Dere som har barn med psykopater...

[AnonymBruker]

Tenker dere noen gang på/bekymrer dere over at psykopati ofte er arvelig? Er dere redd for at barna har arvet psykopatien? Og tror dere dere hadde greid å se symptomene når det gjelder deres eget barn?

og hvis dere har en mistanke om at barna deres er psykopater, tar dere forhåndsregler når det kommer til barnets sosiale situasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg velger å kalle det personlighetsforstyrrelser og ja, jeg er bekymret for at min sønn skal bli lik sin far, da dette er arvelig i hans slekt... Men nå som jeg har kommet bort fra han og vi ikke lenger bor sammen, så håper jeg på at det kan minske sjansene for det... Jeg hørte også her på radioen at noe empati er medfødt mens mye også kan læres ved at man øver på å sette ord på følelsene. Etter jeg hørte dette vil jeg si at jeg har tenkt mer over at jeg ikke vil si ting som "nei, det gjorde ikke vondt" eller "det er ikke noe å grine for" osv, men heller spørre om hva som er vondt eller hvorfor han gråter, om han er lei seg osv... Foreløpig er han jo veldig liten og nesten bare søt og snill og jeg roser han masse og forsøker å være det beste forbildet.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre når han furter. Han går i en krok for seg selv og er egentlig slik faren er når faren furter. Foreløpig har jeg enten oversett det eller forsøkt å få han på andre tanker, men jeg er egnetlig redd for å gjøre feil. Hva ville dere har gjort?

Hilsen litt bekymret

[AnonymBruker]

Gi han masse kjærlighet og si til han ofte at du er glad i han, slik at det blir naturlig for han at man sier det man føler. La han se at du også har følelser, føler med dyr etc som har det vondt.

[AnonymBruker]

Ikke helt det du spør etter, men jeg er datter av en psykopat som er innesperret pga handlingene sine. Jeg er 25 år og absolutt IKKE lik min far, men jeg har i mange år vært klar over hvor syk han er, så jeg har passet på å gå til psykolog for å snakke om det og få meg selv litt evaluert. Psykologen sa at jeg ikke er noe lik min far etter det hun har forstått, og jeg gikk til henne ganske lenge.

Jeg føler meg ikke som ham, jeg vokste heller ikke opp med ham, men en kjærlig mor som behandlet meg så langt unna det han behandlet andre som man kan komme.

[Mamma1]

Tenker dere noen gang på/bekymrer dere over at psykopati ofte er arvelig? Er dere redd for at barna har arvet psykopatien? Og tror dere dere hadde greid å se symptomene når det gjelder deres eget barn?

og hvis dere har en mistanke om at barna deres er psykopater, tar dere forhåndsregler når det kommer til barnets sosiale situasjoner?

Min datter er nå 12 år og, ja, jeg har vært, og er, redd for at hun skal arve dette... Så langt har jeg ikke oppdaget noe spesielt, men hun er veldig sint, ofte, og kan være veldig slem..

[Gjest Gjest]

Forskningen sier :- ja, det kan arves, men det kan også forebygges! Barn av psykopater bør trygges ved å ha FLERE NÆRE OG KJÆRLIGE OMSORGSPERSONER. De bør svømme i kjærlighet og oppmerksomhet. Det er helt avgjørende. Trapp ned jobb/karriere, besøk besteforeldre, tanter onkler, la så mange som mulig få være så nær som mulig. Kjærlighet døgnet rundt!!

Det er vel verdt å investere i barneårene, for når skjevutviklingen først er etablert og barnet blir stor og voksen, da er det for sent å rette på noe. Psykopati er som kjent uhelbredelig.

[Gjest far 38]

Jeg var skikkelig redd for at sønnen min skulle arve dette fra sin mor, men det virker som at han er ok og normal. At han er preget av morens oppførsel og personlighetsforstyrrelse er naturlig, men det virker ikke som at han fører dette videre.

[makkapakka]

Sønnen min har fra veldig tidlig hatt veldig godt utviklet empati, men likevel veldig behov for kontroll.. så jeg vet ikke.

håper selvsagt ikke det skjer.

[Mamma1]

Forskningen sier :- ja, det kan arves, men det kan også forebygges! Barn av psykopater bør trygges ved å ha FLERE NÆRE OG KJÆRLIGE OMSORGSPERSONER. De bør svømme i kjærlighet og oppmerksomhet. Det er helt avgjørende. Trapp ned jobb/karriere, besøk besteforeldre, tanter onkler, la så mange som mulig få være så nær som mulig. Kjærlighet døgnet rundt!!

Det er vel verdt å investere i barneårene, for når skjevutviklingen først er etablert og barnet blir stor og voksen, da er det for sent å rette på noe. Psykopati er som kjent uhelbredelig.

Ja, dette må jo gå galt. De fleste som har barn med en psykopat er alene om omsorgen, hvordan skal de kunne trappe ned på jobben? Ha tid til å besøke alle potensielle omsorgspersoner osv..

[Gjest Gjest]

Moren til min manns barn har en personlighetsforstyrrelse med klare psykopatiske trekk, og deres yngste er skremmende lik henne. Hun har ikke engang begynt på ungdomsskolen, men er svært utagerende, lyver, manipulerer, stjeler, driver svært avansert splitt og hersk og mer.

Skremmende!

Beklageligvis gjør denne moren også sitt beste for å ødelegge for samvær, så den innflytelsen vi har på den yngste er marginal.

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid med en psykopat med rusproblemer, som igjen er sin egen far opp ad dage.

Forsøkte å lese meg opp på dette, og fant, som noen skriver over her, at et godt nettverk ellers, kan være med på å motvirke en uheldig utvikling.

Som kommende alenemor med dårlig nettverk og ingen annen familie rundt meg, turte jeg rett og slett ikke å fullføre, jeg tok abort 11+6 uker på vei. Jeg hadde bare oddsene mot meg, følte jeg.

[Gjest WendyClear]

Jeg lurer på hva dere henviser til når dere snakker om psykopater, da det er mange forskjellige oppfattninger av hva dette er. Det finens jo ingen diagnose på dette, hvordan vet dere da om en person faktisk har denne "personlighetsforstyrrelsen" og om den kan være arvelig.

[AnonymBruker]

Etter åtte år i "helvete" hvor jeg hele tiden lurte på hvordan jeg noengang skulle kunne bli fri og meg selv igjen, trenger jeg ingen diagnose for å konstantere at personen jeg levde sammen med hadde personlighetsforstyrrelser. Det var jo dette jeg lurte på i så mange år, er det han eller er det meg, slik han sa, at det er noe galt med. Jeg kan fortsatt ta meg selv i å fundere på om det kanskje var meg likevel, men heldigvis har jeg mange rundt meg som kan bekrefte slik de også opplevde han og hvordan jeg en dag bare ikke var den de kjente lengre.

Det jeg mener er at de som lever i slike forhold, vet innerst inne. Jeg så også klarere og klarere sammenhenger fra hans oppvekst og fra hans mors oppvekst, en totalt manglende empati for andre enn selv selv. Det er klart jeg er bekymret for vårt felles barn.

[AnonymBruker]

Samme som ovenfor - når man har levd sammen med en slik person vet man det.

Han brøt meg totalt ned, det var psykisk vold gjennomført på en så innfløkt måte at han skulle hatt en Oscar. Han satte meg opp mot min egen familie/egne venner, uten at jeg visste at det var han som trekte i trådene. De iskalde øynene hans hver gang noe gikk han imot, hånlatteren, de mange ansiktene, smilet som lekte rundt munnen hans hvis jeg gråt. Jeg kontaktet min lege, som sa rett ut at mannen var/er livsfarlig. Jeg ble satt på kraftige antidepressiva og fikk hjelp av min familie til å komme meg unna. Man skal ikke være redd sin "kjære".

[Gjest WendyClear]

Så dere snakker om en person som ikke eier empati og som mishandler andre psykisk eller fysisk. Jeg sier ikke at det ikke finnes slike personer med eller uten diagnose. Jeg bare lurer på hva folk mener når de snakker om psykopater, for enkelte tror jeg har et inntrykk av at dette faktisk er en psykisk sykdom.

[Gjest mormor]

Ser det er mange som lider under grusomhetene til antisosiale menn/kvinner. Min datter har dessverre blitt offer etter tolv års mareritt. Etter samlivsbrudd blev det enda verre, og hennes eks. samboer har greid å få omsorg for barna til tross for en ny dom for vold mot eldste datter. Hun ønsker ikke samvær med far og mor får skylden for det og barnevernet må derfor overta omsorgen slik at hun må tilbakeføres til en far som mishandler henne. Det skal sies at hans tante har jobbet i brnevernet og hans søster har en venninde i samme vesen. Han manipulerer advokater, psykiatrien, barnevern og rettsdommere. Hans mor blev innlagt for en lidelse i frontallappene i femtiårsalderen og har samme tendens til utagerende og antisosial adferd, hun har aldri brydd seg om barnebarna. Min store skrekk er nå at jentene blir ødelagt for livet, da far bruker svært brutale metoder påde fysisk og psykisk overfor barna. Til tross for gjentatte dommer over en årrekke, siste fra april dette år, blir ikke dette tatt hensyn til av barnevernet. Han har fritt spillerom i hele vårt fylke.

Fortvilet mormor

[Gjest Gjest]

Ser det er mange som lider under grusomhetene til antisosiale menn/kvinner. Min datter har dessverre blitt offer etter tolv års mareritt. Etter samlivsbrudd blev det enda verre, og hennes eks. samboer har greid å få omsorg for barna til tross for en ny dom for vold mot eldste datter. Hun ønsker ikke samvær med far og mor får skylden for det og barnevernet må derfor overta omsorgen slik at hun må tilbakeføres til en far som mishandler henne. Det skal sies at hans tante har jobbet i brnevernet og hans søster har en venninde i samme vesen. Han manipulerer advokater, psykiatrien, barnevern og rettsdommere. Hans mor blev innlagt for en lidelse i frontallappene i femtiårsalderen og har samme tendens til utagerende og antisosial adferd, hun har aldri brydd seg om barnebarna. Min store skrekk er nå at jentene blir ødelagt for livet, da far bruker svært brutale metoder påde fysisk og psykisk overfor barna. Til tross for gjentatte dommer over en årrekke, siste fra april dette år, blir ikke dette tatt hensyn til av barnevernet. Han har fritt spillerom i hele vårt fylke.

Fortvilet mormor

For en forferdelig situasjon.

Dette er utrolig vanskelig. Særlig når det har gått så langt som i det tilfellet du beskriver. Din datter og ditt barnebarn er dessverre ikke alene i den situasjonen. Det er helt utrolig hvordan psykopater klarer å manipulere hjelpeapparatet.

Eneste rådet jeg kan gi er å være sterke og gjør alt dere kan gjøre. Gi barnet mye kjærlighet og trygget når barnet er hos dere. Og finn en god advokat hvis dere velger å gå til ny sak.

Jeg vil anbefale en bok som heter "Manipulasjon". Den er skrevet av Grethe Nordhelle som er både advokat og psykolog. http://www.bokkilden...oduktId=3784453

Jeg vil også tipse deg om foreningen "Epitel" som har kompetanse på psykopatofre. http://www.epitel.info/index.php

[Gjest Ashley_Johanna]

Jeg har vokst opp med en far som er "sjarmerende tyrann". Jeg er ikke som han,men merker at oppveksten med han har satt sine spor. Jeg mener (selv om jeg vet det er idiotisk) at man ikke skal vise smerte og at gråt er et tegn på svakhet. Jeg har et stort behov for kontroll..

Men jeg tror ikke jeg har arvet noe genetisk..ikke søsknene mine heller. Som flere andre sier, det beste middelet for forebygging er å gi masse av det "psykopatene" mangler -kjærlighet, empati, omsorg!

[AnonymBruker]

Min datter er nå 12 år og, ja, jeg har vært, og er, redd for at hun skal arve dette... Så langt har jeg ikke oppdaget noe spesielt, men hun er veldig sint, ofte, og kan være veldig slem..

Anonym poster: a955478d0b68322742a06313645b5769

[Gjest fri som fuglen]

Jeg har en 6 år gammel sønn som er barn av en mann med dysosiale personlighetsforstyrrelse.

Far og sønn har aldri møtt hverandre, vi har kun kontakt med guttens besteforeldre på farens side.

Sjansen er større for å arve de verste sidene hvis barnet vokser opp med den syke. Det har ikke min sønn gjort, men, jeg ser mange likhetstrekk. Min sønn har bestandig slitt med enorme raserianfall (mer enn det som er "normalt"), han rev bl.a dører ut av hengslene når han var bare 2 år gammel, i sinne. Jeg ser at det svartner for han. Vi får nå hjelp av psykologer, slik at jeg kan hjelpe han til å kontrollere sinnet sitt bedre. Merket allerede når han var 2 mnd gammel at han var fryktelig sta og hadde et veldig temperament.

Jeg ser mange flere likhetstrekk fra faren, desverre. Men, for å være en "ekte" psykopat, må man ha nærmest totalt fravær av empati. Og sønnen min har masse empati. Han har fått en lillebror (1,5 år siden) og har aldri vist tegn til sjalusi e.l. Han viser mye kjærlighet ovenfor lillebroren og passer veldig på han når vi er ute. Det er gost å se.

Det beste vi kan gjøre for barna våre er å holde dem LANGT unna den som er psykopat, og gi dem en best mulig oppvekst.

Stå på, alle dere andre kvinner og jenter som har levd med en psykopat, og dere som lever med en. Det finnes en bedre verden, og ære være dem som klarer å finne veien til den! Vær sterk.