Dagboken til Alfa

[Alfa]

Hei dere. takk for fine ord og bilder

Det går ganske dårlig nå. Slutt med kjæresten og livet generelt føles tungt. Men det er så fint at dere stikker innom selv om jeg er dårlig på å oppdatere. Takk Håper dere har det bra.

[Aldrisur]

Næmmen Alfa, har du vært her inne så tidlig i kveld, uten at jeg har lagt merke til det?

Så utrolig dumt at du ikke har det noe bedre nå. Og det hjelper vel ikke akkurat på humøret at det har blitt slutt mellom deg og kjæresten heller. Klem til deg Alfa . Skulle ønske jeg kunne bidra med noe mer enn å skrive her i dagboka di.

Hvis du vet om noe jeg kan gjøre så si i fra. Husk, jeg bor her i Oslo jeg også.

[Hoppetaujenta]

Snek hun seg bare inn og så fikk vi det ikke med oss? Jaja, hun har sitt å stri med og foretrekker kanskje bare å pleie seg selv en liten stund. Jeg har vært der noen ganger hvor du er nå Alfa og vet hvordan slikt er. Tror jeg skal sette meg ned her og bare være i søsterlig forståelse. Så prater vi litt når, eller om, du føler for det. Senere. Ha det så bra du kan i mellomtiden, min venn.

[Alfa]

dette er så jævlig

[Hoppetaujenta]

Kom inn i tipien min her du, så kan du sitte der og få det ut. :klem:

[Aldrisur]

dette er så jævlig

Når skal du til psykologen igjen Alfa? Har du fått tenkt over dette med medisinering?

Jeg håper du klarer å komme deg gjennom det du opplever nå.

Og du, bruk nettverket ditt nå!

[Rumle]

Åhhhhhhh dette var leit å lese, Alfa Forstår veldig godt at du har det vondt nå

Hvordan går det hos psykologen?

[Rumle]

Hvordan går det med deg, Alfa?

Setter fra meg en nylaget sjokoladekake, masse kaffe og en blomsterbukett til deg, jeg! Og så mange som du vil ha selvfølgelig

Endret 5. oktober 2012 av Rumle

[Alfa]

Takk for det Rumlen

Jeg har vondt. Det er så jævlig å bli slått opp med

[Rumle]

Takk for det Rumlen

Jeg har vondt. Det er så jævlig å bli slått opp med

Ja, det er vondt

Hvordan går dagene for tiden, får du gjort noe? Har du fått snakket med psykologen?

[Alfa]

Ja, det er vondt

Hvordan går dagene for tiden, får du gjort noe? Har du fått snakket med psykologen?

Det er godt å ha en psykolog. Men når man er midt i et brudd så er det lite som hjeper av hva folk sier. Man vil jo på en måte bare høre det man vil høre

[Rumle]

Det er godt å ha en psykolog. Men når man er midt i et brudd så er det lite som hjeper av hva folk sier. Man vil jo på en måte bare høre det man vil høre

Ja, jeg vet derfor er det så vanskelig å vite hva man skal si også - selv om man så veldig gjerne vil hjelpe på en eller annen måte ..

Endret 5. oktober 2012 av Rumle

[Aldrisur]

Nei, det er jammen ikke alltid så lett å finne noen trøstens ord. Alt man sier (skriver) blir liksom feil.

Stol på deg selv Alfa, det kommer til å gå bra, selv om det tar tid.

[Alfa]

dette er et så jævlig dritt Jeg har så vondt, og jeg forstår ikke hvordan følelser bare kan forsvinne? Jeg savner han så jævlig og jeg har mistet all motivasjon for å komme meg ut i livet. Jeg orker ikke å sove på rommet mitt lenger fordi jeg blir minnet på at han aldri skal sove der ed meg igjen.

Jeg våkner om morgenen og bare gråter... på kveldene sitter jeg og venter og håper på en melding fra han. Jeg klarer ikke å "komme meg videre" fordi jeg vil ikke vidre... jeg vil ha ham Jeg klarer ikke å akseptere at det er over...

Jeg føler ikke for å gå til psykologen..det har pleid å hjelpe før men nå kjenner jeg at det er ingenting som hjelper. Jeg føler meg så jævlig jævlig jævlig. Jeg vil ikke være singel Alle går vel igjennom en periode hvor ting går dårlig? Når det fremdeles er ting som er bra så burde det vel gå an å fikse det? Og hvorfor er det så mye lettere for han å gå videre?

[Hoppetaujenta]

Tror ikke det finnes noen måte å få det fortere overstått på. Det er og blir noe skikkelig hærk.

Jeg sammenligner det litt med et stort åpent kjøttsår. Det nytter ikke å få det grodd på en-to-tre.

Det må gå igjennom sine faser, før det blir en tynn skorpe der, som sakte lukker alt vondt inne.

Til sist er alt bare et minne. Slik er det med kjærleiken også: det tar den tiden det tar.

[Rumle]

dette er et så jævlig dritt Jeg har så vondt, og jeg forstår ikke hvordan følelser bare kan forsvinne? Jeg savner han så jævlig og jeg har mistet all motivasjon for å komme meg ut i livet. Jeg orker ikke å sove på rommet mitt lenger fordi jeg blir minnet på at han aldri skal sove der ed meg igjen.

Jeg våkner om morgenen og bare gråter... på kveldene sitter jeg og venter og håper på en melding fra han. Jeg klarer ikke å "komme meg videre" fordi jeg vil ikke vidre... jeg vil ha ham Jeg klarer ikke å akseptere at det er over...

Jeg føler ikke for å gå til psykologen..det har pleid å hjelpe før men nå kjenner jeg at det er ingenting som hjelper. Jeg føler meg så jævlig jævlig jævlig. Jeg vil ikke være singel Alle går vel igjennom en periode hvor ting går dårlig? Når det fremdeles er ting som er bra så burde det vel gå an å fikse det? Og hvorfor er det så mye lettere for han å gå videre?

jeg får så vondt av deg, Alfa. For det er så fryktelig vondt å gå igjennom dette .. og det er bare helt umulig å fatte at det kan blir bedre .. men det kan det, og det vil det - og det må du bare prøve å tro på selv om det føles helt umulig akkurat nå, søte du

Prøv å finne litt mening med hver dag, prøv å skrive opp det som er fint og positivt likevel. Dette er fryktelig leit, og det er veldig lov å sørge og være skikkelig lei seg, og la den prosessen ta akkurat den tiden den trenger - Men, du blir nødt til å prøve å fortsette der du var ellers i livet uansett. Hvis ikke straffer du bare deg selv. Fortsett å gå til psykologen og fortsett å jobbe med de målene du har, og stol på at det vil bli litt lettere å leve med dette etter hvert som tiden går. Jeg vet utrolig godt at dette er kjempevanskelig, for jeg er et veldig følelsesmenneske selv, og jeg synes det er kjempevanskelig å takle slike utfordringer. Men, jeg må prøve å minne meg på dette selv hele tiden .. for det er virkelig sant.

Store til deg. Og kom gjerne inn og prat med oss istedet for å sitte med tankene alene .. det hjelper ofte å dele litt, om du vil det

Endret 12. oktober 2012 av Rumle

[Aldrisur]

Det er så sant alt det Rumle sier her Alfa.

Det gjør så vondt å tenke på at du har det så vanskelig.

En klem til .

[Alfa]

jeg har aldri følt meg mer jævlig. Jeg takler ikke å våkne til en ny dag som dette. Det ble slutt for to uker siden og det har bare blitt verre. depresjonen er tilbake verre enn før og jeg får ikke til å leve på denne måten... Jeg må innom legevakten i kveld hvis det ikke blir bedre. Noen av dere som har vært innom legevakten for noe sånt? Hva kan jeg forvente meg? Jeg har ikke konkrete planer om å ta livet mitt så ikke slett dette innlegget, jeg trenger sårt tilbakemelding. Jeg føler meg utrolig alene, men å være med andre er forferdelig. Jeg orker ikke dette mer. Å ta på seg klær og ta seg en dusj er utrolig tungt. Jeg kommer meg kun ut for å ta en røyk. Hva gjør jeg nå?

[Aldrisur]

Hei Alfa

Det var akkurat hva jeg var redd for nå, at du har fått det verre. Og det er noe ordentlig skitt!

Jeg har ingen erfaring med å dra til legevakta for det du trenger hjelp til nå, men har forhørt meg litt Alfa og mitt råd til deg er å ringe Psykiatrisk legevakt. Der får du en person du kan snakke med og stille spørsmål om du ønsker det. Det er tlf. 22 93 22 93.

Pust med magen og ta den telefonen kjære deg.

Og du, hold kontakten, ikke bli borte, jeg skal holde meg i nærheten av pc-en resten av dagen.

[Aldrisur]

Jeg forstår deg om su synes det virker litt skummelt å ringe nummeret jeg ga deg, men du skal vite at det nummeret har jeg ringt mange ganger for å spørre hva sykepleieren (hun som har svart meg de gangene jeg har ringt) mener om ditt og datt. F.eks. hvis barna mine har vært syke og jeg har vært usikker på hva jeg skal gjøre. Hun har vært veldig hyggelig og hjelpsom hver gang.

Dette er en telefon også for medisinske spørsmål, hvis du skjønner hva jeg mener. (Ikke bare for psykiatri).