Dugnadsirritasjon... igjen!

[AnonymBruker]

Og nei, ikke irritasjon over dugnader per se, men over foreldre som mener seg fritatt.

Dugnad er ikke spesielt gøy, vi kunne veldig gjerne brukt fritiden annerledes, men har man barn så er det slik det er. På gode dager kan det til og med være litt hyggelig.

Men- siden vi er på et anonymt nettforum- så må jeg bare skrike ut litt irritasjon over de som ikke gidder å bidra. Eller, det er ikke det at de ikke gidder. Det er mer det at de oppriktig mener at de har det så travelt at de ikke trenger.

I dag malte jeg planker sammen med fem andre foreldre. Vi skulle vært seks. Men en halvtime etter at dugnaden startet, kommer sjettemann slentrende og konstaterer at "her var det ikke så mye å gjøre". Og fortsetter med at "Jeg har en baaaaby, og farmor kan passe litt men ikke så mye, så jeg kan vel bare gå jeg".

Vel, hvis du har dratt samme leksa, eller tilsvarende, ovenfor foreldre på dugnad, så husk dette: Av de fem som var der, hadde to tatt dobbelt skift (av plikt, ikke lyst). En annen hadde sykt barn og slitt med å få barnevakt. En tredje kunne ikke se kampene datteren spilte fordi han sto og malte benker på dugnad.

Jepp, det er nok smålig. Men etter å ha sittet i idrettsstyrer, 17.maikomiteer og whatnot, og opplevd gang på gang på gang at andre sniker seg unna fordi de har det så forferdelig "travelt" (de har gjerne bare ett eller to barn også, men gud bedre som de klarer å legge det frem som om de har hele verden på sine skuldre), så er jeg dritt lei dårlige unnskyldninger. Fire timer en gang i året hadde du klart å avse, hvis du bare gadd.

Takk for meg (er helt klar over at dette ikke endrer noe som helst, men da skrev jeg her heller enn å skjelle ut fyren der og da, hehe)

[Aldrisur]

Ååå, som jeg forstår deg!

[Havbris]

Dette høres kjent ut. Har unge voksne "barn" nå - men har stilt opp på det meste i løpet av årene. Loppemarked i korpset,klassekontakt, 17 - mai komiteer, dugnad i barnehage, kakelotterier, innsamlinger til skoleturer, loddsalg osv osv. Jeg tror du bare må leve med at det alltid finnes unnasluntrere som finner underlige forklaringer på frafall.

Jeg sluttet på et tidspunkt å irritere meg, - de som sluntrer unna kan man ikke gjøre noe med. Men - om noen år vil du kunne se tilbake og kjenne at du/dere stilte opp og ha god samvittighet på det!

[Gjest sliten]

Vel,det kan jo av og til være at de faktisk ikke har tid. Måtte nettopp si nei til å sitte i styret i sameiet, fordi vi er så slitne fra før at det er så vidt vi har hodet over vann. Hatt ekstremt mange utfordringer med egen og babys helse, og alle som kjenner situasjonen sier vi må ta vare på oss selv og prøve å få avlastning. Det er ikke så lett da familie er langt unna, og venner har nok med sitt. Men vi kan iallefall passe på å ikke ta på oss mer jobb. Husk at det er ikke alltid du vet alt, alle legger ikke ut om alle problemene i detalj slik at gud og hvermann skal godkjenne evnt fravær.......

[AnonymBruker]

Jeg er med i foreldreutvalget i bhg. Der er det folk som har meldt seg til dette frivillig. Og halvparten av dem, gidder ikke å stille til møter, ikke til arrangementer, de gjør ikke sine tildelte oppgaver. Jeg er sjokkert. En av dem sa på første møte at han hadde vært med i FAU og slikt for eldste barnet sitt hele veien. Det er eneste gang jeg har møtt ham!

De har det så travelt, de. Vi andre som faktisk stiller opp, har også hus og hjem, barn, og krevende fulltisstillinger. Virker som de tror vi er husfruer med store mengder fritid alle andre.

[Havbris]

Vel,det kan jo av og til være at de faktisk ikke har tid. Måtte nettopp si nei til å sitte i styret i sameiet, fordi vi er så slitne fra før at det er så vidt vi har hodet over vann. Hatt ekstremt mange utfordringer med egen og babys helse, og alle som kjenner situasjonen sier vi må ta vare på oss selv og prøve å få avlastning. Det er ikke så lett da familie er langt unna, og venner har nok med sitt. Men vi kan iallefall passe på å ikke ta på oss mer jobb. Husk at det er ikke alltid du vet alt, alle legger ikke ut om alle problemene i detalj slik at gud og hvermann skal godkjenne evnt fravær.......

Dette har jeg stor forståelse for. Det er nok ikke "slike som deg" som blir omtalt i tråden her. Helseproblemer, det å svime i babytåka osv er vel noe som de fleste av oss kan være overbærende med. Og det skal selvsagt ikke være slik at man må legge ut om alt hvis man må si nei til oppgaver som man må dele på.

Jeg tror iallefall at vi snakker om den "generelle" delen av oss - ikke den unntaksvise.

[Gjest Kvikklunsj]

Dere som "ikke har tid/ork osv".. Det gjelder faktisk alle! Men likevel er det vi samme som møter opp, og vi må ta med oss hele slekta, fordi resten av klassen/laget ikke gidder å prioritere dette..

[Gjest Gammel traver]

Jeg er av den eldre garde her. Gjennom mange, mange år har jeg vært med på alle mulige slags dugnader og har hatt tilsvarende verv i både større og mindre varianter.

For meg har det vist seg at det er de samme menneskene som stiller på det meste gjennom årene, mens enkelte foreldre viser seg knapt. Jeg er selvsagt klar over at sykdom og skjulte lidelser er grunn nok til fravær, men jeg siktter ikke til dem, men til disse som har det så travelt...

Når man knapt ser foreldre gjennom 15 år, skjønner man at barnet ikke blir prioritert. Hverken i form av juleavslutning på skolen (joda, vet at det er mange slike og at man ikke kan få med seg alle) ikke i form av å stå på sidelinja og heie når barnet spiller på kamp (joda, vet at enkelte reiser mye) og ikke i form av dugnad (er så fryktelig travelt opptatt)

Poenget mitt er at man gjennom årene har litt bedre tid, og kan stille i de mer rolige tidene. Har man derimot en så travel jobb eller et så hektisk liv gjennom hele oppveksten til barnet, så har man prioriert feil. Jeg hilste for første gang i fjor på en far på idrettsgruppa til mitt ene barn, da hadde barna gått på denne idrettsgruppa i 7-8 år. Jeg synes det er leit at faren ikke har stilt opp for barnet hverken på den ene eller andre måten. Tror dessverre det er mange som har det sånn

Jeg synes det er gørrendes kjedelig med dugnad, men stiller med et smil, fordi jeg vet det er til det beste for barna mine og fordi det er enkelte ting (som idrettslag) som rett og slett eksisterer på grunn av dugnad.

Vi kan alle bidra på hver vår måte, og kan man ikke male, stå i kiosk eller sitte i utvalg, kan man sikkert bake ekstra kaker osv.

Noe av det som er aller verst, er at man sier ja til dugnad, og så stiller man rett og slett ikke opp! Det skaper så store problem feks under turneringer at det er til å gråte av.

Egentlig synes jeg at de fleste er veldig, veldig flinke til å stille, og at vi har det ganske kjekt i sammen på dugnader. Heia Norge for dugnadsånden, og så får vi håpe at unnasluntrere skjerper seg!

[Bernardette]

Jeg velger å håpe at de (vi) som stiller opp på dugnader og annet, innerst inne har det bedre med oss selv.

[AnonymBruker]

det vil alltid være "foreldreløse" barn der ute. Og foreldre som aldri har tid. Man kan enten godta at det er slik eller bruke energi på å irritere seg over det.

[AnonymBruker]

Vel,det kan jo av og til være at de faktisk ikke har tid. Måtte nettopp si nei til å sitte i styret i sameiet, fordi vi er så slitne fra før at det er så vidt vi har hodet over vann. Hatt ekstremt mange utfordringer med egen og babys helse, og alle som kjenner situasjonen sier vi må ta vare på oss selv og prøve å få avlastning. Det er ikke så lett da familie er langt unna, og venner har nok med sitt. Men vi kan iallefall passe på å ikke ta på oss mer jobb. Husk at det er ikke alltid du vet alt, alle legger ikke ut om alle problemene i detalj slik at gud og hvermann skal godkjenne evnt fravær.......

Når man skriver under f.eks.barnehagekontrakten skriver man samtidig under på at man skal delta på dugnader, som i vårt tilfelle er 4 timer iløpet av året. Har man "god nok grunn" til å ikke stille opp er det bedre å si ifra om dette til den som styrer istedet for å ikke dukke opp og folk da irriterer seg.

JEg synes iallefall det er bra at de som "ikke gidder" da får en faktura å må betale for å ikke stille opp!

[Bernardette]

JEg synes iallefall det er bra at de som "ikke gidder" da får en faktura å må betale for å ikke stille opp!

Hvordan mener du man kan bevise om det er giddalaushet er faktiske forhold som gjør at det er umulig å stille?

[AnonymBruker]

Hvordan mener du man kan bevise om det er giddalaushet er faktiske forhold som gjør at det er umulig å stille?

Viss det faktisk er slik at man ikke kan møte, pga sykdom og andre ting så mener jeg man kan forklare til f.eks. lederen eller noe.

Derfor jeg skrev "de med god nok grunn" lenger oppe.

Da kan man sende ut faktura til de som "ikke gidder". Det er jo ikke god nok grunn at man er for travel, ikke får barnevakt og lignende, fordi man får vite om dugnadene i god nok tid, og man har faktisk skrevet under på at man skal delta! Derfor er det bare rett og rimelig over oss andre at de må betale for å ikke møte. Så har man faktisk flere dugnader iløpet av året, og man må ikke delta på alle. Man må bare bruke de timene man er tildelt at man skal bruke iløpet av ett år.

MAn ser jo det at det er de samme foreldrene det gjelder som ikke stiller igjennom oppveksten....

[Mamma1]

Jeg blir sikkert sett på som giddalaus, det får bare være. Jeg er alenemamma med.tre barn, der den yngste ikke kan være alene. Jeg har heller.ikke barnepike jeg kan bruke, for det første fordi de koster penger og for det andre så vet jeg ikke om noen. Det er en del som er i samme situasjon. Jeg tror faktisk, om jeg hadde hatt muligheten, at jeg ville sett på dugnad som avslapping.

[Gjest Kvikklunsj]

Mamma1: Alle mine fire barn er som regel med på dugnader, da vi alltid stiller begge foreldre. Vi er ikke noe superfamilie eller noe sånt, men prioriterer de få dugnadene som er i året.

[AnonymBruker]

TS her.

Du har rett, AB over, som sier at det er bortkastet energi å irritere seg... Men her på lørdag rant det rett og slett over, og jeg måtte anstrenge meg hardt for å ikke være direkte uforskammet mot "slentre-pappaen" som tok det for gitt at han bare kunne skippe alt sammen. Som sagt sto det to stykker der som allerede var på sitt andre skift, siden de stilte for to barn, og en som gikk glipp av datterens kamper (noe som var grunnen til dugnaden i utgangspunktet). Så innlegget var et godt (eller i hvert fall høfligere) alternativ til å hyle "Ja for vi andre har så jævla lyst til å stå her, og vi er slett ikke slitne etter en hektisk jobbuke med masse barneståk og lekser og kjøring til trening, så bare ta deg en kaffe og sett deg i sola, du, så gjør vi din del også!"

Det skal også sies at det er et utslag av lang erfaring med dugnadsarbeid og dårlig respons. På vår skole er det slik at 6. klasse arrangerer 17.mai. Dette vet vi fra ungene begynner i 1. klasse, og allikevel er det et himla ork å få folk til å ofre noen timer av sin dyrebare fritid. Og ja, det er stort sett de samme som stiller opp, gang på gang.

Klart det finnes gode grunner til at man ikke kan delta. Det er det vel ingen som er uenig i, og siden det ikke finnes noen regelbok for dette får man selv avgjøre hva som er gode grunner. Det er bare verdt å huske på at når man ikke gjør sin del, ender det som regel med at noen andre må gjøre det.

Det er også forskjell på må-dugnader og det å frivillig ta på seg arbeid- det siste er det jo helt kurant å takke nei til når man føler at man ikke har tid. Faktisk er det jo mye bedre å takke nei, enn å føle seg tvunget til å si ja og så ikke utføre jobben skikkelig.

Skal ikke bruke masse tid på å irritere meg over noe jeg ikke kan gjøre noe med. Men tillater meg dette pipet av frustrasjon, siden jeg er den som alltid har stilt opp uansett hvor sliten, travel og barnevaktløs jeg er (kroneksempel fra noen år tilbake: feiing av en hel idrettshall med hylende baby på ryggen ). Ikke fordi jeg vil pusse på glorien min, men fordi idrettslag, barnehager og 17.maikomiteer går ad undas hvis mange nok skulker unna. I tillegg er selve dugnaden den "enkle" delen av jobben. Bak hver dugnadsliste står det som regel frivillige som har brukt enda mer på planlegging, innkjøp, utsendelser osv, og da synes jeg det er direkte frekt å unndra seg den lille biten som kreves for å få systemet til å gå rundt.

[makkapakka]

folk gidder ikke, enkelt og greitt. Det er nok av andre som kan ta det mener de.

[Mamma1]

Mamma1: Alle mine fire barn er som regel med på dugnader, da vi alltid stiller begge foreldre. Vi er ikke noe superfamilie eller noe sånt, men prioriterer de få dugnadene som er i året.

Flott for dere. Her er dugnadene som regel lagt midt i leggetiden til yngste, så det er ingen mulighet..

[Gjest Kvikklunsj]

Ok. Det er ikke i leggetiden til noen andre også da? Tenkt på det?

[AnonymBruker]

Ok. Det er ikke i leggetiden til noen andre også da? Tenkt på det?

Og hvorfor legge slike ting til leggetid? Det finnes mange som er alene med omsorgen, som faktisk ikke har et nettverk av barnevakter.

Det er stort sett ikke viljen det står på er min erfaring, men det at man kan være litt mer fleksibel. Hadde ansvaret for dette tidligere, og oppdaget da at alle stilte opp når de fikk valget mellom flere forskjellige tider i stedet for x-x y.