Dagboken til Alfa

[Alfa]

jeg er fortsatt usikker om jeg skal dra eller ikke. Tenk hvis de "ler det bort". Jeg aner ikke hva jeg skal si en gang

[Aldrisur]

De kommer definitivt ikke til å le av deg Alfa. Det tror jeg du er enig i? Du er vel mest redd for at de ikke skal ta deg på alvor?

Klarer du å dra dit, er det kanskje det beste du kan gjøre nå, men hvorfor ikke ringe først? Jeg forstår at du synes det er vanskelig hvis du har litt telefonangst altså.

Har du noengang ringt Hjelpetelefonen? Den har jeg ingen erfaring med, men ser at Rumle har anbefalt den tidligere.

[Hoppetaujenta]

Veldig enig i det de andre skriver her. De "hjelpestedene" (om det er bare et telefonnummer å ringe til eller et sted i nærheten) er der for akkurat sånne ting som du sliter med nå, Alfa. Det er absolutt ingen som kommer til å le noe bort.

Hvis du har et sånt sted der du bor, så ring og snakk med dem og se om du kan komme deg dit for en skikkelig prat. Det er ingenting som er "feil" tema å gå dit for. Er du skikkelig ute av deg, så skal du ha full oppmerksomhet og hjelp til å takle ting bedre.

Syns at du bør ringe nå med en gang. Ok?

Jeg skal også sitte her fremover sammen med deg.

Endret 13. oktober 2012 av Hoppetaujenta

[Aldrisur]

Hvordan går det med deg Alfa?

[Alfa]

Jeg var innom legevakten. Snakket litt, det var ubehagelig men kom egentlig ikke fram til noe (bortsett fra at psykiateren mente at jeg kanskje hadde en personlighetsforstyrrelse...?). Fikk noen sovepiller så da slipper jeg i hvertfall å tenke mer på hvordan jeg skal "overleve kvelden". Og i morgen også egentlig,

Jeg blir veldig oppgitt fordi jeg føler meg helt tiltaksløs. Det er ingen andre enn meg selv som kan hjelpe meg. Jeg har bare ikke motivasjonen til å gjøre det. Jeg klarer heller ikke å bli kvitt sorgen etter kjæresten/eksen... det virker helt umulig, og jeg blir gal.

Sånn gikk det...

[Aldrisur]

Du gjorde det!? Det synes jeg var skikkelig modig gjort av deg Alfa, selv om resultatet kanskje ikke ble som du hadde forventet.

Dette med "personlighetsforstyrrelse" er vel noe du bør ta opp med psykologen din. Ikke godt å skjønne hva den legen mente med det. Noen og enhver kan vel bli litt personlighetsforstyrra når en har kjærlighetssorg.

Håper du får sove godt i natt da.

Du skal være stolt av deg selv som gjorde det du gjorde i kveld.

[Hoppetaujenta]

Hmm...all honnør til deg, Alfa. Hver gang en gjør noe sånt som en gruer seg for, og gjennomfører det, så vokser en litt som menneske i riktig retning. Du er en modig jente.

Det der med å bli helt apatisk og ikke orke noen ting er en sjokkreaksjon fra kroppen

når en opplever ting som er store og uhåndterlige. En slags forsvarsmekanisme og helt normalt.

Hva slags sovepiller fikk du, om jeg får spørre? Sa de hvor mye du skulle ta?

*moderlig bekymring i all vennskapelighet*

Endret 13. oktober 2012 av Hoppetaujenta

[Alfa]

Hmm...all honnør til deg, Alfa. Hver gang en gjør noe sånt som en gruer seg for, og gjennomfører det, så vokser en litt som menneske i riktig retning. Du er en modig jente.

Det der med å bli helt apatisk og ikke orke noen ting er en sjokkreaksjon fra kroppen

når en opplever ting som er store og uhåndterlige. En slags forsvarsmekanisme og helt normalt.

Hva slags sovepiller fikk du, om jeg får spørre? Sa de hvor mye du skulle ta?

*moderlig bekymring i all vennskapelighet*

Moderlig bekymring er jo litt godt Jeg har fått Vallergan. Skal bare ta en :0)

[Hoppetaujenta]

Bra. Må ha litt til i morgen også. Når skal du til din "snakkolog" neste gang da?

[Alfa]

mandag. Uff, nå er det nok snart. Jeg er så trist men orker ikke gråte mer :s

[Rumle]

Åhhhh Alfa Jeg kan ikke si så veldig mye mer enn du har fått råd om allerede. Jeg tror det kan være veldig lurt å prøve å få en hastetime hos psykologen. Send han eller henne en melding eller epost og spør om det lar seg gjøre, eventuelt spør kort om råd til hva du bør gjøre. Kanskje du kan få komme som dagpasient en stund på en lokal psykiatrisk poliklinikk, eller i alle fall få litt bedre oppfølging en periode? Jeg er absolutt ikke inne på alle tilbud som finnes. Men, jeg tror helt sikkert at det finnes noe, men da må det nok gå igjennom lege/ psykolog osv.

Jeg synes det var utrolig flott og modig gjort av deg å gå på legevakten i dag! All honnør til deg for det altså!

Var det psykiatrisk legevakt du var på i dag? Hvis ikke kan du kanskje søke litt på det, og se hva du finner i ditt område? Mulig at det finnes på poliklinikker?

Mange stoooooooooore fra meg.

[Hoppetaujenta]

Og meg. Nå går jeg til sengs her. Sov godt i natt, Alfa.

[Aldrisur]

Godnatta fra meg også! Sov godt Hoppe og Alfa!

so ro begge to, nå er dagen over.......

[Hoppetaujenta]

Åååå...det er lenge siden noen har sunget nattasang for meg til jeg sovner....

[Rumle]

Håper du får sovet godt i natt, Alfa

[Hoppetaujenta]

*bare innom forsiktig for å se at hun sover...og det gjør hun...legger dyna

litt bedre over henne og trekker meg stille ut*

[Hoppetaujenta]

*setter en liten thermos med varm nylaget, ekte kakao, og nybakte rundstykker her ved sengen hennes...og godt hjemmelaget syltetøy i et lite glass med lokk...håper at det smaker når du våkner*

[Aldrisur]

Hei Alfasnupp! Håper du har sovet godt i natt.

Det finnes så mye vakkert, rart og spennende ute i den store verden. Se hva jeg fant til deg i dag!

[Alfa]

Her var det mye fint å komme tilbake til takk <3

Jeg har sovet til rundt 16.00 i dag. Det er så slitsomt å våkne fordi jeg tenker på eksen (tenk at han nå er eksen min) med en gang. Jeg hater å være i leiligheten. Alt minner meg om han, det er også slitsomt å være rundt romkameraten min. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje fordi hun er rotete og i tillegg har hatt besøk av sin egen kjæreste siden torsdag. Jeg kan ikke reise hjem til mamma fordi jeg har ikke nettverk der lenger, og eksen min var den eneste som jeg hadde kontakt med da jeg bodde der... ergo, rommet mitt minner meg om han igjen.

Det er ingen steder jeg kan føle ro. Jeg klarer ikke slappe av. Jeg hater livet mitt nå... virkelig. Det er virkelig ingenting som hjelper. Jeg holder igjen gråten fordi jeg orker ikke å gråte mer. jeg er så sliten, men jeg føler meg bare verre enn det jeg gjorde selve dagen det ble slutt. Jeg hater dette, og jeg hater at jeg akkurat ikke føler meg ille nok til å dø, for det betyr at jeg akkurat er frisk nok til å fortsette - men å våkne til nye dager er jævlige. Det er så utrolig slitsomt å leve.

[Aldrisur]