Gå til innhold

Rettferdig arv?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Bør arven alltid fordeles likt mellom barna?

Utgangspunktet for spørsmålet er to døttre.

Den eldste har alltid arbeidet hardt (ofret mye fritid),

fikk høye karakterer

på skolen, topp utdanning og topp jobb. Har en bra jobb og

jobber ca 60timer pr. uke. Giftet seg med en mann av samme

typen og tjener til sammen ca 1.6 mill pr. år.

Den yngste var en ordentlig "festjente"

som kom seg så vidt gjennom gymnaset og fikk deretter tre barn

som hun har vært hjemme med mesteparten av tiden.

Lite arbeidserfaring,

kun noen deltidsjobber som ikke krever utdanning.

Vært samboer med en

"foretningsmann" fullstendig uten talent som satte alle

pengene over styr. Nå enslig med meget dårlig råd.

Mor er like glad i begge døtrene sine men vet at den ene

trenger pengene adskillig mer enn den andre. Men

skal den "rike" straffes for at hun vært dyktig/heldig delevis

gjennom "forsakelser" som den yngre ikke har gjort?

Jeg står utenfor og ser at moren gir en del penger kun til

den yngste uten at moren har snakket med den eldste

om det. Jeg synes synd på den yngste men klarer

ikke å se at det er helt rettferdig heller.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Abelone

Det er utrolig mye ugreie i kjølvannet av arv... også når det gjelder fordeling av gaver mens foreldrene lever. Jeg er for likebehandling. Tror at barn som blir behandlet veldig ulikt, selv om de "skjønner" grunnen, kjenner at det er forskjell på kjærligheten fra foreldrene, og det er vondt. Så jeg tror på lik fordeling av gaver og arv.

Men jeg har ikke vært i den situasjonen du skisserer opp, og heller ikke i noen lignende, så kanskje jeg ville sett det helt annerledes da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

I levende live har du lov å gi vekk det som passer deg.

Som mor vet hun nok hva hun gjør. Den eldste er klar over det også sikkert?

At andre setter karakterer på disse to jentene synes jeg det lukter av.

Mor kan da leve i mange år enda. Den yngste kan vel blitt noe annet om noen år.

Man kan vel ikke begynne å dele arven den dagen det er aktuelt etter hvor god/dårlig økonomi en har.Vi har heldigvis et lovverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvespørsmålet er vanskelig, men jeg synes det er rettferdig at foreldre som har muligheten til det hjelper barna sine når de har behov for det. Dessverre er det ikke alle som klarer seg like godt gjennom livet, og jeg synes det er riktig at familie hjelper og støtter hverandre. "Å gi likt" er ikke alltid riktig - det kommer an på mottakerens behov, ikke sant?

Ser litt på det på samme måten som hvis man har et sykt barn. Man vil nødvendigvis bruke mer tid og krefter på dette barnet, men det betyr ikke at man er mindre glad i de andre barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Adessón

Labella, jeg trykte på knappen for å svare. Men du svarte i mellomtiden og sa det jeg ville si. På en meget velformulert måte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvespørsmålet er vanskelig, men jeg synes det er rettferdig at foreldre som har muligheten til det hjelper barna sine når de har behov for det. Dessverre er det ikke alle som klarer seg like godt gjennom livet, og jeg synes det er riktig at familie hjelper og støtter hverandre. "Å gi likt" er ikke alltid riktig - det kommer an på mottakerens behov, ikke sant?

Ser litt på det på samme måten som hvis man har et sykt barn. Man vil nødvendigvis bruke mer tid og krefter på dette barnet, men det betyr ikke at man er mindre glad i de andre barna.

At denne muligheten finnes er en av de tingene jeg synes er fint m.h.t. det norske lovverket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Takk for svar!

Selv om jeg ikke er part i denne saken og min egen situasjon

er mere jevn i forhold til mine søsken så har den fått meg til å

tenke en del på hva som er riktig.

Min første reaksjon var at det var riktig at moren hjalp

den yngste som klart trengte det mest. For den eldste

ville bidragene ha liten betydning og hun har mere penger

enn hun trenger. På mange måter har den yngste verdt uheldig

og bør kanskje ikke straffes for det. Men selv om det sikkert er en del

innslag av uflaks og flaks så er det ikke bare det. Den eldste

har alltid vært mere ansvarlig, nøysom, arbeidet hardere og ofret

mere fritid og "moro" enn den yngste. Så det er et ganske stort

innslag av at de deres situasjon er et resultat av deres innsats.

Så det å bruke eksemplet med syke barn er ikke helt riktig. For med

syke barn dreier seg bare om uforskyld uflaks og flaks (vanligvis).

En annen gjest kommenterer at det lukter av at jeg setter "karakterer"

på disse to jentene. Ja vel. Men forskjellen er så åpenbar at det er

vanskelig ikke å tenke på sammenhengen mellom livssituasjon

og hvordan de selv har stilt seg. Jeg synes det er vanskelig å se

hva som er rettferdig men heldigvis kommer sannsynligvis ingen av de

berørte til å spørre meg og jeg har ikke tenkt å si noe selv heller

hverken til de eller andre.

Jeg er klar over at lovverket tillater at en gir til den ene og

ikke den andre. Nå synes ikke jeg hva lovverket sier betyr så mye.

Det er svært mye som lovverket tillater og som de fleste finner umoralsk.

Men hva ville dere selv ha følt hvis dere var den "vellykkede"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten kommentar: man kan ikke gi bort hva som helst i levende live - ikke til arvinger. Dersom det feks. er pengegaver på over 10.000kr i løpet av ett år skal det meldes som forskudd på arv. Det som den ene har fått i forskudd på arv vil bli trukket fra når endelig arveoppgjør etter foreldrenes død blir gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Slik jeg ser det, og hvis jeg hadde vært den "rike" søsteren hadde jeg latt min mor hjulpet min søster så mye hun ville.

Jeg har det jeg trenger så hvorfor skal ikke min mor få hjelpe søsteren min? Men det er jo slik jeg ser det.

Også når det gjelder arv, er jeg ganske klar at jeg ikke tenker på det før den dagen mine foreldre faktsik dør. Selvfølgelig har jeg ikke godtatt at det har gitt bort hus og hjem, men å hjelpe økonomisk får de velge selv om de ønsker å gi bort.

Men her kommer jo en del lover inn, men foruten dem så må det bli opp til hver enkel part.

Selvfølgelig skal ikke den som jobbet hardt i oppveksten straffes, men tror du egentlig at hun føler seg straffet, for om deres felles foreldre hjelper andre søster i nød?

Tror kanskje de det angår bør passe seg selv, og si i fra hvis det er noe som ikke føles rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nicoline

Jeg er helt uenig - man skal ikke gjøre forskjell uansett. Denne moren kommer til å angre det for resten av livet dersom hun faktisk gir penger til den ene og ikke til den andre. Vet at det er fullt lovlig - men samtidig fullstendig umoralsk. Jeg tilhører selv en familie hvor slikt har foregått i alle år - ingen i familien snakker sammen - de går ikke i begravelser når folk dør - ene og alene på grunn av penger - altså forskjellsbehandling.

Hvis dere vil ha bråk og uvennskap - versågod - da er det måten å gjøre det på.

Dersom man vil ha ro og vennskap så gjør man ikke forskjell på barna sine. For min egen del så fatter jeg ikke at foreldre kan gi til den ene og ikke til den andre - selvom det virker som om den ene trenger det mer enn den andre - det har overhodet ingenting med saken å gjøre !!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjør mora akkurat hva hun vil med sine penger mens hun er i live da.

det er ikke det som er poenget i diskusjonen..

poenget her er hva du synes man bør gjøre

personlig er jeg tilhenger av fullstendig lik deling av arv mellom søsken.. det tror jeg fungerer best i de aller, aller fleste tilfeller

både jeg og min kjære har søsken som har mottatt 20-30 000 i faser av livet der de har hatt hjelp for de.. dette er noe vi ikke har noe problem med å godta.. hadde det derimot dreid seg om betydelig større summer, hadde vi nok reagert noe annerledes..

alle voksne mennesker er i utgangspunktet ansvarlig for sin egen økonomi og sine egene valg. i tillegg har vi i Norge velferdsordninger som skal ta seg av de som av en eller annen grunn ikke klarer dette

jeg ser derfor ingen grunn til at foreldre skulle føle noen grunn til å forskjellsbehandle voksne barn økonomisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Finnes det ikke noen regler om at arvelater kan bestemme at han vil avkorte arven til den som har mottatt gave(arv) før han dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I utgangspunktet skal barn arve 2/3 av sine foreldre, begrenset oppad til 1 mill hver? og det skal deles likt. Hvis det ikke er andre som har krav på arv, og det ikke er testamente, får vel barna 50% hver. Hvis det er skrevet/registrert forskudd på arv til den ene, mener jeg det vil da forkortes i sluttoppgjøret, slik at det jevnes ut.

Utenfor det, så er jeg tilhenger av at foreldre selv disponerer sine penger i levende live innen rimelighetens grenser. Hvis de ønsker å hjelpe et barn som trenger hjelp, så er det deres valg. Det er da samtidig deres oppgave å følge med at gaver ikke skaper uvennskap. Den rike datteren har sannsynligvis mer penger enn mor, så hun vil neppe at mor skal gi vekk av sitt til henne. Dette har stadig vært et tema i min familie, og alle er inneforstått med at penger som mine foreldre tjener er det de som disponerer. Jeg har full tillit til at de gjør gode og rettferdige valg.

En annen ting som slo meg, hvorfor ble døttrene så forskjellige? Min far har uttrykt at med det første barnet, så legger man lista høyt og vil så mye, følger opp i høy grad. Med det andre barnet senkes lista en del, og med det tredje barnet så er det liksom ikke så nøye, de vokser da opp og har det fint. Kanskje derfor lillemor i tråden dro på med så mye tull? Kanskje foreldrene ikke plantet like mye ambisjoner i henne fra barnsben av? Det kan jo hende at moren er litt klar over dette, og derfor tar igjen med å hjelpe henne nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ja om søstra har så høy inntekt som beskrevet, det sier da ingenting om hennes økonomi ellers.

Mange lever etter det de tjener. Mulig hun trenger like mye.

Kjenner folk som tjener to mill, men har like dårlig/god økonomi som meg med 300.000

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjør mora akkurat hva hun vil med sine penger mens hun er i live da.

Det er flere grunner til å svare at du tar feil der.

1) Sitter hun i uskiftet bo, så forvalter hun faktisk penger som er andre sine. Og da bør hun forvalte dem slik at de som egentlig eier pengene ikke blir misfornøyde (alle foruten barn, kan kreve skifte dersom slikt skjer tror jeg).

2) Hun kan bruke pengene sine som hun vil på andre enn arvingene. Så snart hun gir noe til arvingene så er det å regne som forskudd på arv. Hva som gjøres under bordet kan hun gjøre som hun vil med, men det må bli under bordet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Ja om søstra har så høy inntekt som beskrevet, det sier da ingenting om hennes økonomi ellers.

Mange lever etter det de tjener. Mulig hun trenger like mye.

Kjenner folk som tjener to mill, men har like dårlig/god økonomi som meg med 300.000

Har de problemer med å betale regningene med nesten to mill inn i året, så har de ikke dårlig økonomi, men dårlig (manglende) økonomisk styring. Det er himmelvid forskjell på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

Det er flere grunner til å svare at du tar feil der.

1) Sitter hun i uskiftet bo, så forvalter hun faktisk penger som er andre sine. Og da bør hun forvalte dem slik at de som egentlig eier pengene ikke blir misfornøyde (alle foruten barn, kan kreve skifte dersom slikt skjer tror jeg).

2) Hun kan bruke pengene sine som hun vil på andre enn arvingene. Så snart hun gir noe til arvingene så er det å regne som forskudd på arv. Hva som gjøres under bordet kan hun gjøre som hun vil med, men det må bli under bordet!

Det forblir det sikkert også, tror du ikke det da? :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gaver kan man gi til hvem man vil, såfremt man ikke gir dyre gaver på dødsleiet. Arv skal forøvrig alltid deles likt mellom barn, opptil et visst beløp. Ut over dette kan man bestemme selv ved bruk av testament.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gaver kan man gi til hvem man vil, såfremt man ikke gir dyre gaver på dødsleiet. Arv skal forøvrig alltid deles likt mellom barn, opptil et visst beløp. Ut over dette kan man bestemme selv ved bruk av testament.

Det er ikke den informasjonen vi har fått verken av skatterådgivere eller likningskontoret/skattefogden. Det er heller ikke den informasjonen som står på vedlegget til skjemaet man sender for "melding om gave".

Jeg orker ikke finne det frem nå, men det ligger lett tilgjengelig på nett (www.skattetaten.no tror jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...