Bare krangling allerede -

[Gjest Izzy]

Er nå gravid i uke 21, Det var ikke planlagt, jeg og barnefaren hadde ikkje kjent hverandre mer enn 4 mnder, da vi fant det ut, og itillegg var det et avstandsforhold. Vi bor på hver vår side av landet. (75 mil)

Jeg 28, han 32.

Barnet er likevel ønska,og heldigvis av oss begge. Men jeg gjorde det slutt, for jeg skjønte fort at vi rett og slett ikke passer sammen, mye krangling og jeg hadde ikke det rette følelsene for han. Han derimot ville at vi skulle kjøpe hus og alt NÅ siden vi nå ventet barn. (På hans hjemsted, uten diskusjon). Noe som for meg var uaktuelt.

Dette byr selvfølgelig på utfordringer og er ingen ønskesituasjon

Allerede nå krangler vi hver gang vi prates om rekkefølge av etternavn (Han vil at ungen skal ha han sitt sist, jeg vil ha mitt sist)

Han sier han SKAL ha ungen 50% fra ungen er 1 år, selv om vi bor på hver vår side av landet, og at han skal dra inn advokat for å få det på kontrakt. Han krever og å få ha pappaermisjon full tid, (og hvis ikke jeg vil la han bo her de ukene så skal han ha ungen hos seg.)

Dette gjør meg så stressa, ikke misforstå meg, jeg vil at han og ungen skal ha et godt forhold til hverandre, og at han skal få ha tid med ungen så mye som mulig, MEN jeg nekter å gå med på at ungen skal bli sendt med fly annahver uke, og ha to barnehager og alt som han sier. Det er jo ikke det beste for ungen mener jeg.

Jeg blir så stressa av alt dette maset hans, kan han kreve dette?

[AnonymBruker]

komplisert situasjon.

jeg synes ikke det er gunstig for barn å bytte hjem anna hver uke fra fylte 1 år,når barnet må bytte barnehage,reise med fly osv..en annen ting om dere hadde bodd i samme by.

og hvordan mener han det skal løse seg med fly? skal du reise ned med ungen han ta imot så reise hjem igjen..åså når barnet skal hjem må han reise opp til deg åså hjem igjen? 1 åring kan ikke reise alene med fly...

når det gjelder navn synes jeg ikke det er den aller største problem stillinga her..samtidig som jeg forstår du ønsker å gi ditt barn ditt etter navn som blir bruksnavnet.hva med å gi han den kampen å da du får bestemme noe annet som er viktigere? evt bindestrek så det blir uttalt i et`? Berg-Hansen?

[LongKissGodnight]

Tror nok at om han skulle hatt krav på det så måtte han bo mye nermere deg i avstand for å ha krav på delt foreldrerett. Ikke på hver sin del av landet. Det vil jo ikke være gunstig for barnet i lengden. Fant noen linker til deg,mulig de kan være til hjelp.

http://www.advokatselbo.no/skilsmisse/foreldrerett

http://forum.snartmamma.com/archive/index.php/t-5673.html

[Gjest Izzy]

Tror nok at om han skulle hatt krav på det så måtte han bo mye nermere deg i avstand for å ha krav på delt foreldrerett. Ikke på hver sin del av landet. Det vil jo ikke være gunstig for barnet i lengden. Fant noen linker til deg,mulig de kan være til hjelp.

http://www.advokatselbo.no/skilsmisse/foreldrerett

http://forum.snartmamma.com/archive/index.php/t-5673.html

Takk for nyttig linker.

Ja, han mener faktisk at vi skal reise opp og ned en gang hver, hver uke fra ungen er ett år, til han kan reise alene selv.

Han syns jeg er egoistisk Som ikke unner ungen å ha en far 50%, mens jeg syns han er egoistisk, som bare tenker på seg selv, og ikke hva som er best for ungen.

[AnonymBruker]

Takk for nyttig linker.

Ja, han mener faktisk at vi skal reise opp og ned en gang hver, hver uke fra ungen er ett år, til han kan reise alene selv.

Han syns jeg er egoistisk Som ikke unner ungen å ha en far 50%, mens jeg syns han er egoistisk, som bare tenker på seg selv, og ikke hva som er best for ungen.

jeg synes han er egoistisk.får følelsen at du tenker mye mer på barnets beste enn det han gjør. å ha 50 % er ganske vanskelig når dere bor langt fra hverandre..

min far flyttet til andre siden av landet da jeg var rundt 9 år...vi var der kun i ferier osv..dette pga skole gang og penger så klart.

selv om jeg er kjempe glad i pappa tror jeg det hadde vært et slit å reise annen hver uke til en annen side av landet.men da han bodde i samme by som oss var vi der mye oftere....tviler på rent praktisk sett at den løsningen han har sett for seg er mulig å gjennomføre...og synes også det er ulogisk å prøve å gjennom føre noe slikt vis man har barnets beste i tankene.

[Gjest Izzy]

jeg synes han er egoistisk.får følelsen at du tenker mye mer på barnets beste enn det han gjør. å ha 50 % er ganske vanskelig når dere bor langt fra hverandre..

min far flyttet til andre siden av landet da jeg var rundt 9 år...vi var der kun i ferier osv..dette pga skole gang og penger så klart.

selv om jeg er kjempe glad i pappa tror jeg det hadde vært et slit å reise annen hver uke til en annen side av landet.men da han bodde i samme by som oss var vi der mye oftere....tviler på rent praktisk sett at den løsningen han har sett for seg er mulig å gjennomføre...og synes også det er ulogisk å prøve å gjennom føre noe slikt vis man har barnets beste i tankene.

Nettopp. Jeg er skillsmissebarn selv og syns det var slitsomt å bo to steder, og det var i samme boligfelt. Her er det snakk om en annen by et annet sted i landet.

Jeg blir så frustrrt av at han ikke ser at 2 bosteder med den avstanden og 2 barnehager osv ikke er bra. Slitsomt når han truer med advokat og at sier han skal ha kontrakter på det ene og det andre. Jeg håpet å få et greit sammarbeid. men nå blir jeg bare mer og mer frustrert og sint på han for hver dag, og er redd for hvordan dette skal gå

[AnonymBruker]

beste rådet jeg kan gi er: ikke knull og skap barn med folk som bor langt unna....

[AnonymBruker]

Nettopp. Jeg er skillsmissebarn selv og syns det var slitsomt å bo to steder, og det var i samme boligfelt. Her er det snakk om en annen by et annet sted i landet.

Jeg blir så frustrrt av at han ikke ser at 2 bosteder med den avstanden og 2 barnehager osv ikke er bra. Slitsomt når han truer med advokat og at sier han skal ha kontrakter på det ene og det andre. Jeg håpet å få et greit sammarbeid. men nå blir jeg bare mer og mer frustrert og sint på han for hver dag, og er redd for hvordan dette skal gå

skjønner det er veldig frustrerende når han oppfører seg slik.det er allerede mye som skjer med kroppen når man er gravid..mye man tenker på osv..også itilegg kommer han med slike urimelige ¨krav.

hva med å snakke med noe familie kontor (jeg husker ikke hva det kalles,selvfølgelig) for å få mer greier på hvilke rettigheter du har osv? og hva som er best å gjøre i en slik situasjon.

Ønsker deg lykke til ,håper du får løst det på en god måte

[Gjest Gjest]

Han utfaser seg selv allerede før barnet er født fordi HANS rettigheter tydelig er det viktigste. Han må gjerne herje så mye han vil, men 50/50 på en etåring er uaktuellt. Direkte skadelig for barnet faktisk. Og å flytte et så lite barn så LANGT så ofte er bare til å flire av. Finnes ikke en rettssal i landet som vil gi han medhold i noe slikt.

http://www.skilsmisse.net/samvar.html Noen svar og kontakter.

Du får bare holde hodet kaldt og si minst mulig tror jeg. La ham rase.

[Gjest Askepott]

Min sønn som idag er voksen hadde sin far boende 25 mil unna oss. Han var da min sønn ble født ikke så interresert i barnet men da min sønn vokste til endret dette seg. En dag da gutten var ca et år sto han uten forvarsel på døren og ville ha gutten med seg over helgen reise 25 mil en vei. Klart jeg nektet han var alt for liten og faren for ham en fremmed. Vi inngikk en ordning som gikk utpå at han kunne komme treffe gutten sin et par ganger i måneden hos mine foreldre som en overgangsordning til sterkere bånd var knyttet. Faren fulgte bare opp sporadisk men 5 år gammel kjørte jeg gutten min til Kjevik og han tok fly alene til Fornebu fikk skilt rundt halsen sitte foran med kapteinen og godt ivaretatt av flypersonalet. Det var vel mest hardt for meg vinke adjø mens andre gangen han dro visste jeg at det var godt for han. Jeg har fått mye kjeft for å stå på mitt hva gjaldt nektelse av lange reiser i min sønns første år. Men jeg kan ikke tenke meg en tryggere gutt på seg selv enn ham idag. Jeg skal ikke påstå jeg har æren men intuitivt kunne jeg ikke handlet annerledes.

[AnonymBruker]

Han kan ikke kreve 50%, og retten har ingen mulighet til å idømme 50%. Dersom han går til sak må han kreve samværsrett med mer enn 50%.

Jeg ville ha koblet inn familievernkontoret så raskt som mulig.

[AnonymBruker]

Vel siden dere aldri har bodd sammen er det nok ikke noe i veien for at du får foreldrerett alene. Navn bestemmer du uansett selv, jeg ser ikke poeng med å gi barn fars etternavn.

La fyren true så mye han vil, han kommer ingen vei. Det er ikke noe samlivsbrudd her inn i bildet, dere bor langt fra hverandre, i tilfelle må barnefar flytte på seg.

[AnonymBruker]

Vel siden dere aldri har bodd sammen er det nok ikke noe i veien for at du får foreldrerett alene. Navn bestemmer du uansett selv, jeg ser ikke poeng med å gi barn fars etternavn.

La fyren true så mye han vil, han kommer ingen vei. Det er ikke noe samlivsbrudd her inn i bildet, dere bor langt fra hverandre, i tilfelle må barnefar flytte på seg.

Dette syns jeg var usæriøst. Selvsagt er det et poeng at barnet også har farens navn, han er like mye far som hun er mor. Tenkt litt på barnet, ikke bare på foreldrene. Det er også anbefalt for barnets del at foreldrene har delt foreldreansvar (som ikke er det samme som samværsfordeling, men som ivaretar barnets rettigheter i forhold til far.) Ettersom far ønsker dette, tror jeg du vil få problemer med å nekte han delt foreldreansvar. Du kan likevel ha hovedomsorgen.

Når det gjelder samvær, kan ikke retten idømme 50/50 fordeling, så det kan du ta med ro. Dersom du ammer barnet, står du enda sterkere i det å ikke kunne sende fra deg et lite barn, så om du fremdeles ammer etter barnet har fyllt 1 år, er det selvsagt ikke aktuelt med lengre samvære med far, uten deg.

Han har heller ikke rett til pappaperm, du har rett til å ta ut full perm, også fars uker, men du kan velge å gi dem til han om du vil.

Jeg vil anbefale dere å ha en samværsplan den første tiden, og så følge med hva som vil være best for barnet etterhvert, og justere samværet etter hva som er best for barnet.

Barnet kommer til å være nærmest knyttet til deg den første tiden, og dermed er det far som må flytte nærmere om han ønsker hyppigere samvær. For både barnet og din sin del, vil jeg anbefale at dere har samværene hjemme hos deg den første tiden, slik at barnet er i kjente omgivelser, men at pappaen kan etablere egne bånd til barnet ved at du eksempelvis går på soverommet og sover, pappaen tar barnet med ut og triller osv. Det er ikke lett å sende fra seg en baby, så å "svelge" å ha barnefar litt på besøk er nok mye lettere enn å sende barnet langt avgårde. Du kan jo også dra til han på besøk sammen med babyen, slik at du og babyen også blir kjent med hans omgivelser og familie, i en trygg setting.

Hilsen en annen med barn i magen som ikke er sammen med barnefar, som også har barn fra før.

[Gjest Izzy]

Takk for råd og svar.

Det er ikke lett å bli mamma for første gang med så mye ekstra å tenke på i tillegg.

Jeg ønsker som sagt at ungen skal få ha et så godt forhold til faren som mulig, Er skillsmissebarn selv med en mor som nektet far min i lang tid å ha kontakt, dette er ikke noe jeg ønsker for min unge. Men det er måten han krever og truer med alt på uten å tenke på hva som egentlig fungerer i praksis og hva som er best for ungen som provoserer meg. Han mener at 50% omsorg er best for ungen uansett virker det som.

Jeg er også enig i at ungen skal få ha begge våres etternavn, men jeg vil ha mitt som hovednavn da ungen faktisk skal bo hos bare meg det første året, det er jo jeg som skal gå på helsekontroller og alt, og da føles det mest naturlig at mitt ettenavn blir brukt, siden jeg ikke har et forhold til faren.

Om vi ikke blir enige så er det jeg som bestemmer såvidt jeg har forstått?

Jeg har funnet mye info nå, og ser vel at han har lite å komme med for å få igjennom de kravene han ha, uansett hvor mye han truer med advokat.

Jeg bare håper han roer seg, sånn at jeg klarer å forholde meg til han, for akkurat nå så koker det inni meg, og jeg merker at morsinstinktet har slått for fullt inn om at jeg vil mitt barns beste.

[Gjest Gjest]

Tror nok du bare kan roe ting helt ned. Selvom det de siste årene har vært mye snakk om fars rettigheter og likestilling på de områdene osv.. Vil nok ikke far komme noen vei med dette i det norske rettssytemet, så lenge det er snakk om såpass stor avstand, dere har aldri bodd sammen og det her er snakk om et lite barn. Hvis det skal være snakk om at et barn skal ha delt bosted, skal ting være lagt til rette for at barnet skal kunne ha det. Far kan snakke så mye han vil om sine rettigheter i dette tilfelle, men til syvende og sist, så er det hva som er til barnets beste som teller. Og så sant det ikke er noe riv ruskende galt med deg som mor, så len deg godt tilbake og nyt graviditeten (ikke la far stresse seg opp på det områdete, bare med det viser han jo at han ikke tenker på hva som er best for barnet sitt). Jeg har vært i "nesten" samme situasjon, men her var det ikke snakk om så lang avstand, og vi bodde sammen i kort periode da barnet ble født.

[Skylight]

Stress ned og fokuser på barnet i magen!

Han viste seg vel ganske egoistisk idet han tok det som en selvfølge at du skulle flytte til han. Han er selvfølgelig forbanna nå og truer med alt mulig for å psyke deg ut slik at du kanskje flytter deg nærmere han likevel!

Stå på ditt og snakk med han minst mulig. Be han flytte nærmere deg om han vil ha et forhold til barnet sitt. Når tiden går sin gang er det lite han kan stille opp med. Et familievernkontor vil aldri anbefale en slik 50/50 fordeling, men har heller ingen myndighet til å nekte dere. Ettersom barnet blit boende hos deg det første året har far svært få rettigheter og må gå rettens vei hvis du ikke er enig i hans forslag til fordeling.

Pust ut og tenk at barnet i magen har det bedre om du forholder deg så rolig som du kan og ikke stresser.

[ViljaH]

Her er det du som sitter med de gode kortene. Far hisser seg opp og prøver å skremme deg til å signere avtaler ingen rettssal vil tvinge igjennom, for det er hans eneste sjanse til å få det som han vil.

Jeg foreslår at du for å dempe konfliktnivået, sender han et brev der du skriver at du har underslkt hvordan slike saker vanligvis behandles. Skriv konkret og høflig, ikke noe emosjonelt visvas. Gjør så konkrete undersøkelser, snakk med familievernkontoret. I konklusjon skriver du at du ønsker å legge til rette for at barnet skal ha kontakt med sin far, men det blir på barnets premisser. Det er fryktelig stressende for et lite barn å reise så mye, ha to barnehager osv. så det er ikke aktuelt. Argumenter for at dere begge må sette barnets behov og velvære først. Så kan far lese og tenke litt før dere snakker på telefon igjen.

Hvis far ønsker å være en omsorgsperson i det daglige, må han flytte. Ingen myndighet kommer til å holde med ham i at en ettåring skal ha et liv som han krever, med to barnehager. Det finnes fagfolk som synes det er i overkant stressende for en ettåring å måtte forholde seg til 1 barnehage!

[AnonymBruker]

Takk for råd og svar.

Det er ikke lett å bli mamma for første gang med så mye ekstra å tenke på i tillegg.

Jeg ønsker som sagt at ungen skal få ha et så godt forhold til faren som mulig, Er skillsmissebarn selv med en mor som nektet far min i lang tid å ha kontakt, dette er ikke noe jeg ønsker for min unge. Men det er måten han krever og truer med alt på uten å tenke på hva som egentlig fungerer i praksis og hva som er best for ungen som provoserer meg. Han mener at 50% omsorg er best for ungen uansett virker det som.

Jeg er også enig i at ungen skal få ha begge våres etternavn, men jeg vil ha mitt som hovednavn da ungen faktisk skal bo hos bare meg det første året, det er jo jeg som skal gå på helsekontroller og alt, og da føles det mest naturlig at mitt ettenavn blir brukt, siden jeg ikke har et forhold til faren.

Om vi ikke blir enige så er det jeg som bestemmer såvidt jeg har forstått?

Jeg har funnet mye info nå, og ser vel at han har lite å komme med for å få igjennom de kravene han ha, uansett hvor mye han truer med advokat.

Jeg bare håper han roer seg, sånn at jeg klarer å forholde meg til han, for akkurat nå så koker det inni meg, og jeg merker at morsinstinktet har slått for fullt inn om at jeg vil mitt barns beste.

Navn er det du som bestemmer ja.

Gir han seg ikke så får du true med advokat du og, og gir han seg ikke da heller så skaffer du deg en og lar kommunikasjon gå gjennom dem. Det er ikke greit at han kommer med trusler.

[AnonymBruker]

Du har fått mange konkrete gode råd her

Det beste du nå kan gjøre er å skjerme deg selv og ditt ufødte barn for stress. For press og trusler fra den annen part skaper mer stress enn man skulle tro.

Selv hadde jeg en eks som gjennom svangerskapet krevde ditt og datt etter at barnet ble født. Men han var ikke interessert i å være med på feks ultralyd.

Han truet blant annet med at han skulle klare å få "ungen" (som han så pent kalte sønnen) på fulltid uten at jeg noen gang fikk se det. Jeg sa klart fra at han fikk skaffe seg advokat, ta det gjennom den og så derfra.

Etter dette hørte jeg ikke noe mer før han nektet for å kunne være far og trenere DNA-prøve. Og når prøvesvarene kom - ja da var det slutt på all kommunikasjon. Etter det har han ikke svart på henvendelser fra meg eller nå sin store sønn som gjerne vil bli kjent med ham. Så mye for daglig omsorg

[Sophie-Ann]

Siden dere ikke bor sammen, får du foreldreansvaret alene, med mindre du samtykker i at han får delt foreldreansvar. Dette får han ved å underskrive et papir på sykeuset. Jeg sier ikke at du skal nekte ham, bare forteller deg hva som er reglene her.

Det blir ikke praktiskert 50/50 omsorg eller samvære før barnet er fylt 3 år. Dette er en anbefaling fra fagfolk. Så han kan true så mye han vil, retten vil ALDRI dømme 50/50 så lenge barnet er under 3år og avstanden er stor mellom dere, både i geografi og i samarbeid.

Siden barnet er så lite, må han komme på besøk hos deg til å begynne med og deretter øke samværet etterhvert som barnet vokser.

Jeg syns det er en god ide å koble inn FVK allerede nå, slik at dere da kan unngå de største konfliktene senere.

Når det gjelder navn, vil barnet få ditt etternavn, med mindre dere sender inn et annet navn til folkeregisteret.