kroppen regulerer seg selv

[AnonymBruker]

Hei!

Noe jeg aldri har forstått med på er hvordan spising kan bli så vanskelig for så mange.

Det jeg sliter med å skjønne er hvorfor ikke flere kjenner på kroppen og psyken hva det er de er sultne på og hvilken type mat som stiller "suget", om jeg kan kalle det det. For eksempel har jeg aldri lyst på kun raske karbohydrater når jeg er normalt sulten, jeg må ha eksempelvis brødskiver, middag, frokost eller lignende før jeg kan spise søtt. Jeg er glad i sjokolade, men jeg kan ikke starte dagen med det om jeg skal jobbe. I helgene, når jeg vet jeg ikke trenger stabil energi, kan jeg derimot godt finne på å spise søtt når jeg står opp. Men jeg vet jo også at jeg blir slappere av det. I situasjoner hvor man presser seg er raske karbs noe annet, energidrikk er jo for eksempel veldig bra under langkjøring.

Sånn tror jeg kroppen regulerer selv hva man trenger av fett, proteiner og karbo. Et annet eksempel: jeg liker mat med et relativt høyt fettinnhold (ca 30 prosent, min mor var svært opptatt av å spise fettfattig kost), noe som ga seg utslag i jeg selv påvirket fettinnholdet i maten uten å være bevisst på hva jeg gjorde. Da jeg ennå var barn og bodde hjemme, valgte jeg fete påleggssorter, brukte majones til spekemat osv.

Jeg tror mange mangler kontakt med seg selv. Hadde man kjent etter hvordan maten påvirket en eller slappet mer av i forhold til rigide regler om energifordeling tror jeg mange hadde spist på en helt annene måte. Man spiser jo det man liker og det man liker er jo det som gir en god følelse. Eller hva?

[Gjest Rosaleen]

Så synd at ikke alle er som deg, da

Hadde det vært så enkelt som du skal ha det til, hadde ikke overvektige mennesker eksistert. Du må skjønne at ikke alle har den samme kroppen som deg. Ikke alle har like sterk sult- og metthetsfølelse. Verden er ikke svart/hvitt.

Alle vet jo hva som er sunt og usunt, det betyr ikke at det er lett å gjennomføre i praksis.

Skal du si det samme til alkoholikere? Narkomane? Selvskadere? Alle disse gruppene vet at de gjør noe som ikke er bra for kroppen deres. Men det er psykisk. Å få skikk på det psykiske er ikke like lett som å knipse med fingeren.

[AnonymBruker]

Dessverre er det ikke like lett for alle. Alle kropper er forskjellig.

Jeg tror også man må være i harmoni med seg selv for å kjenne og legge merke til hvilke signaler den sender. Det er det veldig mange som ikke er. For min del har jeg som 25-åring klart å ta et oppgjør med ting som skjedde i oppveksten, og endelig klarer jeg å kjenne på kroppens signaler. Den manglende harmonien har gjort at jeg har spist helt feil, men endelig spiser jeg riktig, tror jeg. I alle fall mindre feil.

Det psykiske ødelegger for meg, og jeg er ikke den eneste. SYnes rett og slett du har en litt ovenfra og ned-holdning, TS. Alle er ikke som deg, noe du åpenbart ikke skjønner.