skjebnens ironi? :P

[AnonymBruker]

Jeg må nesten le.

Har hatt dødelig sterke følelser for en fyr i mange år. De seneste åra har vi ikke sett hverandre no særlig pga boforhold og sånn, nå etter mange herrens år hadde jeg begynt å komme bittelitt over det og for første gang begynt å se meg rundt, og vært på date med en fyr som jeg faktisk syns er ganske allright...

Og nå har altså skjebnen stelt i stand sånn at vi kommer til møtes til helga. (Vi er i felles vennegjeng fra tidligere tider osv, så litt komplisert, men det er ikke poenget).

Jeg bare syns det er helt latterlig. For jeg har alltid i disse årene hatt et lite håp om at det en dag skal bli oss to (vi har en slags historie), og NÅ, NÅ som jeg for første gang har møtt en fyr som (jeg ikke er forelska i, langt i fra), men iallefall syns det er litt spennende å kanskje møte litt fremover, DA skal det plutselig ligge til rette for å møte han. Faen ass. Ikke det at jeg tror det kommer til å skje noe, men det ripper vel opp i følelser og kompliserer ting uansett. Og uansett, om noe skulle skje så er det JÆVLIG TYPISK at det skal skje nå som jeg for første gang på sju år har blitt LITT usikker på om jeg vil ha han.

Hva er greia med sånt?

[strawberry]

Dersom det er noen mening bak det i det hele tatt, er det nok for å teste deg.

Tør jeg spørre hvorfor du absolutt må fortrenge disse følelsene for ham? Og hva som var mellom dere?

[Gjest Leopard]

Det er kun positivt for deg at du vet at dere kommer til å treffes, da det er opp til deg om du vil bli med eller ikke.