Poenget med konfirmasjon

[Gjest Mahareth]

Jeg konfirmerte meg i kirken, selv om jeg ønsket borgerlig og ikke er kristen. For meg var det 2 ting som gjorde at jeg valgte som jeg gjorde.

-Vi hadde nettopp flyttet til et nytt sted og jeg ønsket ikke å skille meg mer ut enn jeg gjorde allerede. Jeg ønsket heller ikke å å glipp av tid til å bli kjent med de andre i klassen min.

-Det var 4 mil å kjøre til borgerlig konfirmantundervisning, og jeg hadde ikke samvittighet til å be mamma om å kjøre meg dit. Hun hadde nok verken hatt tid eller råd til den turen, med tanke på at hun var alene med flere barn og er ufør.

Jeg har ikke angret, men gitt at situasjonen hadde vært en annen hadde jeg valgt borgerlig konfirmasjon.

[AnonymBruker]

I min familie var det HEF eller ingenting. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg droppet hele greia. Ritualet gjør ikke noe fra eller til, og for meg var HEF-kurset bare svada. Har ikke fått noe bedre inntrykk av HEF i dag, har de litt opp i halsen. Men da jeg var 15 så trodde jeg at man måtte tilhøre et tro- eller livssynssamfunn.

[AnonymBruker]

Jeg valgte kristen konfirmasjon, da jeg var og er kristen. Jeg møtte opp og var aktiv i konfirmasjonsundervisningen. Det føltes riktig å engasjere seg. For min del hadde jeg ikke trengt å ha en feiring, men gjorde det fordi mine foreldre ville ha det. Jeg fikk lite penger og lite gaver, rett og slett fordi jeg ikke ønsket meg noe, og jeg ville ikke at konfirmasjonen skulle være ei melkeku for å sitte igjen med mest mulig penger.

Skulle jeg valgt igjen hadde jeg valgt å konfirmere meg i kirken, men jeg ville droppet feiringen. Kunne gjerne gått ut og spist en bedre middag med familien, men jeg ville ikke hatt gjester og stort kalas. Fokuset bør være på seremonien, der man bekrefter sin tro, og ikke på alt etterpå og alle pengene man får.

At ikke flere har et bevisst forhold til konfirmasjonen, og ikke minst ønsker å ha integriteten i behold, synes jeg er rart. Jeg skjønner ikke at konfirmasjon skal markere overgangen til voksenlivet, for man er jo ikke voksen! Hadde det vært ved 18-årsalderen hadde det vært noe helt annet.

[Susan Sto Helit]

Jeg valgte kirkelig konfirmasjon, til tross for at jeg ikke var eller er kristen.

Dels fordi jeg ønsket å delta i det sosiale som alle andre i klassen min var med på. (Var veldig bra for meg, for jeg var litt utenfor sosialt fra før, og kom mer inn i miljøet av dette.)

Og dels fordi jeg synes det er fint med kirkelige seremonier på overgangsriter. (dåp, bryllup, konfirmasjon.)

Nå var det vel forståelse blandt prestene også for at de aller fleste av oss ikke vår der for å vedkjenne oss noen tro, men for å delta i det sosiale opplegget. Og treffe vennene våre ukentlig.

De benyttet selvfølgelig sjansen til å lære oss om kirken, og tro og hva de forskjellige ansatte i menigheten egentlig gjør.

Og jeg gikk derfra med lærdom jeg faktisk har satt pris på. (Som kunnskap om kirkens rolle i nærmiljøet.)

Ville nok tatt samme valg under samme forutsetninger igjen.

Men må innrømme at jeg ikke akkurat vi forsøke å presse egne barn til å konfirmere seg.

[Gjest Spock]

Jeg konfirmerte meg i kirka, jeg var usikker på om jeg var troende, men jeg sognet til en av landets gamleste og mest historierike kirker, og jeg syntes det var råkult. Fant ut i ettertid at jeg ikke var troende i det hele tatt, men heller skeptisk til all religion.

Det jeg husker er at festen var så som så. Jeg fikk mange fine gaver som jeg har den dag i dag, og pengene ble selvfølgelig blåst bort på div ræl. Joda, de finansierte fotohobbyen min, og språkreise, så jeg sitter igjen med gode minner i form av tanker og bilder. Men det jeg husker mest er presset om å få mest mulig penger. Det var det eneste det ble pratet om på skolen, og folk som fikk lite med hengt ut. Usmakelig! Kjæresten min kom fra en familie som hadde under gjennomsnittet med penger, og han hadde heller en fest for å feire at han var på vei til å bli voksen rundt samme tid som konfirmasjonene. Han ble hengt ut, men for å ta igjen idiotene som var "heldige" og kom fra rikere familier holdt jeg er foredrag i KRL der jeg snakket om det etiske rundt konfirmasjon, at intensjonene og verdiene bak konfirmasjon hadde blitt blåst ut av proporsjoner, og antydet VELDIG at de som hengte han ut var pengegriske drittunger. Uten å nevne de ordene høyt selvfølgelig Jeg roset de som valgte bort konfirmasjon fordi de står for å ikke ha en tro (imotsetning til de andre i klassen som ikke var troende men gjorde det for pengene) og ikke lot seg påvirke av presset. Læreren var så fornøyd, skjønte akkurat hva jeg ville frem til og hvem jeg snakket om, og han hadde samme synet som meg. Dette temaet jobbet vi med ei god stund etterpå.

Så ja, jeg liker ideen om å heller feire at man har blitt voksen senere. Man har kanskje bedre utnytte av undervisningen, der man heller kan ta opp tema som økonomi, samfunn, samliv og ikke bare jesus ditt og datt, og "lær deg å tre en kondom på en banan".

[otilie]

konfirmerte meg borgerlig. vi er absolutt ikke en kristen slekt! så det var jo et enkelt valg. syns ikke de konfirmasjonsforberedelsene var så morsomme.. men det er vel unormalt for en 15 åring å syntes uansett...

jeg hadde vel egentlig ikke så mye peiling på hva konfirmasjon egentlig var. jeg visste at det skulle være en seremoni der man gikk over i voksenlivet....

Men jeg syns selve dagen var veldig koselig.Jeg syns det er hyggelig når hele slekta samles, vi får god mat, og selvfølgelig ble jeg jo glad for gavene hehe.... vi spiste på en fin restaurant, og seremonien var på et fint sted i byen som heter maihaugen der vi gikk litt rundt og kikket og var sammen etterpå (det er sånn utemuseum og noe greier der)...

Gøy å være litt midtpunktet og!

Fikk 14000 kr tilsammen, pluss et par smykker.. og jeg arva bunaden til mamma :D

Brukte 7000 på en laptop, og sparte resten. Men noen år senere gikk laptopen kaputt, og jeg brukte resten av konfirmasjonpengene til å kjøpe en ny.... noe som var litt kjipt da jeg i ettertid gjerne kunne tenkt meg å spart den halvparten av pengene....

Men hadde uansett aldri fått spart sammen nok penger til ny laptop utenom... så vet ikke om det var likegreit....

Men var ikke pengene som var viktigst for meg. Har gode minner fra konfirmasjonen min uansett!

hadde ikke valgt noe annerledes:)

og syns også det var koselig å være med i søsknene mine sine konfirmasjoner, som foregikk på akuratt samme måte.. bare at det var forskjellig lokale vi spiste på hver gang!

Endret 28. mars 2012 av otilie