Depresjon

[AnonymBruker]

Hei.

Håper noen kan hjelpe meg med synspunkter. Jeg har en diagnose, og jeg blir veldig trist og nedfor og gråter mye når jeg må prate om den/tenke på hva som har skjedd med livet mitt pga den. Både fastlegen og legen min på sykehuset mener at jeg er deprimert, og vil ha meg utredet for dette.

Jeg gjenkjenner meg ikke i diagnosen depresjon i det hele tatt. Dette fordi jeg jo vet at jeg blir ubønnhørlig trist i visse situasjoner, men det gjelder kun i forbindelse med diagnosen jeg allerede har. Jeg føler meg ikke nedfor/deprimert ellers i livet.

Jeg kjenner ingen med depresjon, og klarte jo ikke spørre legen om dette. Men h*n mener at man kan være deprimert selv om det "bare" kommer frem i gitte situasjoner. Er det noen her som har diagnosen depresjon som kan utdype, eller fortelle meg om det stemmer? Jeg vil ikke fremstå som veldig uvitende her, men jeg har alltid trodd at om man var deprimert, så var man generelt nedfor, hele tiden.

Håper noen vil dele erfaringer med meg. Det er ikke det at jeg leter etter en tilleggsdiagnose til megselv, men nå er det ganske mange leger/spesialister som har uttalt seg om dette på mine vegne. Men igjen så har jo spesalistene kun møtt meg i forbindelse med min allerede etablerte diagnose.

Blir takknemlig for alle svar.

[-Jiinxs-]

Jeg vil ikke si at det å være deprimert, betyr at man er nedfor 24/7.

Men heller at man takler motgang litt dårligere enn andre og evt bruker lengre tid å komme tilbake.

Hvis du vil snakke litt dypere om problemene dine, så kan du sende meg en PM.

[AnonymBruker]

Det finnes forskjellige grader av deperesjon, og den kan opptre veldig forskjellig fra person til person.

[AnonymBruker]

Hei.

Håper noen kan hjelpe meg med synspunkter. Jeg har en diagnose, og jeg blir veldig trist og nedfor og gråter mye når jeg må prate om den/tenke på hva som har skjedd med livet mitt pga den. Både fastlegen og legen min på sykehuset mener at jeg er deprimert, og vil ha meg utredet for dette.

Jeg gjenkjenner meg ikke i diagnosen depresjon i det hele tatt. Dette fordi jeg jo vet at jeg blir ubønnhørlig trist i visse situasjoner, men det gjelder kun i forbindelse med diagnosen jeg allerede har. Jeg føler meg ikke nedfor/deprimert ellers i livet.

Jeg kjenner ingen med depresjon, og klarte jo ikke spørre legen om dette. Men h*n mener at man kan være deprimert selv om det "bare" kommer frem i gitte situasjoner. Er det noen her som har diagnosen depresjon som kan utdype, eller fortelle meg om det stemmer? Jeg vil ikke fremstå som veldig uvitende her, men jeg har alltid trodd at om man var deprimert, så var man generelt nedfor, hele tiden.

Håper noen vil dele erfaringer med meg. Det er ikke det at jeg leter etter en tilleggsdiagnose til megselv, men nå er det ganske mange leger/spesialister som har uttalt seg om dette på mine vegne. Men igjen så har jo spesalistene kun møtt meg i forbindelse med min allerede etablerte diagnose.

Blir takknemlig for alle svar.

Jeg har gått lenge med depp. uten å bite hva det var. Jeg hang ikke med hodet eller var trist.

Jeg var mere sliten,sint og irritert. Urolig og måtte gjøre noe hele tiden.

Så ble jeg syk, så ble jeg deppa. Jeg sa det var pga sykdommen,men det var mye mere. Sykdommen var det som fikk den ut.

Ble trist og lei meg, orket ingen ting osv. Mistet søvn,eller fikk stoore søvnproblemer.

Etter mye hjelp,så har vi gtt i dybden. Må nok innse at jeg har vært sllik i 5 år, uten å forstå hva det var. Ingen har sett meg trist,så det kan arte seg på mange vis.