Jeg tror jeg er forelsket i bestevennen min.

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært i en datingfase på over 4 måneder der ingenting virket sikkert, som en emosjonell berg og dalbane der jeg en dag var i skyene og den andre dagen var usikker på om han følte i nærheten av det samme som meg og jeg følte at vi ikke gikk fremover. Det virket som om det alltid var meg som måtte ta initiativet til alt, han viste meg heller aldri at jeg var mer spesiell enn andre jenter enda han sa mye søtt til meg. Det kunne gå flere dager uten et ord fra han, han virket å 'glemme' meg...imens satt jeg hjemme og tenkte over om han hadde glemt meg, funnet en annen...hva skjedde? Plutselig er han der igjen, som om ingenting skjedde og har meg rundt lillefingeren igjen. Fordi jeg var så blindt forelsket. Og så er han plutselig borte eller fraværende igjen. Han kommer og går som det passer han og jeg klarer ikke å skjønne hva han vil av meg? På det verste hadde jeg en god venn ved min side, som jeg aldri har sett på mer enn en venn, men som jeg har fått åpnet øynene for og sett at han er så fantastisk at han jeg var langflat etter blekner i forhold. Det er helt rart at jeg ikke har sett på han slik før..Han ga meg alt en bør gi personer som man bryr seg om: han var rundt meg, passet på meg, og på den måten minte meg på hvordan en behandler mennesker som man virkelig bryr seg om, istedenfor å si at man bryr seg men vise noe helt annet. Det er helt rart å se på han mer enn bare en venn etter å ha vært bestevenner i snart 3 år nå, men herregud, han er helt fantastisk. Og jeg er helt ferdig med han andre...

[Gjest Heyya]

Det er jo hyggelig at du har funnet ut av dine følelser. Har du tenkt til å fortelle bestevennenen din dette? I så fall får jeg håpe at han kanskje føler litt av det samme, slik at dere kan starte noe fint sammen. Men om han ikke har snev av annet enn vennskapelige følelser burde du være litt var med å fortelle det. Jeg syns du absolutt burde si det til han, men pass på at du ikke overrumpler han med forelskelsesord så du skremmer ham vekk. Da kan du miste både forelskelsen og bestevennen din. Ønsker deg lykke til med fine fanstastiske følelser

[Cuddlegirl]

Fortell han det!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt å si at jeg er forelsket for jeg vet enda ikke om jeg virkelig er det eller om jeg bare er bettatt. Men han vet nå at jeg har mer enn bare vennefølelser. Og dt er gjengjeldt Det føles herlig Gleder meg allerede til å se han igjen

-TS

[Pawn Hearts]

Enig med Heyya. Er du uforsiktig, risikerer du å miste bestevennen din. Men du kan alltids si at du er helt over han du hadde noe på gang med (da vil han vite at du er ledig – men du har kanskje sagt det alt?). Og kanskje også at du synes han er et bedre og finere menneske enn han du opprinnelig var interessert i.

Det er vanskelig å gi råd når man ikke kjenner personene som er innblandet. Er følelsene dine gjengjeldt, vil jeg tro det blir dere uansett. Jeg krysser fingrene for dere.

EDIT: TS, du postet mens jeg skrev innlegget mitt. Når du vet det er gjengjeldt, har du vel ikke noe å tape på å være litt mer direkte enn det jeg foreslo.

Endret 21. mars 2012 av Pawn Hearts

[AnonymBruker]

Noen forslag til hva jeg skal si til han andre når han plutselig dukker opp igjen?

-TS

[Pawn Hearts]

Noen forslag til hva jeg skal si til han andre når han plutselig dukker opp igjen?

-TS

Hva med rett og slett å være ærlig og si at du er blitt forelsket i en annen? Hvis han spør hvorfor, så har du jo svarene i det første innlegget ditt, men prøv for all del å såre ham så lite som overhode mulig. For alt du vet er han mer knyttet til deg enn det han har vist.

[AnonymBruker]

Hva med rett og slett å være ærlig og si at du er blitt forelsket i en annen? Hvis han spør hvorfor, så har du jo svarene i det første innlegget ditt, men prøv for all del å såre ham så lite som overhode mulig. For alt du vet er han mer knyttet til deg enn det han har vist.

Det tror jeg ikke at han er, det er ting han gjør (eller rettere sagt; ting han ikke gjør) som viser at jeg ikke er så spesiell enn hvilken som helst annen jente i hans øyne. Man lar ikke en person man bryr seg om og som man anser som spesiell sitte og vente i uvissthet, eller gå flere dager uten å gi lyd etter flere måneders dating, og hele tiden føle at noe 'mangler' der. Jo, det som mangler er hans interesse. Hadde vi datet i en uke hadde jeg ikke reagert slik, men det har gått over 4 måneder der vi har overnattet hos hverandre, møtt flere av hverandres venner og lignende.

Jeg lever i den oppfatning at de som virkelig er interessert viser det. Til og med de jeg anså som sjenerte han klart å vise det, så det er ingen unnskyldninger. Jeg snakker ikke om roser på døren, spandere middag hele tiden, overøse meg med SMS hver bidige dag, men små ting som viser at han bryr seg, er der for meg og vil ha meg. Og det er det bestevennen min har gjort...hele veien. Jeg så det bare ikke før nå hvor heldig jeg er som har han.

[Pawn Hearts]

Jeg leser stadig vekk tråder her på KG hvor TS i senere innlegg viser at problemet er mye verre enn det man får inntrykk av i hovedinnlegget. Her er det stikk motsatt: Du vil bryte med en fyr som ikke bryr seg om deg for å bli sammen med en annen som du liker mye bedre og i tillegg gjengjelder følelsene dine. Jeg tror du vet hva du skal gjøre. Men husk å holde oss oppdatert!

[Gjest *Maja*]

Venninnen min ble forelsket i sin beste venn. De har i dag en nydelig datter og er like forelsket