Poenget med konfirmasjon

[flickan]

Inspirert av de mange konfirmasjonstrådene om motivasjon o.l for å konfirmere seg, så tenkte jeg å starte en diskusjon rundt behovet for konfirmasjon i dag.

Selv valgte jeg å ikke konfirmere meg som den eneste på hele trinnet, hverken humanistisk eller kirkelig. Jeg meldte meg på kirkelig konfirmasjon, men etter ett møte så jeg at dette ikke var noe for meg. Jeg så ikke poenget med humanistisk konfirmasjon, og valgte derfor å ikke konfirmere meg. Dette er et valg jeg var/er veldig stolt av at jeg tok og stod for allerede som 14-åring. Jeg skal innrømme at det stakk litt da alle de andre snakket om hvor fin fest de hadde hatt, og hvor mye penger de fikk i dagene etter konfirmasjonen. Men jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha integriteten i behold, og jeg visste at hvis jeg hadde konfirmert meg ville det kun vært for pengene/festen, og det ville jeg ikke ha på meg.

Men siden jeg aldri stod til konfirmasjon selv, så vet jeg jo egentlig ikke hva jeg gikk glipp av. Hva blir egentlig feiret i dag? Ville du valgt likt om du skulle velge igjen i dag?

Selv har jeg noen tanker om konfirmasjon:

For det første synes jeg det er MINST ett år for tidlig. Etter loven kan man selv velge livssyn/trossamfunn først når man er 15 år. Før det er det foreldrene som har denne myndigheten. Derfor synes jeg det ville være naturlig å flytte konfirmasjonen til etter at man er fylt 15 år.

Jeg må innrømme at jeg ikke har helt taket på hva en konfirmasjon egentlig er en feiring av. At man går inn i ungdomstiden? Personlig synes jeg det er noe "tull". Jeg skulle mye heller ønske det var en større tradisjon for feiring av myndighetsalderen. Det er en mye større milepæl etter mitt syn, og som virkelig fortjener en feiring, og dessuten ville (kanskje) mange vært mer fornuftig i bruken av gavene/pengene. Forhåpentligvis vil ungdommen også være mer reflektert og modnet når det kommer til sitt livssyn, og klarer å velge det som passer den best, uavhengig av vennene.

Problemet med dagens konfirmasjon er at det ikke er noen alternativer. Det er ingen tradisjon for alternative feiringer som åpner for å gi ungdommen liknende oppmerksomhet, uten at de må velge å feire i regi av et livssyn. Når den tid kommer, kommer jeg til å tilby sønnene mine en større feiring av 18-års dagen, med et liknende selskap, dersom de ønsker det. Men hva ville dere tenkt om et slikt selskap? Ville dere rynket på nesen og tenkt at det kun var for pengene/festen?

Endret 28. mars 2012 av flickan

[Anglofil]

Jeg valgte kristelig konfirmasjon fordi jeg oppriktig trodde jeg var kristen. Senere har jeg funnet ut at det faktisk er agnostiker jeg er. Uansett, jeg ville valgt det samme igjen hvis jeg hadde følt det samme.

For meg er konfirmasjon en feiring først og fremst av det å tre inn i voksenlivet, det har i grunn ikke så mye med tro og livssyn å gjøre som sådan. Og jeg ser ikke noe galt å feire denne overgangen, det er ikke noe forskjell mellom det og det å f.eks feire kjærligheten til et brudepar (som bryllupet til min mann og meg betydde for oss da ingen av oss hadde religiøse grunner til å gifte seg). Jeg tenker at man ikke trenger å ha så dyptgående grunner til å feire, men jeg tenker at det er flott å feire seg selv og de rundt oss en gang i blant. Det er derfor jeg feirer jul, det er ingen kristen høytid for meg siden jeg ikke er kristen, men det symboliserer feiringen av livet, av året som har gått, hvor vi kan komme sammen og rett og slett ha det hyggelig.

Så jeg har nok et annet syn enn deg, jeg skjønner ikke hvorfor man må ta det så alvorlig, for meg er det en feiring av livet, av å tre inn i voksenlivet og det er i grunn en god nok grunn for meg.

Mvh Yvonne

[TøydukkeAnna]

Jeg valgte kristelig konfirmasjon fordi jeg oppriktig trodde jeg var kristen. Senere har jeg funnet ut at det faktisk er agnostiker jeg er. Uansett, jeg ville valgt det samme igjen hvis jeg hadde følt det samme.

For meg er konfirmasjon en feiring først og fremst av det å tre inn i voksenlivet, det har i grunn ikke så mye med tro og livssyn å gjøre som sådan. Og jeg ser ikke noe galt å feire denne overgangen, det er ikke noe forskjell mellom det og det å f.eks feire kjærligheten til et brudepar (som bryllupet til min mann og meg betydde for oss da ingen av oss hadde religiøse grunner til å gifte seg). Jeg tenker at man ikke trenger å ha så dyptgående grunner til å feire, men jeg tenker at det er flott å feire seg selv og de rundt oss en gang i blant. Det er derfor jeg feirer jul, det er ingen kristen høytid for meg siden jeg ikke er kristen, men det symboliserer feiringen av livet, av året som har gått, hvor vi kan komme sammen og rett og slett ha det hyggelig.

Så jeg har nok et annet syn enn deg, jeg skjønner ikke hvorfor man må ta det så alvorlig, for meg er det en feiring av livet, av å tre inn i voksenlivet og det er i grunn en god nok grunn for meg.

Mvh Yvonne

Må si meg veldig enig i dette!

Jeg valgte humanetisk konfirmasjon, og var da og er fortsatt ateist. Det er jo en feiring av at man er "voksen", for før i tiden så var man jo ansett som voksen på denne alderen (maaaaange, maaaaange år siden). Nå er det vel mer en feiring av at man trer inn i "ungdomslivet". Jeg syns humanetisk konfirmasjon var veldig alright. På kursene/timene før snakket vi en del om menneskeverd og etikk og verdier. Vi hadde også en kursleder som snakket om farene ved narkotika og var åpen om sitt eget tidligere bruk (hasj), og konsekvensene det hadde fått.

Når/hvis jeg en gang får barn står de fritt til å velge selv, og hvis de velger kristen konfirmasjon så skal de få lov til det, men de må i såfall døpe seg først, blant annet fordi jeg syns ikke noe om å stå i kirka å lyve å si at man skal oppdra barnet i en kristen tro, når jeg ikke har noen intensjoner om det. Er respektløst for de som faktisk mener det og tror på religionen.

[AnonymBruker]

Jeg valgte humanetisk konfirmasjon, men har senere blitt kristen.

Jeg ville ikke valgt annerledes, for det var humanetisk konfirmasjon som var det riktige for meg da.

(Forøvrig synes jeg de fleste 15-åringer fint er gamle og modne nok til å ta en slik avgjørelse). Kanskje ikke alle, men slik er det i alle aldersgrupper - noen vil alltid være for umodne.

[Hedda-78]

Jeg hadde kristen konfirmasjon, og hadde ikke valgt det samme igjen. Men den gangen var det liksom ikke noe spørsmål, kristen konfirmasjon var bare noe man gjorde, det var ikke egentlig et valg man hadde. Det var i allefall ingen som spurte meg eller diskureterte livssyn med meg den gangen.

I løpet av konfirmasjonsforberedelsene skjønte jeg at dette ikke stemte overens med det jeg trodde på /følte, men da var hele prosessen komt så langt at det var ikke bare-bare å snu.

Hadde jeg kunnet velge om igjen, hadde jeg vagt humanistisk konfimasjon, i dag er jeg agnostiker.

[AnonymBruker]

Bra tråd!

Vi er katolikker og slik sett er konfirmasjonen en nødvendig bekreftelse på den unges tro og ønske om å stå i kirken.

De svære konfirmasjonsfestene har jeg aldri hatt sansen for, og jeg synes en del (mødre spesielt, kanskje) går opp i dette med noe som ligger i nærheten av bridezillamentalitet. Ungdom som konfirmerer seg først og fremst for å få fest og penger klinger heller ikke helt godt i mine ører. Hvis den ikke er forankret i religiøs tradisjon så er jo konfirmasjonen litt meningsløs... da mener jeg at man heller kunne feiret myndighetsalderen som flickan er inne på.

[Gjest Solsmil]

Jeg konfirmerte meg i kirken, og ville valgt det samme igjen. Jeg følte meg ikke så veldig kristen da - jeg føler meg mer kristen nå, men jeg hadde også en veldig fin tid i forberedelsene til det. Fikk mange nye venner og opplevde mye spennende på de kursene.

Men i dag synes jeg likevel konfirmasjon er noe stort tull. Ihvertfall når man er 15 år. Jeg hørte til og med ei som er konfirmant til våren si for en stund siden "jeg skal faktisk konfirmeres til våren, og da blir jeg voksen . fordi man markerer overgangen fra barn til voksen". Hallo, liksom. Jeg tror ikke folk regner 18-åringer som særlig voksne enda, selv om det faktisk er da man er myndig. Og det å markere overgangen fra barn til voksen burde man ihvertfall ikke gjøre når det fortsatt er lenge til man faktisk er voksen. For sånn som det er i dag, så er man barn ganske lenge. For 100 år siden ble man kanskje regnet som voksen etter konfirmasjon, men da ble de også mye fortere voksne og fikk mer ansvar tidligere enn de gjør i dag. Noe som også er med på å gjøre at jeg synes 15-åringer er alt for unge til å velge om de vil konfirmere seg i kirken eller om de vil ha en borgelig sermoni (som jeg er veldig imot å kalle konfirmasjon, siden det faktisk er et kristent rituale). Man burde vente minst ett år, men helst lengre.

[flickan]

Interessant å se flere svare at de ville valgt likt igjen, det gleder meg i grunnen. Jeg ville og valgt likt i dag, dvs å ikke konfirmere meg, selv om jeg i dag er aktivt medlem i HEF og anser meg selv som humanist/ateist.

AB#4 du sier at du valgte humanistisk seremoni, men at du i dag er kristen. Selv om du sier at du ikke ville valgt annerledes, fordi det var det rette for deg da, tror du ikke at mange er såpass usikre i den alderen at det kunne vært en fordel om konfirmasjonen var ett par år senere? Eller er det et poeng at det skal skje i 14-års alderen?

Yvonne: jeg skjønner at vi har litt ulikt syn. Jeg føler ikke selv at jeg tar ting så alvorlig, og synes absolutt at man kan feire seg selv innimellom, men jeg synes ikke akkurat 14-års alderen er så mye å feire, da synes jeg f eks myndighetsalderen er en større milepæl i livet og som med fordel kunne blitt feiret mer. Et bryllup er jo en markering av en overgang i de juridiske bindingene mellom to mennesker, så for meg blir det noe helt annet.

Men nå kritiserer jeg ikke dere som er uenig med meg, jeg bare synes det er interessant å diskutere

Jeg må innrømme at da min fetter bare 6 uker etter sin kirkelige konfirmasjon sa at han skulle melde seg ut av statskirken så snart han ble 15, så ble jeg litt oppgitt. Ikke fordi han skulle melde seg ut, det respekterer jeg selvsagt, men jeg følte at han sannsynligvis ikke hadde vært så veldig reflektert over valgene han hadde tatt bare kort tid i forveien. Det er et ganske utbredt inntrykk jeg har at de aller fleste konfirmerer seg for pengenes skyld, og det må jeg si at jeg ikke synes er et valg å beundre/feire.

[AnonymBruker]

Ble konfirmert i kirka. I 1986 hadde jeg ikke noe reelt valg. Mine foreldre hadde nok respektert det om jeg hadde valgt å droppe hele konfirmasjonen, og en av mine besteforeldre ville gi meg 10000 kr hvis jeg valgte å ikke bli konfirmert. Men resten av slekta, og nesten alle vennene jeg hadde på den tida, hadde sannsynligvis frøset meg ut.

I dag hadde jeg nok klart å forsvare et valg om ikke å bli konfirmert, både overfor hyperkristne besteforeldre, gamle tanter og venner.

Borgerlig "konfirmasjon" var forresten aldri et alternativ, verken da eller nå.

[AnonymBruker]

Jeg valgte selv humanistisk konfirmasjon som den første i min slekt, og som en av to på trinnet. Hadde valgt det samme igjen.

Valgte å konfirmere meg for å samle slekt til fest. Pengegaver var det lite av, men jeg fikk endelig brukt bunaden min Og minnene fra dagen sitter i for resten av livet.

[Gjest Spinell]

Jeg valgte borgerlig (humanetisk) konfirmasjon på grunn av ateisme. På den tiden jeg konfirmerte meg definerte jeg meg som humanetiker. Jeg er fremdeles ateist, men er ikke humanetiker i dag.

Valget kjennes riktig, og jeg hadde godt utbytte av konfirmasjonsforberedelsene.

Overgangsriter har man innen alle kulturer og religioner, og jeg ser på konfirmasjonen som nettopp dette.

Ang alder, så konfirmeres man jo det året man fyller 15, selv om ikke alle konfirmantene er 15 år gamle ennå. Man kan velge trossamfunn selv fra man er 15, og jeg har tenkt at konfirmasjonsalderen kanskje burde vært ett år senere, slik at alle konfirmantene faktisk er gamle nok til å treffe valget. Riktignok er modningen blant tenåringer temmelig ulik, men det er vel ingen tvil om at alle er mer modne som 15/16-åringer enn de var som 14/15-åringer.

[AnonymBruker]

For meg er konfirmasjonen et steg nærmere voksenlivet.

Jeg begynte et år for tidlig på skolen, og måtte velge da jeg knapt var fylt 13. Jeg valgte kristen konfirmasjon, fordi alle andre gjorde det, og min bestemor gjorde det temmelig klart at det ikke ble presang om jeg valgte borgerlig

Jeg har aldri vært kristen, så om jeg skulle valgt igjen ville jeg helt klart valgt borgerlig. Men da jeg var 13 var jeg temmelig likegyldig til hele greien. Det var mer "alle andre gjør jo det" tankegang.

[flickan]

Bra tråd!

Vi er katolikker og slik sett er konfirmasjonen en nødvendig bekreftelse på den unges tro og ønske om å stå i kirken.

hei, er katolikkene også 14 år når de konfirmeres? Hva tenker du om at man må ta dette valget allerede da, men man først har full religionsfrihet som 15-åring?

Edit: ser at alderen faktisk er 14/15, så da er ikke dette spørsmålet relevant.

Endret 28. mars 2012 av flickan

[Silfen]

Jeg meldte meg på kristelig konfirmasjon, sammen med resten av saueflokken. Etter en session der innså jeg at det bare var tull. Jeg spurte da foreldrene mine om å få lov til å konfirmere meg borgerlig istedet. Det fikk jeg ikke lov til, med mindre jeg hadde tenkt å forgå hele konfirmasjonen. Ergo valgte jeg å konfirmere meg i kirken, da gavene lokket mer enn ingenting.

[flickan]

Ang alder, så konfirmeres man jo det året man fyller 15, selv om ikke alle konfirmantene er 15 år gamle ennå. Man kan velge trossamfunn selv fra man er 15, og jeg har tenkt at konfirmasjonsalderen kanskje burde vært ett år senere, slik at alle konfirmantene faktisk er gamle nok til å treffe valget. Riktignok er modningen blant tenåringer temmelig ulik, men det er vel ingen tvil om at alle er mer modne som 15/16-åringer enn de var som 14/15-åringer.

Åh, jeg har tenkt at man var 14 jeg, men ser nå at det er feil, da faller jo noe av den argumentasjonen bort. Det tar jeg til meg

[flickan]

Press fra familie og venner ser jeg faktisk på en stor grunn til å endre konfirmasjonsalderen til f eks 16-17-18. Jeg tror langt flere vil være bedre rustet til å stå imot press i den alderen.

[AnonymBruker]

Og jeg valgte å konfirmere meg kirkelig selv om "alle" mente at kirkelig konfirmasjon var noe skikkelig tull. Til nød kunne man velge å konfirmere seg gjennom Human Etisk Forbund. Det var mer stuerent og "ærlig".

[Gjest Spinell]

hei, er katolikkene også 14 år når de konfirmeres? Hva tenker du om at man må ta dette valget allerede da, men man først har full religionsfrihet som 15-åring?

Edit: ser at alderen faktisk er 14/15, så da er ikke dette spørsmålet relevant.

En skolevenninne av meg var (er) katolikk, og hun ble i alle fall fermet samme år som vi ble konfirmert.

Bare til orientering, selv om du egentlig trakk spørsmålet

Endret 28. mars 2012 av Spinell

[Gjest Marmot]

Jeg er ikke konfirmert i det hele tatt, fordi det i min familie var kirkelig eller ingenting, selv om jeg ikke er døpt. Jeg skulle nok ønske det var mer "lov" med konfirmasjon i HEF da jeg var medlem der i mange år, men jeg er fornøyd med å ha tatt det valget jeg tok under de forutsetningene som var der.

[AnonymBruker]

Jeg ble konfirmert borgerlig gjennom HEF som den eneste i klassen.

Jeg vet ikke om jeg skulle ha gjort det samme igjen. Har etterhvert fått HEF litt oppi halsen, og skjønner at jeg nok ikke er noen humanetiker likevel.

Føler faktisk at det er mer nøytralt å konfirmere seg i kirken selv om man ikke er kristen. Da gjør man bare som alle andre, og tar ikke noe spesielt standpunkt, virker det som. Etterhvert har jeg akseptert kirken som hovedinstitusjon til å markere livets store begivenheter. Døper barna mine, selv om jeg ikke er det spor kristen, men er glad i kirken som kulturbærer. Går ofte på orgelkonserter, og min mann synger i kirkekoret. Når jeg dør, vil jeg også begraves gjennom kirken, som mine forfedre. Synes kirkens seremonier er fine, så lukker jeg heller ørene når de kommer til jomfrufødsel, oppstandelse fra de døde og slikt.

Synes det er en fin tradisjon å feire at man blir voksen. Men jeg ser disse anledningene (dåp, konfirmasjon, bryllup etc) som en fin anledning til å samle slekta, blir så alt for sjelden ellers.