Hvor ofte gråter du? Hva er vanlig?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd skikkelig mye drit, utenkelig mye drit, mye mer enn mine venninner, men likevel gråter de veldig ofte i forhold til meg. Jeg tror jeg gråter kanskeje 1 gang i måneden eller annehver måned, ganske sjelden i allefall. Men når jeg først starter å gråte, så tømmer jeg meg skikkelig også, kan gråte lenge da..

Ellers har jeg liksom ikke behov for å gråte, blir fort mer lei meg, deppa enn akutt gråte-lei meg liksom.

Hva med dere?

[challenger]

Jeg er sånn at jeg ytterst sjelden gråter foran folk, jeg er litt sånn "stoneface" når det kommer til begravelser osv. Vil ikke at andre skal se at jeg har det vondt..

Men igjen er jeg den som strigråter til triste eller søte filmer osv. Og jeg gråter når jeg krangler med folk.

[AnonymBruker]

Det er så individuelt hvordan man gråter og hvor ofte man gjør det; noen tømmer seg i ny og ned slik du sier du gjør, mens andre gråter ofte. Jeg pleide å "tømme meg" før jeg og, men i de senere år har jeg opplevd mye vondt og da gråter jeg ofte. Jeg har nylig fått kreft og gjennomgått mye ang. dette, samtidig som samboeren min løy til meg om noe helt unødvendig for så og klandre meg for det etterpå. (Dette løste seg heldigvis). Ellers gråter jeg stadig når jeg føler meg litt sviktet, av mine venninner for eks. som ikke en gang stilte opp for meg gjennom kreftoperasjonen. Så roet det seg lenge, jeg gråt kanskje annenhver mnd. Helt til nå; svigermor trakasserer meg, partneren min bruker mye tid på jobb, kreften er blusset opp igjen og jeg føler meg generelt alene i livet. Men det er viktig å tenke på at ting blir bedre. Ellers gråter jeg med på en trist film, eller gledestårer når andre opplever noe fantastisk og øyeblikket er til å gråte av, av ren glede

[AnonymBruker]

Ganske ofte. Jeg gråter av å se på the Voice liksom... Men der er jo forskjell på triste og glade tårer.

[sequin]

Jeg var som deg før, men etter at jeg har gått til psykolog har jeg fått mer "kontakt" med grininga mi, her om dagen gråt jeg av Hotel Cæsar...

Gråt og lo av meg selv om hverandre

[AnonymBruker]

Det er så individuelt hvordan man gråter og hvor ofte man gjør det; noen tømmer seg i ny og ned slik du sier du gjør, mens andre gråter ofte. Jeg pleide å "tømme meg" før jeg og, men i de senere år har jeg opplevd mye vondt og da gråter jeg ofte. Jeg har nylig fått kreft og gjennomgått mye ang. dette, samtidig som samboeren min løy til meg om noe helt unødvendig for så og klandre meg for det etterpå. (Dette løste seg heldigvis). Ellers gråter jeg stadig når jeg føler meg litt sviktet, av mine venninner for eks. som ikke en gang stilte opp for meg gjennom kreftoperasjonen. Så roet det seg lenge, jeg gråt kanskje annenhver mnd. Helt til nå; svigermor trakasserer meg, partneren min bruker mye tid på jobb, kreften er blusset opp igjen og jeg føler meg generelt alene i livet. Men det er viktig å tenke på at ting blir bedre. Ellers gråter jeg med på en trist film, eller gledestårer når andre opplever noe fantastisk og øyeblikket er til å gråte av, av ren glede

Fikk så utrolig vondt av deg Hvis jeg var deg, hadde jeg grått hele tiden.. Du har gått gjennom veldig mye påkjenninger, og ting kom gjerne på en annen her.

ts.

[Silfen]

Sier som Dagfinn Lyngbø; etter jeg fikk barn så griner jeg til Ekstrem oppussing.

Det er vel egentlig bare sånt, stort sett. Bortsett fra sist jeg gikk gravid, for da gikk hele verden mot meg og da var jeg litt i sippemodus, hehe.

[AnonymBruker]

Jeg har levd et trist liv med masse motgang. Før gråt jeg masse, sikkert omtrent hver dag. Nå gråter jeg så og si aldri, jeg har blitt hard av all motgang og tristhet tror jeg. Jeg gråter omtrent kun når jeg blir rørt av andres omtanke for hverandre og når dyr blir dårlig behandlet. ...og så gråter jeg når barn ikke føler seg trygge hjemme sammen foresatte

[Meridian]

Jeg pleier å gråte nesten hver kveld/natt når jeg legger meg. Har gjort det så lenge jeg kan huske. Kanskje siden jeg var 12?

Ellers gråter jeg ved ting som rører meg, som bryllup, begravelse, filmer, hendelser ...

Jeg pleier å holde igjen gråten offentlig, men når jeg er privat tør jeg å gråte.

Jeg har to venninner som gråter nesten like ofte som meg, men jeg har aldri sett det.

[-Ishtar-]

Hos meg er det som regel noe som bygger seg opp over tid. Kanskje gråter jeg av slit eller frustrasjon sånn en gang i måneden, rett og slett fordi jeg er lei eller endelig klarer å slippe ut det som har bygd seg opp. Jeg kan gråte av filmer, men da skal de være ganske bra. Eller gråter jeg vel mest i forbindelse med krangling, for jeg takler ikke det å ha vond stemning med dem jeg er glad i.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg gråter så godt som aldri av ting som skjer i livet mitt eller går utover meg, men jeg er super lettrørt når det kommer til fine ting jeg ser på TV eller som hender andre

[Cata]

Jeg gråter stort sett når jeg blir skikkelig sint/frustrert eller skikkelig skremt. Dermed kan det gå månedsvis mellom hver gang.

[Hecubaa]

Det er sjelden jeg setter meg ned og virkelig hulker høylytt, men nesten hver eneste dag så er det noe i nyhetene som får meg til å sippe..

[AnonymBruker]

Ca. 3-7 ganger i uka. Det går litt opp og ned. Av og til går jeg en uke med rødsprengte øyne pga. gråting hele natten, av og til kan jeg gå en uke uten å gråte i det hele tatt. Men som regel er det altså ca. 3-7 ganger i uka. Jeg synes det er mye, for jeg sliter meg selv ut. Det er ikke snakk om noen tårer og så er det over, det er snakk om skikkelig hysterisk gråting som slår meg helt ut.

[AnonymBruker]

Jeg pleier å gråte nesten hver kveld/natt når jeg legger meg. Har gjort det så lenge jeg kan huske. Kanskje siden jeg var 12?

Ellers gråter jeg ved ting som rører meg, som bryllup, begravelse, filmer, hendelser ...

Jeg pleier å holde igjen gråten offentlig, men når jeg er privat tør jeg å gråte.

Jeg har to venninner som gråter nesten like ofte som meg, men jeg har aldri sett det.

Kan jeg spørre hvorfor du gråter hver kveld? Jeg gråter om kveldene hvis jeg er trist, heldigvis er det ikke så ofte...

[K.B.E]

Det er veldig forskjellig. Denne siste måneden har jeg grått tre ganger som jeg kan huske.

[sophiaM]

Ettersom jeg blir mer følsom rundt mensperiodene, altså en gang i mnd, hender det at jeg lettere tyr til tårene når jeg får mensen. Da kan jeg plutselig føle at livet mitt er utrolig trist, at jeg har for mye å gjøre og at alle er imot meg. Det skal visst ikke være lett å være kvinne.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen mann og har gråtet en gang (hvis en ser vekk fra barneårene da). Det var etter at dama tok barnet vårt og flyttet 50 mil vekk. Nå er det noen år siden, men jeg kan huske det godt.

[Gjest Raindrops]

Jeg gråter en del rundt mensperioden, jeg er sånn som ikke blir sint under mensen, jeg blir bare utroolig lei meg :gjeiper:

Ellers så gråter jeg bare til filmer, musikk og bøker. Det synes jeg faktisk er litt godt

Men det finnes jo unntak. Jeg har hatt perioder der jeg bokstavelig talt er på gråten både natt og dag, og det strekker seg gjerne over flere dager. Men det er i perioder der jeg rett og slett er dypt deprimert, og det har ikke skjedd på lenge nå.

[Gjest O___o]

Å gråte blir oftere sett som et sunnhetstegn enn sykelig hvis du tenker rent psykologisk.

Enkelte mennesker som går i terapi må "lære seg å gråte", for å kunne være i kontakt med eget følelsesliv

og ikke distansere seg fra det.

For en del fungerer jo gråt som en måte å få "ting ut av systemet".

Jeg tror at gråt ofte er kulturelt og miljømessig betinget.

Hvis man vokser opp i et samfunn/familie hvor å gråte/vise 'negative følelser' er skambelagt - vel så får man et skamforhold til det. dersom man vokser opp i et samfunn/familie hvor det er ok og anses som naturlig -så får man kanskje et bedre forhold til det å vise følelser.