varslet om kameratens selvmordsplaner

[Gjest Regza]

Få se om jeg forstår deg korrekt, du mener politi og helsepersonell ikke skal blande seg når en nær venn av noen oppgir flere ganger at vennen hans ønsker å ta livet sitt?

Joda, de skal få blande seg inn. Men å dra de avgårde til institusjon uten noe spesielle bevis er for drøyt.

[AnonymBruker]

Joda, de skal få blande seg inn. Men å dra de avgårde til institusjon uten noe spesielle bevis er for drøyt.

Loven om psykisk helsevern er ganske grei der:

ingen kan legges inn under tvang uten legeundersøkelse. Kommunelegen kan vedta at det skal gjennomføres undersøkelse, og man kan hentes med tvang dersom man motsetter seg undersøkelse.

Tro meg: dette regelverket brukes ikke for moro skyld. Dessverre brukes det kanskje heller en gang for lite enn en for mye, slik denne saken muligens er et eksempel på.

[yes2yes]

Mine tanker går til ungene og denne kameraten.

Jeg mener om politiet blir varslet om det samme flere ganger i løpet av kort tid, bør de være pliktige å fysisk etterforske saken. Ikke nødvendigvis tvinge fyren på sykehus, men få ham vekk fra åstedet og kreve undersøkelse av psykiater. Det blir uansvarlig å kun dømme fra ein telefonsamtale med det påståtte offeret.

Jeg er enig i at om noen virkelig vil ta livet sitt, er det lite å gjøre om personen har satt godt igang. Men allikevel bør man gjere det man kan enn så lenge personen ikke er det eneste som veit om selvmordstankene.

[Mann 42]

Ja jeg mener faktisk at hvis en person ringer flere ganger på en kveld, tydelig opprørt og prøver alt de kan for å få politiet til å hjelpe, så bør de gjøre det! Hvorfor ikke være på den sikre siden?

Er så lei av at alle bare gir faen i alle andre og det er den holdningen du utstråler!!!

Se det fra politiets side. De må gå etter det de vet, og der er kontakten med personen som angivelig skal være i ferd med å ta sitt eget liv, viktigere enn kontakten med de som er bekymret.

Dersom det skal skje noe konkret, som en innleggelse, så må det en sk tutorerklæring til, og den MÅ komme fra enten nær familie eller andre som står personen nært, eller fra politiet. Men den som fremsetter en slik innleggelsesbegjæring må jo ha en begrunnelse som holder i fht loven.

[Mann 42]

Når politiet får en slik henvendelse, bør de be om bistand fra helsevesenet, slik at de kan rykke ut sammen, evt. be helsepersonell reise hjem til mannen for å gjøre en vurdering og be politiet om bistand ved behov. Politiet bør ikke gjøre selvmordsvurderinger, er min mening, og hvertfall ikke på telefon. Å vurdere om en person er selvmordstruet innebærer mer enn å spørre om vedkommende har selvmordsplaner, og det er her helsevesenets kompetanse kommer inn. Så om politiet trakk sine egne konklusjoner uten å gjøre noe mer, ei heller varslet legevakta, vil jeg si det er kritikkverdig.

I denne saken tar jeg selvsagt høyde for at jeg ikke kjenner legevaktas rolle, siden de ikke ville uttale seg.

Det kommer forhåpentligvis frem i etterforskningen av saken.

[Mann 42]

Hvis en person som faktisk ønsker å ende sitt liv får en telefon fra politiet så svarer han jo ikke "ja" på spørsmålet om han har planer om å ta sitt liv. Ønsker han å faktisk ende sitt liv vet han at han må opptre rolig og berolige politiet om at han ikke vil gjøre det.

Personer som står han nær forteller han gjerne at han tenker gjøre det likevel, for å få sagt farvel og -ikke minst-, for å få en følelse av at det i alle fall er noen som bryr seg om han.

Men folk som har selvmordstanker er ofte svært ambivalente, og vil ofte komme frem med disse tankene dersom de blir spurt, og ta imot hjelp om den blir tilbudt.

[Gjest Gjest]

Tull. Om en person prøver å ta sitt eget liv så er det ofte et rop om hjelp. Men når hjelpen uteblir så ender det dessverre enten med forsøk eller at de faktisk klarer det.

Ofte ja men ikke alltid

Men gratulerer du frostår ingenting

[Vera Vinge]

Se det fra politiets side. De må gå etter det de vet, og der er kontakten med personen som angivelig skal være i ferd med å ta sitt eget liv, viktigere enn kontakten med de som er bekymret.

Dersom det skal skje noe konkret, som en innleggelse, så må det en sk tutorerklæring til, og den MÅ komme fra enten nær familie eller andre som står personen nært, eller fra politiet. Men den som fremsetter en slik innleggelsesbegjæring må jo ha en begrunnelse som holder i fht loven.

Dette stemmer ikke (lenger). Politiet kan kontakte kommunelegen, eller be den som sitter med førstehåndsopplysninger om å gjøre det, slik at det evt. kan utstedes en begjæring om tvungen legeundersøkelse, som f.eks. kan gjennomføres av legevakten, dersom personen motsetter seg en vurdering. Om politiet mener det er best at det et direkte kontakt mellom pårørende og kommunelegen, bør de opplyse pårørende om dette (man knapt forvente at pårørende vet gangen i dette). Og det er denne undersøkelsen som er bakgrunn for en evt. innleggelse. Politiet bør være oppdatert på jussen i dette.

[Myldre]

Jeg syntes det blir feil av politiet å ikke bistå med hjelp på grunn av at han virket rolig og at det derfor ikke virket seriøst! En person som er villig til å ta sitt eget liv, vil nok sjelden eller aldri svare "ja, jeg vil ta livet mitt" når mann blir overrasket av en telefonsamtale fra politiet. Er mann så langt nede, er det ikke bare lett å skulle snakke med folk, i alle fall ikke når mann ikke er forberedt på det.

OG det står jo ingenting om at han ringte til kompisen for å få hjelp til å komme seg ut av det, det kan jo bare ha vært for å snakke med han en siste gang e.l. og at han derfor ikke ville ha hjelp fra politi og helsevesen..

Dette blir bare for dumt for meg.. Sånne ting skal tas seriøst, folk vet jo at dette ikke er noe mann ringer og sier på tull, for guds skyld. Og om intensjonen ikke var å ta livet sitt, men at han rett og slett ville ha omtanke og hjelp, så er allikevel det grunn nok for min del. Det vitner jo bare om at det er en person som ikke har det godt og som ikke helt vet hva han/hun skal gjøre.

Kunne ikke vært mer enig!

[Mann 42]

Dette stemmer ikke (lenger). Politiet kan kontakte kommunelegen, eller be den som sitter med førstehåndsopplysninger om å gjøre det, slik at det evt. kan utstedes en begjæring om tvungen legeundersøkelse, som f.eks. kan gjennomføres av legevakten, dersom personen motsetter seg en vurdering. Om politiet mener det er best at det et direkte kontakt mellom pårørende og kommunelegen, bør de opplyse pårørende om dette (man knapt forvente at pårørende vet gangen i dette). Og det er denne undersøkelsen som er bakgrunn for en evt. innleggelse. Politiet bør være oppdatert på jussen i dette.

Det var jo opplysende. Det er en stund siden jeg var involvert i å få noen innlagt eller undersøkt mot sin vilje.

Men her dreide det seg jo ikke om en pårørende, men en venn. Kan det være det som gjorde det problematisk å foreta seg noe? Loven setter vel fortsatt grenser for hvem som kan begjære en slik undersøkelse? Før var det iallfall slik at det måtte være en person som stod vedkommende nær, enten familie eller sjef, eller noe tilsvarende. Jeg er ikke sikker på om en god venn ville være akseptabel.

Endret 27. mars 2012 av Mann 42

[Vera Vinge]

Det var jo opplysende. Det er en stund siden jeg var involvert i å få noen innlagt eller undersøkt mot sin vilje.

Men her dreide det seg jo ikke om en pårørende, men en venn. Kan det være det som gjorde det problematisk å foreta seg noe? Loven setter vel fortsatt grenser for hvem som kan begjære en slik undersøkelse? Før var det iallfall slik at det måtte være en person som stod vedkommende nær, enten familie eller sjef, eller noe tilsvarende. Jeg er ikke sikker på om en god venn ville være akseptabel.

Det er ikke den pårørende som begjærer noe. Pårørende/venn/kollega e.l. kan melde sin bekymring til kommunelegen, og så er det opp til kommunelegen å evt. utstede en begjæring om tvungen undersøkelse.

Her står det noe om dette.

[Gjest Spinell]

Lovteksten sier at det er offentlig myndighet eller nærmeste pårørende som kan framsette begjæring for kommuneoverlegen om å vedta tvungen undersøkelse.

Som venn kan man dermed ikke forlange det, men man kan kontakte politiet slik at de kan gjøre det.

[Mann 42]

Det er ikke den pårørende som begjærer noe. Pårørende/venn/kollega e.l. kan melde sin bekymring til kommunelegen, og så er det opp til kommunelegen å evt. utstede en begjæring om tvungen undersøkelse.

Her står det noe om dette.

Jeg syns det mangler noe her. Mener du at hvem som helst kan begjære en tvungen undersøkelse av hvem som helst uten å dokumentere en nær relasjon til vedkommende? Det virker ikke rimelig på meg.

[Gjest annemor30]

Det er vel ikke noen i helsevesenet som i sin grunnutdanning har dette som tema? Jeg hadde ihvertfall ikke det.. Politiet har noe,jeg har vært på kurs i dette temaet hvor det var flere fra psykisk helsevern og politiet,jeg må si at de som skremte meg mest var de fra psykisk helsevern. For det første fremstod de som "verdens mestere" i temaet,og under rollespill var det ingen av de som faktisk turte og si"Har du tenkt å ta ditt eget liv". Hvordan i all verden skal de da få vite om de har tenkt å ta sitt eget liv? Dette er et tungt spørsmål og en må være forberedt på at vedkommende svarer ja,og dette må du som spør takle og tørre og stå i, det kreves mot og kunnskaper:) Selvfølgelig er det kjempe tris når noen velger og forlate livet,men dette må vi lære oss å respektere, det er deres avgjørelse, uansett hvor urettferdig og egoistisk vi syns det er. Jeg hater at min beste venn tok sitt eget liv, uten å si noe, ikke ta farvel, men jeg har utrolig stor respekt for at han gjorde som har gjorde og jeg bærer ikke nag til han. Men jeg savner han dypt og inderlig og skulle ønske han var her hos meg, men det er han kun i hjertet mitt.

[Gjest Spinell]

Jeg syns det mangler noe her. Mener du at hvem som helst kan begjære en tvungen undersøkelse av hvem som helst uten å dokumentere en nær relasjon til vedkommende? Det virker ikke rimelig på meg.

Kommunelegen kan vedta at det skal foretas undersøkelse.

Offentlig myndighet (f.eks politiet) eller nærmeste pårørende kan begjære at kommunelegen gjør et slik vedtak.

Her er lovteksten som omhandler tvang innen psykisk helsevern.

Og her er forskriften til loven.

Venner og tilfeldig forbipasserende kan ikke uten videre begjære vedtak om legeundersøkelse, men de kan kontakte en offentlig myndighet som kan gjøre det. Da er det opp til politiet å vurdere om de skal framsette en slik begjæring.

[AnonymBruker]

Trist, selvfølgelig, men det er tross alt ikke politiets oppgave å beskytte deg mot deg selv.

[AnonymBruker]

Det minste som burde gjøres i slike tilfeller er at personen blir undersøkt av lege. Å snakke med politiet (som har liten kompetanse på dette området) på telefon er IKKE nok.

[Mann 42]

Kommunelegen kan vedta at det skal foretas undersøkelse.

Offentlig myndighet (f.eks politiet) eller nærmeste pårørende kan begjære at kommunelegen gjør et slik vedtak.

Her er lovteksten som omhandler tvang innen psykisk helsevern.

Og her er forskriften til loven.

Venner og tilfeldig forbipasserende kan ikke uten videre begjære vedtak om legeundersøkelse, men de kan kontakte en offentlig myndighet som kan gjøre det. Da er det opp til politiet å vurdere om de skal framsette en slik begjæring.

Det høres ut som en vanskelig balansegang for politiet.

[AnonymBruker]

Tro meg: dette regelverket brukes ikke for moro skyld. Dessverre brukes det kanskje heller en gang for lite enn en for mye, slik denne saken muligens er et eksempel på.

Grensene er langt fra så klare i slike tilfeller. Sannsynligvis må man bruke den mange tusen ganger for mye for å unngå å bruke den en gang for lite.

[Vera Vinge]

Jeg syns det mangler noe her. Mener du at hvem som helst kan begjære en tvungen undersøkelse av hvem som helst uten å dokumentere en nær relasjon til vedkommende? Det virker ikke rimelig på meg.

Det er hvertfall slik det praktiseres. Men som sagt, de som har observert det bekymringsverdige melder sin bekymring til kommunelegen. Det er da opp til kommunelegen å begjære den tvungne undersøkelsen, enten på bakgrunn av den enkelte bekymringsmeldingen eller etter å ha innhentet flere opplysninger. Det ville jo vært litt rart også da, hvis en person varsler sine selvmordsplaner til sjefen sin, og så skal det ikke kunne brukes til noe fordi vedkommende ikke er nær nok. Opplysningene står uansett. Men kanskje tutorordningen også ble avskaffet fordi man ønsket å flytte ansvaret fra pårørende til helsevesenet i større grad.