Furustrasjon

[Gjest Lise]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang, må bare få ut furustrasjonen min. Nå har jeg vært gift i ca. 9 mnd. Føler jeg har mistet identiteten min.

Jeg synes mannen min er vanskelig. Føler at jeg kommer på andre rekke. Når jeg snakker om mine venner og foreldre, sier han ikke mye enn "ja, hmm, ja..." Hvis vennenne hans ber han gjøre noe, er det som om det er pålagt for ham å gjøre det. Hvis jeg f.eks sier noe er det slik som "ja, jeg skal gjøre det". Men jeg må mase 1000 ganger før det blir gjort. Føler han ikke respekterer meg. Han er kjempe sta, og mener at jeg krever for mye.

Jeg er så lei og sliten. Jeg har en krevende studie og jobb ved siden av. Han jobber. Jeg tar for meg husarbeid, matlaging etc etc... I tillegg til det har vi en hund som trenger tid og oppmerksomhet. For han er det et selvfølge at ting blir gjort. Her vet jeg at det er min feil, jeg har tatt for mye ansvar. Men jeg VET at hvis jeg ikke gjør det, vil det heller ikke bli gjort.

Når jeg nevner at ekteskapet vårt ikke fungerer bra, vrir han det unna. Og sier nei, jeg synes vi har det fint jeg.

Jeg er ikke glad, men det er ikke noe jeg vil innrømme. Og alle rundt meg tror jeg er lykkelig.

Vet ikke hvorfor jeg poster dette, og beklager rotete innlegg. Må bare få ut alt jeg har på hjertet

[Gjest Lise]

TS her... denne skal visst under "samliv og relasjoner". Kan noen flytte på denne. Beklager dette