Presentasjonsangst

[girl95]

Innlegg nr.4 fra TS kan tyde på at dette er mer enn vanlig angst og at "bare-å-hoppe-i-det" taktikken ikke fungerer. Da kan det være på tide å søke profesjonell hjelp.

Hææ hva mener du, har jeg noen psykiske problemer? O_o

[girl95]

JA jeg spurte læreren, og de hadde en slik gruppe i begynnelsen, men da ble det ikke noe av det likevel :/ Syntes det er utrolig synd på de som sliter med å fremføre.

[Gjest -J-]

Hææ hva mener du, har jeg noen psykiske problemer? O_o

Ingenting av det du har skrevet her tyder på det, så ta det helt med ro og ikke hør på slike skremmerier. Ok?

[AnonymBruker]

Dette er nok et politisk ukorrekt råd men ..MIN ERFARING: Det beste er å ta seg en liten styrkedrink før man skal i ilden

hell litt brennevin på en brusflaske og tynn ut. Ta noen store slurker før du skal i gang. Vin kan også funke men brennevin er best. Valium eller Vival er også bra men da må du til legen å få resept eller låne av noen som har

[AnonymBruker]

Du har krav på en eller annen form for tilrettelegging.

Hvis du føler at læreren ikke tar deg på alvor bør du snarest mulig gå til fastlegen din eller bestille time hos en psykriater. Få legeerklæring på at du skal slippe fremføring. Da kan ingen lærer tvinge deg. De kan ikke sette seg over legens avgjørelse.

Dette synes jeg ikke er noen god løsning. Trådstarter greier å stå foran klassen og holde presentasjonen, noe som er bra trening. Vi er veldig mange som ikke har LIKT å holde presentasjoner, og kjent på nervøsitet, skjelving og stamming når vi står der. Det er innenfor normalen! Etter hvert som en blir student og kommer ut i arbeidslivet, blir mange dører stengt om en ikke tør holde en framføring.

Jeg har EI venninne som virkelig har store problemer med dette, hun greier ikke stå foran en klasse, ikke en gang ha muntlig eksamen med to-tre sensorer, uten å kollapse helt. HUN har legeerklæring. Og hun sier selv at hennes største ønske er å overvinne angsten, slik at hun kan få den jobben hun virkelig vil ha.

[AnonymBruker]

Hehe, har var det tips i alle former og fasonger.

Til dere som snakker om psykiatri, legemidler, tilrettelegging, ol;

Idioter. Dette er et problem som går over når TS får nok erfaring.

Hvordan skal folk komme seg gjennom livet, både yrkesmessig og på de fleste andre sosiale plan, om man bruker psykiatriske unnskyldninger for alt mulig?

Hopp i det, vær nervøs, og kjenn den deilige følelsen når du er ferdig. Nyt tiden du har til å feile og trene deg opp, i myndig alder kreves det så mye mer.

[AnonymBruker]

Altså, jeg studerer lærer, og over halvparten av mine medstudenter er pissnervøs for de skal fremføre. Dette er i utgangspunktet veldig utadvendte personer som har valgt seg inn på et studie som leder til en jobb hvor man skal bruke arbeidsdagene på å snakke foran folk. Å være litt nervøs virker bare skjerpende!

[Edvarda]

Tenk å råde en tenåring til å få legeerklæring på noe sånt. Det er jo nå hun skal lære dette!

Eller mente du at hun skal satse på legeerklæring livet ut?

Og den som foreslo å drikke (i førsteklasse på videregående skole!!) burde virkelig revurdere holdningene sine. Møter hun beruset til framlegg får hun iallefall problemer.

Dette er en av de tingene som blir lettere jo flere ganger du gjør det. Veldig mange misliker det i forskjellig grad, men det roer seg og det er iallefall ikke farlig

[AnonymBruker]

angsten blir bare værre hvis du rømmer fra disse situasjonene vet du.

Jeg er 28 år gammel. Ifjor i løpet av studiet mitt måtte jeg holde presentasjon foran 20 medelever.

Jeg hadde allerede hatt en presentsjon tidligere der jeg sa 2 setninger, og ikke lenger kunne si noe. Gruppemedlem måtte komme og ta over, og jeg lå på toalettet med panikkanfall.

så, til neste presentasjon,jeg grudde meg. Hatet det, spurte læreren om jeg kunne få slippe. Men hvor enkelt skal det være? hvorfor skal jeg unngå disse situasjonene? Man blir sterkere av å mestre det - og også stolt av seg selv.

Jeg holdt min siste presentasjon. Forberedte meg og øvde i ca 1 ukestid. hadde på meg komfortable klær jeg skulle ha på meg, og leste og husket utenat og ikke bli avhengig av notater å vimse med.

Også fant ut hvordan jeg kunne holde hendene.

Jeg fikk best karakter i klassen på presentasjonen. Læreren sa til de andre at jeg hadde bedt om å få slippe det, men de sa at de ikke kunne se på meg at jeg var nervøs.

Nå er jeg veldig stolt av meg selv, og om jeg må holde presentasjon igjen så er ikke frykten så stor som den var! Jeg er så glad for at jeg gjorde det, selv om det var helt forferdelig.

Løsningen er ikke å unngå, men å møte frykten og mestre den

[AnonymBruker]

Du er 17 år, og kommer i høyere utdanning til å måtte takle dette.

[Gjest BabyBlue]

Jeg hadde også angst for å fremføre på ungdomsskolen, men av en eller annen grunn løste det seg ganske fint på videregående.

Et enkelt, men latterlig godt tips, er å ikke holde i et flimsete ark. Da har hendene dine lett for å skjelve, og du fumler mye med det når du blir nervøs. Istedenfor holder du en bok bak manus, da har du noe solid å holde i, noe som gjør at man av en eller annen grunn føler seg tryggere. Marker manusets stikkord med farger eller andre ting, slik at det blir lettere å finne frem til ting om du glemmer noe.

Og øv, øv, øv. Jo bedre du kan stoffet, jo lettere blir det. Om du er usikker på stoffet går det til helvete for de fleste med mindre de er ekstremt flinke til å improvisere.

Og det er dessverre ikke en unnskyldning å si at man har angst for å presentere. Det er karakterer som krever muntlige presentasjoner (hvis ikke får du stryk), og da må du bare overkomme frykten. Hva med å øve deg foran noen folk du stoler på, også legge til flere folk, slik at du får en idé om hvordan det er foran klassen?

Og bare tenk deg hvordan du er når andre fremfører. Vil du den som fremfører vondt, synes du det er morsomt om de glemmer noen ord? Hvis ikke: Hvorfor er du da redd for å fremføre for andre? Alle elevene tenker på det samme, enten er det "puh, er glad jeg er ferdig med min fremføring", eller "faen, jeg er den neste!".

Du trenger å eksponeres for frykten din for å bli kurert, og da må du bare hoppe i det

[Gjest BabyBlue]

Dette er nok et politisk ukorrekt råd men ..MIN ERFARING: Det beste er å ta seg en liten styrkedrink før man skal i ilden

hell litt brennevin på en brusflaske og tynn ut. Ta noen store slurker før du skal i gang. Vin kan også funke men brennevin er best. Valium eller Vival er også bra men da må du til legen å få resept eller låne av noen som har

Man skal være litt forsiktig med det der. Tar man piller og blir for sløv kan man glemme ting og ta for lett på det, noe som er verre enn å være et nervøst vrak.

[LovelyMonroe]

Nå har jeg ikke lest noen av de andre svarene, regner med du har fått mange gode

Da jeg gikk på videregående(viss det er der du går nå?) Så hadde jeg også problemer med dette, hadde det helt fra ungdomskolen, og jeg tror alle har hatt en form for angst når man skal fremføre en eller annen gang i livet, og for noen er det vanskeligere å få vekk enn andre. Det hjelper lite å få høre " bare hopp i det..." etc, for det er jo faktisk ikke så lett når man er i din situasjon Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde på ungdomskolen, men jeg husker jeg ofte skulket når jeg hadde fremføringer og hatet det virkelig, men tror jeg måtte gjennom dem... er en stund siden så vanskelig å huske. Men på videregående så ble ting litt annerledes, jeg hadde fått bedre selvtilitt så jeg klarte å si akkurat hva jeg mente til lærerene, og jeg sa enkelt og greit at jeg ikke var intr i å fremføre for alle de andre, jeg kunne gjerne fremføre bare for læreren - for det var ikke å skulke unna jeg ville, men jeg ville ikke fremføre for hele klassen med engang fordi jeg synes det var så ubehagelig. Jeg forklarte at jeg ville jobbe meg oppover og begynne foran læreren, og kanskje bare for noen medelever etterhvert, og når jeg var klar for det - ha foran klassen. Du må bare stå på krava dine, og vise at du er sterk

Jeg gikk på en helt annen skole andre året på vgs og jeg var også et år eldre enn de jeg gikk i klasse med, jeg hadde ganske god selvtilitt(jeg merker hvor utrolig mye mer voksen jeg var i forhold til dem), og de gangene vi hadde små "rett på sparken" presentasjoner gikk det veldig bra, fordi jeg viste at jeg var flink, god nok og strålte der fremme uansett, så var ingen i klassen særlig intr i fremføringen...(har ikke møtt én klasse enda som faktisk følger 100%med, men kanskje like greit). På slutten av vgs pleide lærerene å bare ha at en person eller en gruppe fremførte foran læreren alene, vet ikke hvorfor det ble sånn men tror de så at det var best sikkert fordi en del hadde kommet og vært engstelig før fremføringen, så siste året gikk egentlig veldig greit, men jeg følte da at jeg sikkert kunne gjort det foran klassen, men vi gjorde det alene.

Det er vanskelig å bare hoppe i det, jeg anbefaler deg faktisk ikke i å gjøre det, men å bygge deg sakte men sikkert oppover... tenk deg en trapp, du er helt nede på trappen nå, og det øverste trappetrinner - det er hvor du gjerne vil være, hvor du kan fremføre uten noen bekymringer(eller et litt lavere mål). Men du må ta et og et trappetrinn, du kan ikke bare hoppe opp på det øverste, da kan det hende du detter ned igjen. Bygg deg oppover, og få med deg erfaring på veien ... det første skrittet kan være å fremføre bare for lærer, en eller flere ganger, og etter du har klart dette; HUSK å innse det, husk å si til deg selv at : Oi! Se hva jeg klarte, jeg er jo flink... vær stolt over deg selv!!! De små tingene man klarer er LIKE viktig som alt det andre. Så kanskje neste skrittet/trappetrinnet ditt er å fremføre foran lærer mens en annen elev også er der, eller kanskje to lærere. Osv osv...

Lykke til! Og ikke press deg til noe du ikke vil!

Endret 23. mars 2012 av LovelyMonroe

[LovelyMonroe]

Hææ hva mener du, har jeg noen psykiske problemer? O_o

Nei, du har aboslutt ikke psykiske problemer(i hvertfall ikke ang dette med angst for fremf.). Det er HELT normalt å ha det som du har, det er bare mange som er gode til å skjule det, noen har det ikke, andre synes det går sånn passe greit - vi er alle forskjellige, og at man er engstelig for å fremføre er absolutt helt normalt, og det er ingenting gale i det! Bare en helt normal kroppslig reaksjon

[AnonymBruker]

Heisann ts,

Å ikke like fremføringer og presentasjoner er HELT normalt. Jeg vil for det første anbefale deg at sannsynligvis blir det veldig fort glemt av både deg og ditt publikum i etterkant. Jeg husker INGEN presentasjoner fra hverken andre eller egne på skolen, ei heller i arbeidsliv (jeg er 30). Så det er et sånt kun der og da øyeblikk, også er man ferdig med det og går videre

Ellers vil jeg absolutt anbefale deg å kjenne kroppen din fast i noe, som f eks kjenne beina i gulvet. Det hjelper å føle at man ikke svever eller er "overalt".

Hva er det du er redd for? At noen synes du er teit? At du ikke klarer gjennomført- er du redd for karakteren eller at noen ler av deg?

Karakteren spiller lite i det hele og store, og om andre ler av deg så le og si "dette gikk ikke helt som håpet på" og smil, DET ER HELT NORMALT Å VÆRE USIKKER OG UKOMFORTABEL. Men med øvelse går det mer og mer over etterhvert

Husk at alle superstjerner fra Lady Gaga til Katy Perry blir kjempenervøse før de går på scenen

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, får vondt i magen og kaldsvetter bare ved tanken på å presentere noe. Og jeg har passert 30 og er godt plassert i arbeidslivet.

Som regel unngår jeg presentasjonssituasjoner, noe som vel egentlig er en håpløs strategi, blir jo ikke akkurat bedre av det.

Dog har jeg ved et par anledninger måttet snakke til mange mennesker. Min taktikk har da ikke å "hoppe i det", men å legge lista lavt, som Monroe også beskrev.

Dvs, mitt mål er å reise meg opp, si det jeg skal (gjerne ved hjelp av opplesning fra et ark hvis det gjør meg tryggere) og sette meg ned igjen. Deretter skal jeg klappe meg selv på skuldra for at jeg GJENNOMFØRTE, uavhengig av stotring og stamming..

Lykke til, du fikser dette finfint. Men jeg kjenner igjen følelsen din nå, altså. Tenk bare på hvor ekstra deilig du får det når du er ferdig!

[LovelyMonroe]

Deretter skal jeg klappe meg selv på skuldra for at jeg GJENNOMFØRTE, uavhengig av stotring og stamming..

Dette må TS huske å gjøre, kjempeviktig å klappe seg selv på skulderen!!

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg mer enn normalt redd for fremføringer, men slet lenge med at jeg var livredd sprøyter.

Det jeg gjorde var:

1. Tenke: "Hva er det verste som kan skje?". Jeg kan besvime, javel, det har sikkert sykepleieren opplevd mange ganger før. Ubehagelig ja, men ikke farlig. Har jeg besvimt før? Nei, hva er da sannsynligheten for at jeg gjør det nå? Slik gikk jeg gjennom alle mulige scenarioer og kom frem til at det ikke var så farlig. Feks. for deg kan det jo være greit å tenke at de fleste ikke følger med uansett og at alle vil ha glemt din fremføring innen neste time.

2. Forberede meg godt. I mitt tilfelle gå på do i tilfelle jeg skulle besvime så jeg ikke tisser på meg. Spise noe først siden det da er mindre sjanse for å besvime. Du kan lese stoffet godt, tenke over hvor i klasserommet du vil stå, hvem du skal se på, hva du gjør om du glemmer noe osv. Etterhvert kuttet jeg ned på "sikkerhetsatferd". Altså sluttet ejg å spise først ol. Dette fordi du kan bli avhengig av det og dermed få panikk om du står i en situasjon hvor du ikke har fått nok forberedelsestid.

3. Forestille meg situasjonen. Om og om igjen til jeg ikke følte noe ubehag. Forestil deg situasjonen på en slik måte at den går bra eller mindre bra. Unngå katastrofetanker, men tenk gjerne at du stotrer litt og så retter det opp, ser litt for intenst på læreren, men blir obs på det og så retter det opp. Du forestiller deg altså ikke katastrofescenario, men ting som godt KAN skje for så å forestille deg at du løser det på en fin måte.

Lykke til!

[Gjest Trio]

Belønning etterpå kan fungere som en motbetinging. Kjøp deg noe fint, dra på kino el. Før fremføringen kan du tenke på hva du skal få når da har vært så flink å gjennomføre dette. Når du får belønningen kan du tenke tilbake på fremføringen og at du nå fortjener belønning siden du var så flink. Ellers når du tenker tilbake på det er det lurt å fokusere på hva som gikk bra.

[girl95]

Tusen hjertelig takk for alle herlige svar, skal prøve mange av de gode tipsene og får håpe på det beste Takk igjen for hjelpen.