Dugnadsirritasjon... igjen!

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som irriterer meg over for mye dugnad -har rett og slett ikke overskudd som må til. Klarer ikke holde mitt eget hus engang så eg tenker hvofor må en arrangere all verdens dugnad rundt omkring. Barnehage betaler en for og dersom det er behov for opppussing etc så er det etter min mening en kommunal oppg. De får skru opp prisen då dersom det er så vanskelig å få utføre vaktmestertenester. Når det er sagt er jeg og komplett uduglig til praktisk manuelt arbeid. Er med på å stille for 17 mai etter tur osv men synst det får være visse grenser, Irriterer meg faktisk litt over overaktive foreldre med en hjemmeværende som brenner for at alt kan ordnes med dugnad. Tenk dere om litt. Eg har ikke overskudd etter å reise hjemmefra kl 07 og heime kl 17 for så å følge opp lekser i et par timer og køyre til fra ulike aktiviteter. Da renger jeg faktisk å sove for å fungere neste dag.

[AnonymBruker]

Det er stort sett ikke viljen det står på er min erfaring, men det at man kan være litt mer fleksibel. Hadde ansvaret for dette tidligere, og oppdaget da at alle stilte opp når de fikk valget mellom flere forskjellige tider i stedet for x-x y.

TS her, og jeg våger å si "tull og tøys".

Som sagt har jeg ganske mange års erfaring, på begge sider. Jeg har alltid stilt opp på de arrangementene jeg MÅ- om det er leggetid, jobbetid eller whatnot, jeg får det jo alltid til- om så babyen ligger i selen og hyler eller deadline venter. Det passer kanskje dårlig, og er lite hensiktsmessig, men vi får det til.

Som "dugnadsfordeler" (i 17.mai-komite, lagleder og slikt) har jeg også hatt en god del frivillige aktiviteter. Gjett hvem som melder seg? Det var den personen med babyen på hofta, ja. Og en god del redelige foreldre som synes det er like kjipt som andre, men som ser behovet.

Som en tredje gruppe har du de som melder fra at det ikke passer. Kjipt, men de melder da i alle fall fra. Verre er den fjerde gruppa, som bare lar være å møte opp.

Men altså, folk gjør som de vil. Det er akkurat derfor det er sånn et himla ork å dra i gang 17.mai-komiteen hvert år.

[Mamma1]

Og hvorfor legge slike ting til leggetid? Det finnes mange som er alene med omsorgen, som faktisk ikke har et nettverk av barnevakter.

Det er stort sett ikke viljen det står på er min erfaring, men det at man kan være litt mer fleksibel. Hadde ansvaret for dette tidligere, og oppdaget da at alle stilte opp når de fikk valget mellom flere forskjellige tider i stedet for x-x y.

Når dugnaden er fra 19-21 så sier det seg selv at en 3-åring ikke kan være med. Jeg er dessuten så overarbeidet som alenemamma til tre barn, 100% jobb og 50% studier, i tillegg til 0 avlastning, at jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle orke, on jeg hadde anledning.

Helt enig i det du skriver.

[smilo]

Jeg kjenner meg så igjen i det TS skriver. Og spesielt det emd at de som kommer ofte er de meg babyen på hofta og som i utgangspunktet er i full jobb i tillegg.

Til deg som kommenterte at det er hjemmeværende som styrer med dugnader; Det er slett ikke min erfaring.Derimot har jeg erfart at de som organiserer slike ting ofte er de som er opptatt på alle andre hold også. Og det skyldes ofte at de ikke har samvittighet til å si nei, og ender opp med alle vervene. Jeg har selv vært der, og etter å ha gått på veggen av utmattelse innså jeg at jeg er faktisk ikke nødt til å delta på alt, for verden går fremover allikevel. Men når det nok en gang ikke er andre som gidder å stille, så klarer jeg ikke å si nei, for det går til slutt ut over mitt (og ikke minst ditt) barn.

Hvordan ser dere for dere at vi skal få inn nok penger til fotball-lag, håndball-lag, ski, korps osv uten frivillig innsats av de foreldrene som har unger som deltar? For dem som ønsker å betale seg ut så kan jeg skjønne det..på en måte..Men hva med alle dem som ikke har råd til å betale? Skal de ungene stå uten noe tilbud i det heletatt?

Til deg som kommenterte at det er midt i leggetiden: Det er jo litt rart at det ikke er midt i leggetiden til andres unger også da? Og det er faktisk lov å foreslå et annet tidspunkt om det ikke passer. Det kan jo være andre som tenker det samme.

Til alle dere som er negative til dugnader; Jeg kan love dere at det er faktisk mye moro dere går glipp av. Og ikke minst nye bekjentskaper

[AnonymBruker]

Alle disse dugnadene kan faktisk virke ekskluderende for barn som har foreldre som av en eller annen grunn ikke kan eller vil stille. Hva enn som er årsaken: det hadde vært bedre om man hadde fått inn pengene på anre måter, enten det hadde vært høyere priser eller mulighet til å velge mellom å f.eks. a) betale, b) delta på dugnad, eller c) stille opp på noe annet. Prisene burde i tillegg ha vært differensierte, slik av barn med f.eks. arbeidsledige eller syke foreldre likevel fikk mulighet til å delta.

Noen elsker å "lide" seg gjennom dugnader, og legger ut om sin egen heltemodige innsats med babyer på hoften og overtrøtte unger om de drar med seg rundt omkring mens pleietrengende besteforeldre ligger alene og de må si nei til å jobbe selv om det er krise på jobben. Andre prioriterer andre ting, og det bør det også være aksept for.

[Gjest Gammel traver]

Jeg har sett gjennom mange år mange, mange rare reaksjoner på dugnader, og ikke minst unnskyldninger for ikke å stille. Man kan ikke annet enn måpe når man får en telefon der en foreldre sier de IKKE kan levere vaffelrøre på turnering fordi de får besøk i helgen. Hallo??? Det tar riktignok 5 minutter å piske sammen vaffelrøren, og personen bodde 3 minutt unna turneringen, så dette var årets desidert teiteste. (Personen kjørte sitt eget barn til turneringen)

Eller h*n som ikke kunne stå en time i kiosken fordi da fikk ikke h*n sett barne sitt i hele turneringen.... Neida, det var vel ikke andre foreldre som ikke fikk med seg hele turnerinen, og vi alle ville vel gjerne det?

Jaja, gleder meg i alle fall over alle de som bidrar på SIN måte

[AnonymBruker]

TS her, og jeg våger å si "tull og tøys".

Som sagt har jeg ganske mange års erfaring, på begge sider. Jeg har alltid stilt opp på de arrangementene jeg MÅ- om det er leggetid, jobbetid eller whatnot, jeg får det jo alltid til- om så babyen ligger i selen og hyler eller deadline venter. Det passer kanskje dårlig, og er lite hensiktsmessig, men vi får det til.

Som "dugnadsfordeler" (i 17.mai-komite, lagleder og slikt) har jeg også hatt en god del frivillige aktiviteter. Gjett hvem som melder seg? Det var den personen med babyen på hofta, ja. Og en god del redelige foreldre som synes det er like kjipt som andre, men som ser behovet.

Som en tredje gruppe har du de som melder fra at det ikke passer. Kjipt, men de melder da i alle fall fra. Verre er den fjerde gruppa, som bare lar være å møte opp.

Men altså, folk gjør som de vil. Det er akkurat derfor det er sånn et himla ork å dra i gang 17.mai-komiteen hvert år.

Hvordan kan du påstå at min erfaring er tull&tøys? Der mistet du faktisk min sympati.

Jeg er også en "supermor". Jeg har vært alene med to barn fra de var veldig små, uten hjelp fra far.

Jeg har vært trener, lagleder, sittet i FAU, vært aktiv i alle deler av både barnehage og skole, vært på alle avslutninger, deltatt på alle dugnader.

Men pokker om jeg setter meg på min høye hest og ser ned på de som ikke får det til. Det er mye jeg ikke vet om andres situasjon, og jeg er derfor ikke i stand til å dømme - så enkelt er det.

[Wildy]

Jeg har nå to tenåringer, og har tilbrakt utallige 17-maièr med pynting, baking, kaffekoking og rydding. For ikke å snakke om male\rydde\grave\lempe-dugnader. Og FAU, Traffikksikkerhetskomiteen, Cabaretkomite osv osv. For meg har det gått ann å gjøre det fordi jeg har hatt snille naboer\venner som har stilt opp med barnepass. I klassen til den yngste gjorde vi det slik at en gruppe foreldre fikk nøkkel til SFO-lokalene, og holdt aktiviteter for barn og småsøsken der.Enkel kveldsmat, litt film osv, og vips så var kvelden gått. Dette gjorde det fantastisk mye enklere for mange å være med på dugnad. Man kunne være ute og male, eller inne å passe barn.Måtte man gå tidlig pga leggetid var det alltids noen som kunne ta over.

Allikevel har det i alle år vært slik at det er noen foreldre som stiller opp hver gang, andre ser man ikke snurten av gjennom hele barneskolen. De har sikkert sine grunner, jeg orker ikke irritere meg over det. Har hatt mye artig på dugnader, jeg!:-)

[Gjest Kvikklunsj]

Hehe, må le av dere motstandere til dugnad,, en dugnad kan være mye mer enn å snekre fra 19-21 ;-) i helgen feks. Lagde jeg 14 liter vaffelrøre og 4 sjokoladekaker til turnering for min et ene barn. Vi var kun 3 foreldre som stilte til dugnad av 34 barn.. Resten hadde ikke tid/svarte ikke. 2 foreldre med små barn stod hele søndag og holdt kiosken åpen.. Tenk hvis noen andre kunne laget en liter eller to med vaffelrøre?? Eller stått en times tid i kiosken?? Er som regel ikke mer som skal til om ALLE bidrar det de får til..

[Gjest Kvikklunsj]

Beklager skrivefeil!! Forstår meg ikke på iphone altså :-p

[AnonymBruker]

Hvordan kan du påstå at min erfaring er tull&tøys? Der mistet du faktisk min sympati.

Tull og tøys var ikke myntet på din erfaring, men på utsagnet om at det ikke er viljen det står på. Alle kan ha dager der det overhodet ikke passer, eller befinne seg i livssituasjoner der det ikke lar seg gjøre å møte opp.

Men at det for det store flertallet handler om vilje mer enn om mulighet, tror jeg ikke er en overdrivelse. Et nytt eksempel: min datters håndballag skal dra på en lengre tur i sommer. For å få inn penger i lagkassa så det ikke skal bli fullt så svinedyrt, har vi forsøkt å dra i gang en kafe ved idrettshallen. Hver torsdag i to måneder har foreldre hatt valget mellom å stille opp en time eller to i kiosken, eller rigge opp/ned, eller bake kaker. Av de nesten 30 foreldrene på laget er det hittil sju som har vært involvert! De fleste av de sju må da nødvendigvis stille opp flere ganger og gjøre mer jobb. Som kommer alle på laget til gode.

Mulig jeg sitter på min høye hest, det er i så fall en posisjon jeg trives dårlig i

Men jeg kan ikke med min beste vilje forestille meg at alle de andre foreldrene både er forhindret fra kiosktjeneste (jentene trener jo samtidig og kjøres til og fra) OG mangler mulighet for å lage kake, hver eneste torsdag to måneder på rad. Da må det være viljen det går på, i alle fall for en del av dem.

[AnonymBruker]

Jeg velger å se på dugnader som en hyggelig erfaring å ta med seg, det å bli kjent med andre foreldre, det å gjøre ting sammen med ungene. Spesielt nå etter at de er blitt til ungdommer på vgs, så ser jeg at det har vært nyttig å være tilstede for ungene og ungdommene.

Vi kjenner omgangskretsen deres og foreldrene, vi har vært reiseledere på klasseturer, korturer, idrettsarrangement osv osv. Det har gitt meg en unik mulighet til å ha god kontakt med ungdommene, og det har gikk kontaktnett til våre barn som har vært nyttige gjennom hele oppveksten.

Nå vet jeg hvem de henger sammen med, vet hvilke foreldre jeg kan spille på lag med, vi kan nattevandre sammen (nå er det en større bekymring når de er blitt 17-18...) Den etableringen av kontaktnett er bygget helt fra barnehage-tiden, og jeg ser at det har vært nyttig å være med allerede fra de er små.

[AnonymBruker]

Men at det for det store flertallet handler om vilje mer enn om mulighet, tror jeg ikke er en overdrivelse. Et nytt eksempel: min datters håndballag skal dra på en lengre tur i sommer. For å få inn penger i lagkassa så det ikke skal bli fullt så svinedyrt, har vi forsøkt å dra i gang en kafe ved idrettshallen. Hver torsdag i to måneder har foreldre hatt valget mellom å stille opp en time eller to i kiosken, eller rigge opp/ned, eller bake kaker. Av de nesten 30 foreldrene på laget er det hittil sju som har vært involvert! De fleste av de sju må da nødvendigvis stille opp flere ganger og gjøre mer jobb. Som kommer alle på laget til gode.

På slike opplegg har vi de siste årene hatt det sånn at innsatsen i dugnaden knyttes opp til pengene det har tatt inn. Ergo: den som ikke stiller på dugnad, den må da betale mere for turen. Og så har dugnadene vært lagt slik at barna/ungdommene selv skulle stille opp på denne dugnaden. Så her ville jeg ha oppfordret ungene selv til å stå i kiosken den timen de skulle, for dugnaden sin del. Få med ungene!

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var det så enkelt at de foreldrene som ikke stilte på dugnad (det være kiosktjeneste, draktvask eller maling) der fikk ikke poden spille kamp. Det var mye en kunne velge å gjøre gjennom året, noe også pådagtid i helg på cup f.eks, der småsøsken kunne være med. Etter at den praksisen ble innført stillte alle foreldre opp, de som i første omgang nektet kom raskt på pletten når en fortvilet sønn/datter kom hjem og ikke fikk spille kamp fordi mor/far snek seg unna. Alle kan bidra med noe.

[Mixelite]

Jeg synes også at foreldre skal bidra på dugnad, og gjør det så ofte jeg kan selv, men jeg ville bare komme med et innspill til dugnadstvang;

Dersom foreldrene ikke er medlem av klubben, _kan_ man ikke pålegge dem dugnad! Uansett hvor mye ungene har igjen for den dugnadsinnsatsen som legges ned.

Jeg har lyst til å støtte de som sier at ungene kan jobbe. Ikke når de spiller kamper, selvfølgelig, men dersom det er snakk om ekstraarbeid for å få inntekter til en tur de skal være med på...

[Sota]

JEg synes iallefall det er bra at de som "ikke gidder" da får en faktura å må betale for å ikke stille opp!

dette trur jeg bare ville ført til at færre stiller på dugnad. Jeg ville gladelig betalt meg ut av det.

Og alle dere som kommer med deres personlige unnskyldning. Aleneforsørgere, baby, studier, sykdom, skiftarbeid: Ikke interessert. Vi diskuterer ikke deres case, men generelt!