Må bruden holde tale eller synge sang?

[Crissy1986]

Jeg har veldig lyst til å si noen ord til min kjære, men jeg liker heller ikke all oppmerksomheten, så spørs om jeg tør!

[AnonymBruker]

Man må ikke holde tale, men jeg hadde reagert dersom bruden ikke gjorde noe for brudgommen i det hele tatt. Det samme gjelder forsåvidt brudgommen og alle andre som er forventet å si noe - hvis det ødelegger dagen at man gruer seg bør det ikke være noe press, men noe må det da være mulig å finne på for å hedre partneren.

Hva med å gifte seg med ham?

[Athene]

Hva med å gifte seg med ham?

Det handler også om å utrykke sin hengivenhet og kjærlighet på en direkte måte. Jeg synes det er en fin, og viktig, del av en så stor dag at både brudgom og brud gir en gave til den andre på denne måten. Jeg hadde vært kjempeskuffet om mannen ikke sa noen ord til meg.

[AnonymBruker]

Det handler også om å utrykke sin hengivenhet og kjærlighet på en direkte måte. Jeg synes det er en fin, og viktig, del av en så stor dag at både brudgom og brud gir en gave til den andre på denne måten. Jeg hadde vært kjempeskuffet om mannen ikke sa noen ord til meg.

Det å uttrykke sin hengivenhet og kjærlighet kan man jo ta på privaten. Nå er det jo mye mer forventet at mannen skal si noe, men jeg ville aldri forlangt det. Jeg ville ikke en gang tenkt tanken på å holde noen tale selv.

[stineduracell]

Enig at man kan ta slikt på privaten. Er ikke det jeg eventuelt skal si som skremmer meg å si, eller å fortelle det jeg føler foran de andre, det er bare rett og slett det at jeg ikke liker å stå foran en folkemengde i det hele tatt.

Er ikke lett å dikte en sang som skal høres naturlig og fra hjerte, når det å skrive en sang i det hele tatt er en unaturlig ting for meg i det hele tatt Kunne aldri falt meg inn å skrive et dikt for han heller, fordi det ikke er oss. Skulle selvfølgelig ønske jeg klarte å si noen ord, men når det bare kommer til å bli at jeg gruer meg så er det ikke noe gøy heller, dessuten kan det bli halvhjertet av den grunn.

Jeg gleder meg veldig til å gifte meg, men for å være ærlig, så liker jeg ikke den type oppmerksomhet heller. Dette skal selvfølgelig gå helt bra, men er spesielt dette med å snakke foran alle mens de ser på meg som jeg syns er ubehagelig. Er enda veldig ung, og ikke vandt til det å snakke foran andre. Er heller ikke den mest utadvendte som mange ungdommer er

[Athene]

Det å uttrykke sin hengivenhet og kjærlighet kan man jo ta på privaten. Nå er det jo mye mer forventet at mannen skal si noe, men jeg ville aldri forlangt det. Jeg ville ikke en gang tenkt tanken på å holde noen tale selv.

Som jeg skriver over - jeg mener ikke det må være en tale. Men å uttrykke sin hengivenhet ovenfor andre er en utrolig fin ting. Det å høre mannen stå foran 100 mennesker å si hvor glad han er i meg, i hvilke situasjoner jeg har støttet han, hvor langt han ville gå for meg, er en av mitt livs beste øyeblikk. Og mannen har videoen med min tale på PCen, og sier han ofte ser på den når han trenger en opptur, fordi det er noe av det mest rørende og morsomste han har hørt.

Jeg er vel ikke helt nøytral her, da jeg og mannen opplevde hverandres taler som en veldig viktig del av dagen. Så som jeg skriver over, jeg stor forståelse for at dette ikke passer for alle. Men dersom man våger trur jeg det vil gi et veldig minneverdig øyeblikk.

[Anglofil]

Mannen sier også det samme, at han ble veldig rørt av min tale. Selv ble jeg egentlig rørt over at min mann i det hele tatt klarte å gjennomføre bryllup på den måten han gjorde. Spesielt fordi han har en sykdom som man ikke kan se, men som gjør det vanskelig for ham i sosiale settinger. Hjertet mitt svulmet da jeg så at han sto der oppe ved viglser og ventet på meg, tror han ble like stolt av seg selv som jeg var av ham. Sånn sett trengte han i grunn ikke å si noe som helst, ikke engang sang hadde han trengt å lage.

Mvh Yvonne

Endret 21. mars 2012 av Yvonne

[Gjest navnelapp]

Enig at man kan ta slikt på privaten. Er ikke det jeg eventuelt skal si som skremmer meg å si, eller å fortelle det jeg føler foran de andre, det er bare rett og slett det at jeg ikke liker å stå foran en folkemengde i det hele tatt.

Er ikke lett å dikte en sang som skal høres naturlig og fra hjerte, når det å skrive en sang i det hele tatt er en unaturlig ting for meg i det hele tatt Kunne aldri falt meg inn å skrive et dikt for han heller, fordi det ikke er oss. Skulle selvfølgelig ønske jeg klarte å si noen ord, men når det bare kommer til å bli at jeg gruer meg så er det ikke noe gøy heller, dessuten kan det bli halvhjertet av den grunn.

Jeg gleder meg veldig til å gifte meg, men for å være ærlig, så liker jeg ikke den type oppmerksomhet heller. Dette skal selvfølgelig gå helt bra, men er spesielt dette med å snakke foran alle mens de ser på meg som jeg syns er ubehagelig. Er enda veldig ung, og ikke vandt til det å snakke foran andre. Er heller ikke den mest utadvendte som mange ungdommer er

Dette er jo greitt, men eg tenker også at sjølv om ein blir raud og stressa så kan ein av og til ha godt av å utfordre angstane sine litt. Det er ikkje sikkert at bryllupet er rette høvet, men generelt er det ein stor seier å faktisk kunne ta ordet i ei forsamling, å framføre ein bodskap eller å presentere noko. Det er noko fleire burde øve på, i staden for å tenke at det går berre ikkje. Når ein har gjort det nokre gongar går det lettare, og ein kan våge seg på større forsamlingar og lengre presentasjonar. Eg jobbar saman med folk som har vore døden nær og stotra seg igjennom noko dei første gongane, men som med å prøve fleire gongar framfor oss kolleganene no kan halde presentasjonar for heile avdelinga, eller med eksterne til stades. Det er ein stor seier, og gjer livet mykje enklare. Du kan som regel mykje meir enn du trur du kan.

[Gjest BettyBoop]

Jeg skal gifte meg i august, og har utrolig angst for å stå foran folk. Er klar over at dette stort sett er folk jeg kjenner, men uansett kjenner jeg at jeg virkelig gruer meg til dette. I følge tidligere tradisjoner har ikke bruden holdt tale, og jeg vet at dette er mer vanlig nå. Det som er, er at jeg får helt vondt inni meg. Det samme gjelder en sang. Det er liksom ikke noe bedre å synge en sang foran alle enn å holde en tale.. Kommer folk til å syns jeg er helt teit hvis jeg velger å ikke gjøre noen av delene?

Jeg mener at siden det er brudeparets dag så er det jo andre som skal synge og holde tale for dem, men det er nå min mening.

[Rainbow]

Vi blir to bruder, så vi må vel krangle om hvem som skal få slippe å holde tale! :gjeiper:

Har aldri opplevd at bruden har sagt noe, så det trenger du helt sikkert ikke. Er ikke noe vits å få det store øyeblikket ødelagt av talenerver!

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse folkene som må ta alt med følelser på privaten. Jeg takler ikke å vise følelser som viser mitt indre foran alle disse menneskene. Det sier jeg gjerne til ham selv, men da bare når vi to er sammen.

Jeg føler meg fort blottlagt, og vil ikke ha følelse at jeg bør, eller at det er dårlig å ikke gjøre noe for å "hedre" partneren. Heldigvis er vi like på dette. Ingen av oss vil holde tale til hverandre.

Man MÅ ingenting - gjør det som føles OK.

[Amens]

Jeg skal ikke hole tale når jeg er brud i August. Jeg har heller ikke vert i bryllup der bruden har holdt tale. I ett bryllup jeg var i, så hadde bruden laget en video der lydsporet fra sanger de begge likte og henne som dro litt rundt på steder de hadde fine minner sammen. Det synes jeg var ganske fint^_^

Jeg er av den tyen som synes at taler skal være korte og morsomme. Lange sippete taler er noe at det kleineste jeg vet.

[kaprifolen]

Har bare vært i ett bryllup hvor bruden ikke sa noe, men der hadde hun skrevet sang til brudgommen.

Selv mener jeg at man ikke MÅ, men hadde det ikke vært hyggelig å gjøre noe for å uttrykke hva du elsker ved brudgommen?

Endret 27. mars 2012 av kaprifolen

[stineduracell]

Har bare vært i ett bryllup hvor bruden ikke sa noe, men der hadde hun skrevet sang til brudgommen.

Selv mener jeg at man ikke MÅ, men hadde det ikke vært hyggelig å gjøre noe for å uttrykke hva du elsker ved brudgommen?

Holer det ikke at jeg uttrykker det for han hver eneste dag? er ikke det å si noe om følelsene mine og det som jeg er redd for, men liker ikke å stå foran folk å snakke uansett hvem det er. Enten det er familie, på jobb eller blandt venner. Er ikke beskjeden og kan absolutt snakke for meg, men spesielt det når alle ser på meg og jeg er midtpunktet er skikkelig ekkelt for meg. Er enda veldig ung og har sikkert ikke lært meg å bite tennene sammen og bare gjøre det