Dating

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært spesielt aktiv på dating/kjærligetsfronten og har jo da derfor vært singel alltid. NÅ har jeg bare innsett at jeg må kaste meg selv ut på markedet og gikk derfor på date med en fra nett som spurte om jeg ville møtes.

Det gikk ganske bra, vi prata fint og det var ikke pinlig. Det var veldig hyggelig, men jeg var og er usikker på om dette er en fyr jeg kan komme til å like på den måten. Det er jo noe jeg iallefall pleier å merke ganske tidlig.

Men uansett, jeg skal møte han igjen, og NÅ er jeg redd for at det blir kleint. Fordi jeg er litt usikker på hva begge to egentlig vil. Hahaaa.

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette møtet, og trenger kanskje noen som kan bekrefte for meg at dating skal vær gøy, man trenger ikke å gå inn i det med sterke følelser, men at man kan være litt kul og avslappa og faktisk gå å møte en man syns var hygglig, selv om det ikke (enda) iallefall er noe mer.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde akkurat det samme som deg ganske nylig. Vi hadde en kjempegod tone på nett, første date var hyggelig, og jeg ville gjerne treffe han igjen. Var dog litt usikker på om jeg trodde han var "den rette", eller en jeg i det hele tatt kunne like på "den" måten.

Jeg gikk på date nr. to med den innstillingen at det sikkert ville være hyggelig å møtes igjen, men syns også det var litt rart siden jeg var så usikker på hva jeg egentlig ville med dette møtet. Daten var hyggelig, og det opplevdes ikke direkte kleint, men jeg tenkte VELDIG på hva som så skulle skje, både under daten og etterpå. Jeg gikk nemlig fra date nr. to med samme følelsen som etter date nr. en; hyggelig kveld, hyggelig fyr, men kanskje ikke helt hva jeg var ute etter.

Når jeg så plutselig befant meg i den situasjonen at jeg hadde takket ja til tredje date, følte jeg panikken snike seg innpå meg, sammen med den dårlige samvittigheten fordi jeg "gav han håp" uten å egentlig vite om jeg ville noe mer selv. Etter en runde med meg selv, kom jeg imidlertid frem til at det ikke egentlig var han som sto i veien for at jeg kunne falle for han. Daten min var jo en kjempefyr, og vi hadde det jo definitivt hyggelig i hverandres selskap. Som deg har jeg vært singel veeeeldig lenge, og tanken på å plutselig skulle sitte der i et forhold var både uvant og litt skummel. Jeg må også innrømme at nettdatingkonseptet føltes litt rart oppi det hele.

Jeg var inne på tanken å avlyse hele daten, men bestemte meg for å gi det en sjangse til etter å ha innsett at det kanskje ikke bare var han som spilte inn på hvordan mine følelser utviklet seg, men like mye min egen innstilling.

Enden på visa: vi har nå vært på både date nr. tre, fire, fem og femten, og det ser ut til at jeg er i ferd med å få meg kjæreste. Og han er helt fantastisk!!

Moralen: ja, dating skal være gøy, og man må ikke nødvendigvis ha følelser eller forhåpninger om det fra starten av. Følelser kan endres og/eller oppstå etterhvert. Og skulle de ikke det, så har du sikkert lært noe underveis, som kan komme til nytte når du treffer neste date

[AnonymBruker]

Wow, det høres akkurat ut som meg Så koselig at det kanskje går veien!

Jeg syns han er koselig og vi har det jo hyggelig sammen. Og jeg kjenner jo at jeg har lyst å tilbringe mer tid med han. Men så sitter jeg samtidig med følelsen av at det likevel er noe som mangler.

Også er jeg litt redd for at det som er problemet er at jeg har sett for meg (ubevisst) hvordan en evt kjæreste skal være/se ut ellersånn. Dette er sikkert mest sannsynlig en utopisk forestilling bygget på evt tidligere flammer eller hva det måtte være. Og så er jeg litt redd for at jeg "forelsker" meg i settingen, at jeg endelig har noen å møte og sånn.

Også har det her skjedd litt fort og jeg gikk jo inn i det her uten å ha snakka noe med han på forhånd, og det skal jo faktisk kanskje litt til at man faktisk finner tonen med noen sånn på første møte. Jeg vet ikke, har ikke vært på sånn date før.

Og ja, så er jeg nok litt redd. Og så er det uvant for meg at det går den her veien, jeg er vant med å begynne i andre enden, altså sånn at jeg har gått lenge rundt og blitt forelska i noen (som jeg ikke har turt å ta noe inititativ overfor) men heller subtilt prøvd å bli kjent med via fest og sånn og så har det bare endt opp i tullegreier. Så jeg føler jeg mister litt av den spenningen:P