jeg undrer meg mer og mer jo større magen blir... Først nå begynner det å gå opp for meg at det faktisk er et lite menneske inni der!
Gjest Meg Skrevet 19. januar 2004 #6 Skrevet 19. januar 2004 Det var en flott innlegg. Viktig å huske på slike ting, og ikke ta det for gitt! Jeg syns vi skal være litt ydmyke ovenfor hvor fantastisk vi er skapt!
la Flaca Skrevet 19. januar 2004 #7 Skrevet 19. januar 2004 Ja, Tiny - det er så utrolig fantastisk at jeg antakeligvis ikke tror det er mulig før jeg sitter med nurket i armene! Sånn føles det nå ihvertfall, helt ufattelig fantastisk. :D
La Guapa Skrevet 19. januar 2004 #8 Skrevet 19. januar 2004 :D Det er et under hver gang det rører seg der inne. Vi hadde et mirakel i helgen: Jeg lå på ryggen og slappet av etter et deilig karbad, plutselig sto det en liten fot rett ut under huden og bulte ut.(første gang vi har sett bevegelsene) Pappaen til Knotten koste seg lenge med å se på bulene babyen hans laget på mamma`s mave. Slike øyeblikk et noe av det vakreste to menneske kan oppleve sammen. Jeg har med meg min manns undrende fnising og blanke øyne i hodet i hele dag! Hvem sa at mandager var pyton???? Klem fra La Guapa
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå